Ifølge SSBs framskrivninger, vil tilbudet av helsesykepleiere øke de kommende årene, ettersom tilveksten av nyutdannede helsesykepleiere er forventet å være større enn antallet som vil gå av med pensjon. Etter hvert som store kull av helsesykepleiere nærmer seg pensjonsalderen, vil tilbudet stabilisere seg mot 2035 (se de stiplede linjene i figur 14). Med forutsetning om konstant årlig tilgang (referansebanen for tilbudet), vokser avtalte årsverk for helsesykepleiere rettet mot helse- og omsorgsnæringene til 4 300 i 2035, skriver SSB.
SSB legger til grunn at etterspørselsveksten innen forebyggende helsearbeid følger utviklingen i antall personer i aldersgruppen 0 til 16 år. Det er også lagt til grunn en vridning i sysselsettingens sammensetning i favør av helsesykepleiere på bekostning av personer uten helsefaglig utdanning. I referansebanen for helsesykepleiere har SSB også lagt til grunn 0,5 prosent årlig standardvekst, som blant annet avspeiler Regjeringens konkrete prioritering av området etter 2017. Uten denne forutsetningen blir veksten i etterspørselen lavere.
Med forutsetningene i referansebanen vokser etterspørselen etter helsesykepleiere i helse- og omsorgsnæringene til 4 400 årsverk fram til 2035. SSB framskriver at tilbud og etterspørsel for helsesykepleiere vil være i rimelig balanse fram til da.
Kilde: SSB. Hjemås m.fl. (2019). Årsverk på y-aksen.
Balanse mellom tilbud og etterspørsel i utgangsåret?
SSB har i sine framskrivninger tatt utgangspunkt i at det er en balanse mellom tilbud og etterspørsel i utgangsåret for framskrivningene. Landsgruppen for helsesykepleiere NSF mener at det ikke er en balanse i utgangspunktet, og at det er i ferd med å utvikle seg en alvorlig mangelsituasjon i kommunene.
Når SSB sine framskrivninger for sykepleiere tar utgangspunkt i en underdekning i utgangsåret, er det basert på den estimerte mangelen på sykepleiere i NAVs bedriftsundersøkelse. I undersøkelsen spør NAV et utvalg virksomheter om de forsøkt å rekruttere inn personer uten å få tak i rett/ønsket kompetanse de siste tre månedene. NAV benytter en standard for yrkesklassifisering som heter STYRK-08, som er basert på den internasjonale yrkesklassifiseringen ISCO-08, der helsesykepleiere klassifiseres som yrkeskode 2221, spesialsykepleiere. Helsedirektoratet har undersøkt muligheten for å skille ut helsesykepleiere, men NAV vurderer at dagens detaljeringsnivå allerede gir ganske stor usikkerhet i dataene. Det fremkommer derfor ikke hvor stor del av den estimerte mangelen på 1 450 spesialsykepleiere som helsesykepleiere eventuelt står for, men det er i 2021 en observert (innrapportert) mangel på 20 spesialsykepleiere i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og vi kan anta at den innrapporterte mangelen på spesialsykepleiere i helsestasjons- og skolehelsetjenesten i stor grad er snakk om helsesykepleiere. Den observerte mangelen på 20 spesialsykepleierne viser kun antallet som mangler blant respondentene i helsestasjons- og skolehelsetjenesten i årets undersøkelse, og fordi helsesykepleiere ikke er en egen kategori, beregner ikke NAV et estimat for hvor mange som mangler totalt sett.
Framskrevet antall fødsler og framtidig barne- og ungdomspopulasjon vil påvirke framskrivningene
Framskrivingene av etterspørsel etter helsesykepleiere i Helsemod 2019, som omtales her, tok utgangspunkt i befolkningsframskrivingene fra 2018. SSB presenterte i juni 2020 nye befolkningsframskrivinger[1], der forventet fruktbarhet (barn per kvinne) ble nedjustert noe. Antall fødsler fram mot 2035 vil dermed trolig øke mindre enn det som ble lagt til grunn i 2018. SSB skriver at de registrerte tallene for fødsler i 2018 og 2019 var nærmere lavalternativet i 2018-framskrivningene enn hovedalternativet. Antall fødsler falt også i 2020, men fødselstallene har vært høyere i første halvår 2021 enn i 2020, ifølge SSB (tabell 01222). Nye Helsemod-framskrivninger ligger noe fram i tid, men de nedjusterte framskrevne fødselstallene vil påvirke framskrevet etterspørsel etter helsesykepleiere i kommende framskrivninger.
I 2020 var det ifølge SSB i overkant av 52 000 fødsler i Norge. SSB framskriver at dette vil øke til drøyt 60 000 i 2035 i SSBs hovedalternativ (middels fruktbarhet, levealder og innvandring). Ved høy fruktbarhet vil fødselstallet i 2035 stige til ca. 67 000 fødsler, mens en lav fruktbarhet vil innebære ca. 46 640 fødsler i 2035. Hvordan fruktbarheten blir reelt sett, vil naturligvis ha stor betydning for hvor store barnekull vi vil få fram mot 2035.
[1] For mer informasjon om befolkningsframskrivningene, se SSB (2020). Nasjonale befolkningsframskrivinger 2020. Modeller, forutsetninger og resultater. Rapporter 2020/24.