Statsforvalterne (tidligere fylkesmennene) skal årlig gi en vurdering av kompetanse- og rekrutteringssituasjonen innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene i forbindelse med kompetanse- og innovasjonstilskuddet. Alle statsforvalterne har rapportert om utfordringer med kompetanse- og rekrutteringssituasjonen i kommunene når det gjelder sykepleiere, men det er bare noen av statsforvalterne som har nevnt helsesykepleiere eksplisitt.
Statsforvalterne rapporterer også i sine årsrapporter. I tildelingsbrevet for 2020 ble statsforvalterne bedt om å følge med på at kommunene har nødvendig dekning av helsesykepleiere, samt jordmødre, leger og fysioterapeuter, i helsestasjon- og skolehelsetjeneste, og gi en kortfattet vurdering av kompetanse- og rekrutteringssituasjonen i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. I årsrapportene for 2020 kommer det fram at flere statsforvaltere ikke har kunnet prioritere systematisk kartlegging av situasjonen i helsestasjons- og skolehelsetjenesten under covid-19-pandemien. Rapporteringskravet er videreført i tildelingsbrevet for 2021. Rapporteringene fra statsforvalterne vil bidra til at vi får en bedre oversikt over helsesykepleiersituasjonen i helsestasjon- og skolehelsetjenesten framover.
Vi vil her oppsummere vurderingene som omhandler helsesykepleiere i rapporteringene for kompetanse- og innovasjonstilskuddet for 2020 og 2021 og årsrapportene for 2020. En tilbakemelding som går igjen fra flere statsforvaltere, er utfordringer grunnet omdisponering av helsesykepleiere i 2020 forbindelse med covid-19-pandemien.
Statsforvalteren i Agder rapporterte om at søkere til helsesykepleiere[stillinger] i fylket ofte har manglet formell videreutdanning og at det i noen kommuner, som i Arendal, har vært en utfordring å rekruttere nok ferdigutdannede helsesykepleiere. De skriver at kommunene opplever at gode kandidater står årevis i opptakskø, mens stillinger som utlyses i Agder må besettes av sykepleiere uten videreutdanning i helsesykepleie, i vikariater.
Universitetet i Agder har startet arbeidet med å utvikle en masterutdanning, fra høsten 2022 (dette nye tilbudet er også omtalt i kapittel 2.1). Statsforvalteren og noen kommuner er med på å utvikle tilbudet, og blant annet gjøres det en kartlegging av behov for denne utdanningen i årene fremover i kommunene i Agder.
Statsforvalteren gjorde ikke noen systematisk kartlegging av dekning av ulike faggrupper i helsestasjons- og skolehelsetjeneste eller kartlegging av kompetanse- og rekrutteringssituasjonen i disse tjenestene i 2020. Statsforvalteren skrev at de gjennom møter med ledende helsesykepleiere og KOSTRA-tall er kjent med at dekningen i Agder er som i landet for øvrig eller noe høyere når det gjelder antall årsverk av helsesykepleiere (jf. figur 6 i dette notatet), jordmødre, leger og fysioterapeuter for innbyggere 0-20 år.
Statsforvalteren i Møre og Romsdal skrev at de på slutten av 2020 hadde en kartlegging av situasjonen gjennom året og status for helsestasjoner, skolehelsetjenesten og oppfølging av gravide og barselkvinner, og at de ville følge opp de kommunene der de mente at de måtte gjøre nødvendige tiltak i 2021.
Statsforvalteren i Nordland skrev om den generelle situasjonen (ikke spesifikt for helsesykepleiere) at det for mange av kommunene med få innbyggere er en utfordring at de ikke lykkes med komme over det som ser ut til å være terskelverdier for attraktive arbeidsplasser/arbeidsmiljø, og at få av de som i dag er ferdig med sin profesjonsutdanning ønsker å jobbe på en måte som ikke gir mulighet for å ha et robust fagmiljø rundt seg. De skriver at dette både handler om kompleksiteten og tverrfagligheten som i dag forventes av alle aktører (sykepleiere, jordmødre, helsesykepleiere (Helsedirektoratets utheving), (kommune-)psykologer, leger, fysioterapeuter med flere), og det handler om muligheten for å ha et normalt familieliv ved siden av jobben. Flere steder registrerer statsforvalteren at man ikke klarer å dimensjonere dette og at det gir seg utslag i manglende rekruttering eller at de som ansettes bare blir værende en kort stund.
Statsforvalteren i Oslo og Viken omtaler en økende mangel på kvalifisert helsepersonell og særlig mangel på sykepleiere og spesialsykepleiere. Helsesykepleiere omtales ikke eksplisitt, utover at helsesykepleiere i særlig grad har blitt omdisponert til TISK-arbeid (testing, isolasjon, smittesporing og karantene). Statsforvalteren har ikke hatt ressurser til en systematisk oppfølging av dekningen og bemanningssituasjonen i helsestasjons- og skolehelsetjenesten i kommunene.
Statsforvalteren i Rogaland rapporterte i 2020 om at det er kommuner som vurderer at det er vanskelig å rekruttere helsepersonell med høyere utdannelse, og at mange ønsker seg flere med videreutdannelse. Helsesykepleier blir nevnt som et eksempel (i tillegg til videreutdanning innen geriatri, psykiatri, innen lindring/kreftomsorg og personell til å jobbe i miljøtjeneste).
Statsforvalteren i Troms og Finnmark rapporterte i 2020 at det er mangel på helsesykepleiere generelt, og at det er spesielt vanskelig å få besatt vikariater. Statsforvalteren skrev at det fortsatt er slik at sykepleiermangelen er så stor, at det er vanskelig å få konstituert sykepleiere i vakante helsesykepleierstillinger.
Statsforvalteren i Trøndelag nevnte ikke helsesykepleiere eksplisitt i vurderingen av kompetanse- og rekrutteringssituasjonen, men viser til en undersøkelse av hvordan kommunene vurderer kompetanse- og rekrutteringssituasjonen i sin helsestasjons- og skolehelsetjeneste de kommende tre årene. 34 prosent av kommunene svarer at den er bekymringsfull, 37 prosent svarer at den er tilfredsstillende, mens 26 prosent svarer at den er god. Statsforvalteren har en bekymring for om helsestasjons- og skolehelsetjenesten i en del av kommunene, inkludert de største bykommunene i fylket (Namsos, Steinkjer, Inderøy, Verdal, Levanger, Malvik, Trondheim og Frøya) klarer å ivareta oppgaver i tråd med nasjonale faglige retningslinjer.
Statsforvalteren i Vestfold og Telemark skrev at antall stillinger har økt i de fleste kommunene de siste årene på grunn av tilskuddsordningen, men at det er vanskelig å rekruttere den aktuelle kompetansen som for eksempel helsesykepleiere, men også fysioterapeuter, psykologer og jordmødre. Dette har vært utfordrende i alle kommunene, men vanskeligst i de minste kommunene der det i mange tilfeller er deltidsstillinger.
Statsforvalteren i Vestland viste til en økning i årsverk for helsesykepleiere og andre profesjoner i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og at utviklingen tyder på at kommunene øker kapasiteten.