Kapittel 1.2En populasjon i endring og behov for kompetanse

Befolkningen lever stadig lenger og den generelle helsen er god. Dette er et resultat av velferdssamfunnets utvikling, store medisinske framskritt og langsiktig folkehelsearbeid. Med dette vil både antallet og andelen eldre i befolkningen øke fremover (SSB). Økte leveår innebærer i tillegg til funksjonsfriske leveår også leveår preget av sykdom og funksjonsnedsettelse, og derfor behov for kommunale helse- og omsorgstjenester.

Som følge av omstillingsarbeid og flere reformer, blant annet samhandlingsreformen, har kommunene også fått nye brukergrupper og mer faglig krevende oppgaver. Pasienter skrives tidligere ut fra spesialisthelsetjenesten for videre behandling og oppfølging i kommunen. Mange sykdommer og kirurgiske inngrep som tidligere krevde lang liggetid på sykehus, følges nå opp poliklinisk. Pasientene er dermed under kommunenes ansvar i en større andel av tiden; enten hjemme eller i en helse- og omsorgsinstitusjon. Det skjer også en gradvis vridning fra institusjon til hjemmebasert omsorg, og institusjonstjenestene blir i større grad brukt i siste fase av livet. I figur 1 kan man se at andel med omfattende bistandsbehov for langtidsopphold i institusjon og hjemmetjenesten har økt betydelig siden 2011.

Tilstrekkelig tilgang på helsepersonell og kompetanse er avgjørende for å skape gode helse- og omsorgstjenester, slik det er beskrevet blant annet i Meld. St. 7 (2019-2020) Nasjonal helse- og sykehusplan (2020-2023) (NHSP). I KS' arbeidsgivermonitor 2021 beskrives en situasjon hvor antallet årsverk innen de kommunale helse- og omsorgstjenestene må økes betydelig de neste ti årene for å opprettholde dagens nivå på tjenestene. Framskrivingene KS har gjort estimerer at det er et behov for ca. 45.600 flere årsverk i 2031 enn i dag. Samtidig opplever mange kommuner allerede nå store utfordringer med å rekruttere enkelte yrkesgrupper og det gjelder særlig sykepleiere og leger. Hele 86 prosent av de spurte kommunene mener det var meget store eller ganske store utfordringer med å rekruttere sykepleiere i 2021, som er en økning på ti prosentpoeng fra 2019. Både SSBs framskrivninger i Helsemod[1] og NAVs bedriftsundersøkelse[2] beskriver og omtaler de samme rekrutteringsutfordringene. 

Veksten i årsverk har vært noe høyere enn veksten i brukere/tjenestemottakere av omsorgstjenester fra 0,54 årsverk per bruker i 2016, mot 0,58 årsverk i 2020 [3]. Dette målet tar ikke høyde for den betydelige økningen i bistandsbehov. Forholdet mellom årsverk og brukere er nok derfor lavere og mer alvorlig enn hva tallene indikerer, brukernes bistandsbehov tatt i betraktning. Samlet årsverksvekst tar heller ikke høyde for kompetansebehovet som også er av avgjørende betydning for kvaliteten i tjenestene og pasientsikkerheten.

Mottakernes bistandsbehov

Behovet for omfattende bistand er økende i de ulike omsorgstjenestene (figur 1). Dette medfører behov for flere ressurser og mer kompetanse. Særlig har beboere i sykehjem stort bistandsbehov, og andelen er økende. Størst prosentvis endring i omfattende bistandsbehov finner vi derimot blant brukere av de hjemmebaserte tjenestene, der økningen tilsvarer mer enn 8 prosentpoeng i løpet av de siste ti årene.

Utviklingen samlet sett kan på den annen side også indikere at det i dag er færre med begrenset bistandsbehov som innvilges tjenester både i hjemmet og i institusjon, og det bekymrer Helsedirektoratet at omsorgen og ansvaret for disse brukerne er forskjøvet fra et offentlig tjenestetilbud til privat omsorg. Tall fra SSB og Helsedirektoratet viser at pårørendes omsorg i og utenfor eget hjem tilsvarte 97.000 årsverk[4] i 2019.

Merknad til figur: figuren viser antall brukere per 31.12.

Mottakernes alder

De fleste mottakerne av omsorgstjenester er stadig over 80 år. Fra og med 80-årsalderen øker andelen som mottar omsorgstjenester betydelig. I alt 66 prosent i alderen 85-89 år og 96,3 prosent blant alle over 95 år mottok en eller flere omsorgstjenester i 2017[5]. 

Kommunene har fått mer omfattende ansvar for yngre pasienter med alvorlige sykdommer og funksjonsnedsettelser, og som igjen de siste årene har ført til en økning i antall yngre tjenestemottakere. Dette kommer frem av figur 2. Hele 27 prosent av mottakere av omsorgstjenester i 2020 var under 49 år, og representerer en økning på ca. 2 prosentpoeng bare de fem siste årene (figur 2). Ressursbruken per bruker under 67 år er beregnet å være dobbelt så høy som utgiften per eldre bruker[6] og denne utviklingen har derfor store konsekvenser for kompetanse- og personellplanlegging.

Nesten 50 prosent av alle over 90 år utvikler demenssykdom og er en av hovedårsakene til funksjonsnedsettelse, avhengighet og død blant eldre[7]. Det totale antallet personer med demens er estimert å stige betraktelig de neste tiårene, fra 101.188 i 2020 til nær 237.000 i 2050. Økt forekomst i befolkningen forklares med økt levealder generelt, og flere eldre i befolkningen. I tillegg lever personer med demens nå lenger med sykdommen[8]. Økt forekomst av demens i befolkningen vil skape store utfordringer for de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

Figur 2: Andelen mottakere av omsorgstjenester etter alderskategori, 2011-2020

Merknad til figur: figuren viser antall brukere i løpet av året.