Kapittel 4.4Utdanningsvirksomhetenes ansvar for spesialistutdanningen

Godkjente utdanningsvirksomhetene har ansvar for og skal sørge for at utdanningen av spesialister i virksomheten skjer innen faglig forsvarlige rammer og på en måte som sikrer kvalitet og progresjon for normert utdanningsløp, i henhold til læringsmålene i forskriftens vedlegg 2. Dette må det gjøres rede for i søknaden til Helsedirektoratet om godkjenning.

Rapport IS-2758 skriver om legenes spesialistutdanning at roller og ansvar for spesialistutdanningen er tydelig beskrevet i forskriften. Helsedirektoratet skal fastsette læringsmål og følge med på helheten og kvaliteten i spesialistutdanningen. Helsedirektoratet skal også fatte vedtak om godkjenning av utdanningsvirksomheter og om spesialistgodkjenning av leger.

Spesialistutdanning av leger og tannleger er ulikt organisert og finansiert, men de elementer som er relevante og har overførbarhet er hensyntatt i forslaget til ny modell for spesialistutdanning av tannleger og ellers i utredningsarbeidet.

Bestemmelsene i spesialistforskriften om utdanningsvirksomheter og deres ansvar for utdanningen, er relevante også for ny forskrift om spesialistutdanning av tannleger (5). Det er også sett hen til revidert Rundskriv I-2/2019 Spesialistforskriften med kommentarer (23).  

Det generelle sørge-for-ansvaret for utdanningsvirksomhetene konkretiseres her i en liste som ikke er uttømmende. Virksomheten skal blant annet dokumentere:

1. at de har to eller flere ansatte spesialister for hver av spesialitetene det søkes godkjenning for. Påse at det er et interdisiplinært fagmiljø tilgjengelig for tannlegene i spesialisering, ev. ha ansatt spesialister i andre fagområder som sikrer interdisiplinært samarbeid.
2. hvordan arbeidet med spesialistutdanningen er organisert og hvordan ansvaret er plassert på alle nivåene i virksomheten, blant annet hvordan fagmiljøet og tannleger i spesialisering sikres innflytelse på utformingen av utdanningstilbudet.
3. at pasientgrunnlaget, klinisk og akademisk kompetanse og forskningsaktiviteter kan oppfylle kravene som stilles i læringsmålene. 
4. at det er lagt til rette for læringsaktiviteter slik at tannlegene i spesialisering kan oppnå læringsmålene.
5. at det er lagt til rette for flerfaglig læringsmiljø slik at tannlegene i spesialisering kan oppnå læringsmål om tverrfaglig samarbeid. 
6. at det er utarbeidet en studieplan for hver av spesialitetene det søkes godkjenning for som blant annet skal inneholde opplysninger om:
   1. Hvilke læringsmål virksomheten kan oppfylle igjennom ulike læringsaktiviteter
   2. Hvilke læringsarenaer innenfor virksomheten som kan tilby de ulike læringsmålene
   3. Hvilke læringsmål som kan tilbys ved andre virksomheter gjennom avtaler
   4. Hvordan det vil legges til rette for supervisjon av virksomhetens spesialister på de enkelte læringsarenaene 
   5. Hvordan veiledningen og vurderingen organiseres og gjennomføres i virksomheten
   6. Hvordan teoretisk undervisning inngår som del av spesialistutdanningen knyttet til de enkelte læringsmålene
   7. Hvordan forskning inngår som en del av spesialistutdanningen
   8. Hvordan virksomhetens akademiske og kliniske kompetanse skal benyttes for å oppnå læringsmålene knyttet til forskning og pedagogisk trening.

Helsedirektoratet mener at det må være utdanningsvirksomheten som vurderer den enkelte leders egnethet, inkludert om tidligere praksis og erfaring er tilstrekkelig for oppgaven som leder av spesialistutdanningen, og at virksomheten stiller krav om faglig oppdatering og utvikling. Ved utnevnelse av veiledere bør virksomhetene samarbeide seg imellom.

Helsedirektoratet vil vurdere om det skal stilles strengere krav til antall års klinisk erfaring som spesialist for leder av spesialistutdanningen, enn for hovedveileder og veileder.  

Kravet om faglig forsvarlighet[3] betyr blant annet at virksomheten må sikre at den enkelte tannlege i spesialisering ikke blir pålagt oppgaver som vedkommende ikke er kompetent til å utføre.

Bokstav a om å ha spesialister innen spesialitetene det søkes godkjenning for

Kravet om spesialister skal bidra til robuste fagmiljøer for å sikre faglig kontinuitet og kvalitet, slik at virksomheten er i stand til å gi kompetent veiledning og supervisjon gjennom hele utdanningsløpet.

Bokstav b om organiseringen av arbeidet med utdanning

Tydelig ansvarsplassering er en forutsetning for at arbeidet med utdanning sikres nødvendig prioritet. Bestemmelsen slår videre fast prinsippet om at fagmiljø og tannleger i spesialisering skal medvirke i utformingen av utdanningstilbudet.

Tydelig ansvarsplassering er også viktig når flere virksomheter skal samarbeide om spesialistutdanningen enten ansvaret deles (mellom A- og B-virksomhet) eller det delegeres oppgaver (til C-virksomhet).

Bokstav c om dokumentasjon av pasientgrunnlag, kompetanse mv.

Bestemmelsen skal sikre at virksomheten har et kompetent fagmiljø og pasientgrunnlag for det antallet tannleger i spesialisering som virksomheten har ansvaret for.

Bokstav d om å legge til rette for at tannlegene kan oppnå læringsmålene

Utdanningsvirksomheten skal legge til rette for at tannlegene i spesialisering skal kunne gjennomføre utdanningen og legge til rette for læringsaktiviteter slik at tannlegene i spesialisering kan oppnå læringsmålene. Dette innebærer blant annet at læringsaktiviteter organiseres, og at instruktørtjeneste settes opp slik at det blir tid til å delta på nødvendige læringsaktiviteter.

Tannleger i spesialisering sin deltakelse i kurs og læringsaktiviteter må tas hensyn til og tilpasses. Det samme gjelder opplegg for veiledning og vurdering. 

Bokstav e om å legge til rett for flerfaglig læringsmiljø

Rapport I2-2758 foreslår at "utdanningsvirksomheter som skal ha ansvar for modul A, bør ha læringsmiljø med minst to spesialistkandidater innen samme fagområde, og spesialistkandidater innen ett eller flere relevante fagområder" (pkt. 6.5.1), og at "utdanningsvirksomheter som skal ha ansvar for modul B bør ha læringsmiljø med minst to spesialistkandidater" (pkt. 6.6.1).

Arbeidsgruppen diskuterte om det burde spesifiseres hvor mange tannleger i spesialisering det bør være i eget og andre fagområder, eller hvorvidt det blir for rigid og lite fleksibelt. Universitetene er også opptatt av å ivareta synergieffekten mellom grunnutdanningen og spesialistutdanningen. Helsedirektoratets vurdering er at et flerfaglig læringsmiljø under klinisk praksis sikres gjennom punkt e) i listen over utdanningsvirksomhetenes generelle sørge-for-ansvar. Kravet til flerfaglighet og læringsmiljø i spesialistutdanningen sikres gjennom dette, og ved samarbeid mellom ulike utdanningsvirksomheter. I tillegg vil samarbeid med RHF og andre virksomheter det inngås avtale med, sikre aktuelle kandidater et flerfaglig perspektiv.

Andre tiltak som vil bidra til et flerfaglig læringsmiljø i spesialistutdanningen er

• samarbeid med spesialister innen andre spesialiteter
• felles spesialistutdanningsklinikker ved universitetene
• spesialiteter fra ulike fagområder lokalisert i samme klinikk på kompetansesentrene
• flerfaglige seminarer og kasusdiskusjoner
• felles obligatoriske kurs
• faste samarbeidspartnere på de andre fagområdene

Forslaget til felles kompetansemål (FKM) angir felles læringsaktiviteter som er hensiktsmessige både innen spesialitetene og på tvers av spesialitetene. Dette gjelder både innen de enkelte utdanningsvirksomhetene og som nasjonale undervisningsopplegg.

Bokstav f om plan for den enkelte spesialitet

Utdanningsvirksomheten skal utarbeide en plan for hver av spesialitetene det søkes godkjenning for. Planen skal vedlegges søknaden om godkjenning og skal angi hvordan virksomheten vil sikre at tannleger i spesialisering kan oppnå læringsmålene innen normert tid.

Det formidles i rapport IS-2764 at pedagogisk trening i form av instruktørtjeneste har stor verdi, men noen kandidater gir tilbakemelding om instruktørvirksomhet i et omfang utover det de opplever som nyttig (2). Derfor foreslås det i rapporten at omfanget av pedagogisk trening ikke bør overskride 10 prosent av normert studietid, og bør lønnes av arbeidsgiver. Helsedirektoratet ser dette som en hensiktsmessig avgrensing av den pedagogiske treningen, og at det bør være likt for alle spesialitetene uavhengig av studiested.

Kravene til utdanningsplanen er spesifisert i punkt e. Planen må gjøres kjent i virksomheten og skal legges til grunn for virksomhetens internkontroll. Planen vil være et offentlig dokument som skal være tilgjengelig for den enkelte tannlege i spesialisering i forbindelse med søknad om opptak til spesialistutdanning. Planen vil også ligge til grunn for oppfølging fra Helsedirektoratet.

Dersom det er læringsmål som virksomheten selv ikke kan tilby, eller der det er lav kapasitet, skal planen vise til inngåtte avtaler med annen virksomhet som kan tilby disse læringsmålene. Avtalen bør inneholde hvilke læringsmål som skal oppnås de ulike stedene og hvordan veiledning, supervisjon og teoretisk undervisning skal foregå. Kopi av avtalen(e) vedlegges søknaden om godkjenning som utdanningsvirksomhet.

Annet

Utdanningsvirksomhet godkjent som spesialistutdanning, har ansvar for veiledningen når tannlege i spesialisering tjenestegjør ved C-virksomheter. Dette ansvaret gjelder ikke dersom tannlege i spesialisering arbeider ved siden av, og dette arbeidet ikke inngår som en del av spesialistutdanningen.

Ansvar for teoretisk undervisning

Godkjent utdanningsvirksomhet for tannleger i spesialistutdanning har ansvar for at tannlegene har tilgang til teoretisk undervisning i henhold til læringsmålene for den enkelte spesialitet.

På nettsiden til Helsedirektoratet vil det komme frem anbefalte læringsaktiviteter for alle læringsmålene, inkludert beskrivelse av kurs og ev. prosedyrelister. Det er også forslag om hvilke tema og fag som egner seg for digital undervisning, nasjonale samling innen de ulike spesialitetene og på tvers av spesialitetene.

Tilgang til bibliotekressurser er nødvendig for aktiviteter som seminarer, kasusdiskusjoner ol. knyttet til pasientbehandling. Dette må dokumenteres for utdanningsvirksomhetene, med unntak av universitetene.

Ansvar for klinisk praksis 

Godkjent utdanningsvirksomhet har ansvar for at tannlege i spesialisering får en individuell plan som oppfyller kravene til klinisk praksis slik de er fastsatt i forskrift.

Klinisk praksis skal utgjøre 60 prosent av fulltids spesialistutdanning, og kan foregå både i A-, B- og C-virksomheter etter nærmere avtale.  

Utdanningsvirksomhetene kan delegere deler av klinisk utdanning til annen virksomhet (C). Det vil kreve en skriftlig samarbeidsavtale som legges ved søknaden til Helsedirektoratet for den/de spesialitetene søknaden gjelder.