Helsedirektoratet erfarer at det er viktig med tydelig regler om hva som kan føre til tap av plass i spesialistutdanningsprogrammet. Universitetenes representanter forteller om lang og vanskelige prosesser rundt enkelte kandidater som viser manglende studieprogresjon eller nødvendige ferdigheter.
Tannlege ansatt i utdanningsstilling kan miste retten til stillingen før den avtalte tiden er omme. Da mister tannlegen plassen i spesialistutdanningsprogrammet.
I perioden med midlertidig ansettelse gjelder lovens regler om opphør av arbeidsforhold. Dersom det midlertidige arbeidsforholdet har vart i mer enn ett år skal den ansatte ha minst en måneds varsel om tidspunktet for fratreden.
Eksempler på forhold som kan føre til tap av utdanningsstilling er dersom tannlegen
- ønsker å avslutte spesialistutdanningen
- unnlater å oppfylle krav og plikter for tannlegen i spesialisering
- utviser manglende studieprogresjon i henhold til utdanningsplanen
- får sin autorisasjon begrenset etter helsepersonelloven § 59 slik at utøvelse av spesialiteten påvirkes i vesentlig grad
- får sin autorisasjon tilbakekalt etter helsepersonelloven § 57
Tannleger som utviser manglende studieprogresjon ved ikke å oppfylle LM innenfor et normert studieløp skal gis skriftlig varsel og tilbud om utarbeidelse av individtilpasset opplegg, før regel om tap av midlertidig stilling trer i kraft. Kandidaten må innen en nærmere angitt frist vise videre progresjon etter oppstart i en justert individuell plan.
Dersom tannlege i spesialisering får sin autorisasjon suspendert eller rapporteres til Statens helsetilsyn for tilbakekall av autorisasjon, suspenderes tannlegen fra spesialistutdanningen til saken er endelig avgjort.
Maksimal ansettelsesperiode
Helsedirektoratet mener det bør innføres en maksimal ansettelsesperiode for tannleger i spesialistutdanning, på linje med tilsvarende bestemmelser universitetene og kompetansesentrene har for stipendiater.
Helsedirektoratet mener at en klargjøring av rettigheter for tannleger i spesialisering er nyttig både for tannlegene og utdanningsvirksomhetene, og kan føre til en mer enhetlig praktisering av permisjonssøknader og godkjenning av ulike typer fravær. Forutsigbarhet er et ønske fra utdanningsvirksomhetene også på dette punktet.
Tannlege i spesialisering pålegges en plikt til å søke om forlengelse dersom hen blir forsinket i forhold til opprinnelig avslutningsdato slik den kommer frem av tannlegens arbeidsavtale og studieplan.
I forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Bergen heter det i § 5-3 Avtaleperiode at:
Ph.d.-utdanningen er normert til tre (3) årsverk.
Det er ikke anledning til å planlegge gjennomføring av ph.d.-utdanningen med en progresjon som gir lengre avtaleperiode enn seks (6) år. Unntaket er kandidater som deltar i organisert dobbelkompetanseutdanning. Her kan fakultet som tilbyr dobbelkompetanseutdanning gi egne regler for avtaleperioden. (38)
Tilsvarende er det fastsatt en maksimaltid for ph.d.-kandidater ansatt ved Universitetet i Oslo:
Når du har vært på ph.d.-programmet i opprinnelig opptaksperiode (netto 3 år) + 3 år (uavhengig av prosentandel du jobber med doktorgraden), er maksimaltid på programmet normalt nådd, og alle rettigheter og plikter i henhold til doktorgradsavtalen bortfaller. Det betyr at du mister studieretten, men du kan fremdeles søke fakultetet om å få levere avhandlingen til bedømmelse for ph.d.-graden. (39)
Helsedirektoratet foreslår (i tråd med Rapport IS-2758) at opprinnelig opptaksperiode på netto 3 år (5 år for oral kirurgi og oral medisin) kan forlenges med 3 år, og at spesialistoppgave og ev. eksamen må være innlevert/bestått innen denne tiden.
Helsedirektoratet mener det må presiseres at retten til lønnet utdanningsstilling kun er 3 (5) år, og viser ellers til det som står under Retten til lønn i utdanningsstilling.