SINTEF publiserte i desember 2020 en rapport om helsesykepleiere i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, på oppdrag fra Norsk sykepleierforbund. Vi vil her oppsummere noen sentrale poenger fra rapporten. Vi viser til rapporten for mer informasjon.
Utdanningskapasitet, undervisningspersonell og praksisplasser
Ifølge rapporten er det en utfordring å rekruttere kvalifisert undervisningspersonell som har helsesykepleierkompetanse, og det er forventet at mange blant dagens undervisningspersonell vil gå av med pensjon i løpet av de nærmeste ti årene. Kvalifisert undervisningspersonell er naturligvis svært viktig for utdanningskapasiteten.
Også tilgang på gode praksisplasser er en forutsetning for utdanningskapasiteten, og SINTEF peker på at dette er en utfordring for flere av studiestedene. SINTEF skriver at det er behov for bedre organisering og fordeling av praksisplasser, og tilstrekkelig antall praksisplasser.
Rekrutteringsutfordringer
Av 130 kommuner eller bydeler som hadde utlyst en helsesykepleierstilling siste tre år (av totalt 145 respondenter), hadde 68 prosent hatt problemer med å få besatt utlyste helsesykepleierstillinger med helsesykepleiere, altså omkring 88 kommuner.
SINTEF-rapporten beskriver også potensielle rekrutteringsutfordringer knyttet til et stort antall personell på helsesykepleierutdanningene som vil gå av med pensjon de neste årene.
Sykepleiere uten videreutdanning og med annen videreutdanning i helsesykepleierstillinger
89 prosent av helsesykepleierstillingene i helsestasjons- og skolehelsetjenesten er besatt av helsesykepleiere i respondentkommunene i SINTEFs undersøkelse. 3,6 prosent er besatt av sykepleiere med annen spesialisering og 5,3 prosent besatt av sykepleiere uten spesialisering. De alle fleste helsesykepleierstillingene er i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og andelene er omtrent like når det gjelder kommunene samlet sett (se figur 4.1 på side 18 i SINTEFs rapport).
Som det kom fram av kapittel 3.1, har det vært en stor økning i andre sykepleiere i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Helsedirektoratet er per nå ikke kjent med i hvilken grad det kan være sykepleiere som er ansatt i sykepleierstillinger heller enn som konstituert helsesykepleier, selv om kommunen i utgangspunktet har forsøkt å få tak i helsesykepleiere.
Arbeidsmengde
Undersøkelsen viser at mange helsesykepleiere vurderer at det er for lite ressurser eller stillinger til å dekke stadig flere eller mer omfattende oppgaver. Se figur 6.2 på side 34 i SINTEFs rapport for en oversikt over hvordan arbeidsmengden påvirker arbeidshverdagen og tilbudet som gis ifølge undersøkelsens respondenter, samt figur 6.3 på side 35 for en oversikt over hvilke oppgaver som prioriteres eller nedprioriteres.
Et stort arbeidspress er et gjentagende svar på hvorfor helsesykepleiere ikke ønsker å jobbe i helsestasjons- og skolehelsetjenesten resten av arbeidskarrieren eller er usikre på om de ønsker det.
Beregnet behov for helsesykepleierårsverk
SINTEF har beregnet behov for helsesykepleierårsverk ved å kombinere statistikk for fødte og barne- og ungdomspopulasjonen med normtall for bemanning. De beregnet det nasjonale behovet til 5 663 årsverk fordelt på følgende måte:
- 3 406 årsverk i helsestasjon 0 til 5 år
- 2 257 årsverk i skolehelsetjenesten
- 1 578 i barneskolen
- 348 i ungdomsskolen
- 331 i videregående skole
Se figur 3.1 på side 16 i SINTEFS rapport for en fordeling på fylker. SINTEF gjør også en beregning av underdekning, men de gjør det ved å sammenligne det beregnede behovet i 2019 med årsverk fra 2016. Ettersom det har vært en stor økning i årsverk i perioden (jf. kapittel 3.1, gir ikke dette et riktig bilde av situasjonen, men SINTEFs beregnede behov er totalt sett uansett langt høyere enn avtalte årsverk.
Direktoratet vil understreke at nye bemanningsverktøy tar over for de gamle normtallene. Bemanningsverktøyet er lansert for helsestasjon og arbeidet med verktøy for de ulike delene av skolehelsetjenesten er underveis (se omtale i kapittel 1.2).