I Rapport IS-2758 foreslås det å etablere en nasjonal samordningsgruppe (NSG) som erstatning for dagens nasjonale opptakskomité for spesialistutdanning. Det har støtte i denne arbeidsgruppen også, som forslår at den kalles Nasjonal komité for spesialistutdanning av tannleger.
Innspill som arbeidsgruppen har fått underveis i arbeidet, bl.a. i møter med nasjonal ledergruppe for den offentlige tannhelsetjenesten og de ulike spesialistgruppene for læringsmål, poengterer hvor viktig det er å ha oversikt over det nasjonale behovet for tannlegespesialister, differensiert per spesialitet. Regelmessige vurderinger av behovet bør ivaretas av en slik komite, og er nærmere beskrevet under.
En nasjonal prioriterings- og opptakskomité ble foreslått allerede i Helsedirektoratets utredning Desentralisert spesialistutdanning av tannleger. Organisatoriske og økonomiske konsekvenser (IS-1991)[5] som et som svar på oppdrag i tildelingsbrev for 2008 og 2009 (27).
5.4.1 Overordnede mål og oppgaver
Slik det er beskrevet i rapporten IS-2758 vil en nasjonale samordningsgruppes hovedmål være å bidra til at nasjonale behov og geografisk fordeling av tannlegespesialister ivaretas på best mulig vis. Forslaget innebærer også at gruppen bør ledes av Helsedirektoratet og overta den rådgivende funksjon som NOS har hatt for helsemyndighetene og utdanningsvirksomhetene når det gjelder helhetlig søknadsvurdering, rangering og prioritering av søkere ved opptak til spesialistutdanning av tannleger.
Det beskrives også at den nasjonale samordningsgruppens tilrådninger ovenfor helsemyndighetene og utdanningsvirksomhetene når det gjelder prioritering og opptak til spesialistutdanning av tannleger, skal være førende.
Opprettelsen av en Nasjonal komité for spesialistutdanning av tannleger av tannleger, vil medføre at Helsedirektoratet får flere arbeidsoppgaver. Det krever en økonomisk og administrativ analyse av konsekvensene av forslaget. Spesielt vil arbeidet med regelmessige behovsvurderinger være ressurskrevende. Dette kan organiseres ved at det gis som fast oppdrag til Helsedirektoratet med øremerkede midler.
5.4.2 Sammensetning
I samsvar med Rapport IS-2758 foreslår arbeidsgruppen i dette oppdraget at komiteen bør ledes av Helsedirektoratet. Sekretærfunksjonen legges til Helsedirektoratet, men kan delegeres til andre ved behov (3). Det må utformes et formelt mandat, inkludert en beskrivelse av hvordan medlemmene skal rulleres.
Komiteen får inntil 14 medlemmer med representanter fra virksomheter som deltar i spesialistutdanningen eller som er viktige samarbeidspartnere
- Helsedirektoratet (2 stk.)
- universitetene (3 stk.)
- kompetansesentrene som deltar i spesialistutdanningen (inntil 5 stk.)
- den offentlige tannhelsetjenesten (2 stk.)
- Den norske tannlegeforening (2 stk.)
Antall representanter fra Den norske tannlegeforening foreslås økt til to, der minst en har spesialistgodkjenning.
Det tas ikke lenger opp nye kandidater til "Integrert løp i dobbelkompetanse for tannleger", da måltallet for forsøksordningen er nådd. Det er nå 14 kandidatene i ordningen og siste kandidat skal etter planen være ferdig i 2025. Det er derfor ikke hensiktsmessig at koordineringskomiteen er representert slik det opprinnelig ble foreslått i IS-2758.
Det er en klar fordel at Helsedirektoratet får en sentral rolle i den foreslåtte komiteen for å sikre helhetlige vurderinger og at det blir tatt hensyn til ulike behov i ulike deler av landet.
5.4.3 Referansegruppe
Helsedirektoratet mener at Nasjonal komité for spesialistutdanning av tannleger bør vurdere å knytte til seg en referansegruppe. Det kan være at komiteen vil trenge innspill og råd fra andre fagmiljøer til spesifikke oppgaver i mandatet. Kanskje spesielt fra samfunnsodontologisk hold når det gjelder behovsvurderinger av tannhelsepersonell, herunder spesialister. Helsedirektoratet mener også at det er behov for å lande en nøkkel for beregning av normtall. Referansegruppen kan eksempelvis bestå av representanter fra forskningsmiljøer, TAKO-senteret, regionale helseforetak som deltar i spesialistutdanning i oral kirurgi og oral medisin, fagmiljøer for orale helsetjenester i sykehus, brukerrepresentanter som tannlegestudenter/tannleger i spesialisering, SSB, KS eller andre ressurser i Helsedirektoratet.
Utgifter knyttet til deltakelse i Nasjonal komité for spesialistutdanning av tannleger og referansegruppen bør dekkes av den enkelte institusjon slik praksis er for denne typen arbeid, med unntak av ev. studentrepresentanter der Helsedirektoratet dekker utgifter til deltakelse.
5.4.4 Behovsvurdering
Nasjonal komité for spesialistutdanning av tannleger vil få en viktig rolle i planlegging og dimensjonering av spesialistutdanningen. Arbeidsgruppen mener at det er behov for å lande en nøkkel for beregning av normtall for behovet og derav opptak og utdanning av tannlegespesialister.
Nasjonal komité for spesialistutdanning av tannleger får ansvar for et nytt nasjonalt styringsverktøy for spesialistutdanningen for tannleger der det lages en langsiktig utdanningsplan som baserer seg på regelmessige nasjonale behovsvurderinger inkludert anbefalinger knyttet til
- antall utdanningsplasser innen de ulike spesialitetene på landsbasis
- antall plasser til universitet, offentlig tannhelsetjeneste, kompetansesentre, helseforetak mfl. for utvikling/vedlikehold av nødvendige fagmiljøer.
Til dette må komiteen innhente oversikt over behov for tannlegespesialister fra universitetene, fylkeskommunene inkl. kompetansesentrene, Den norske tannlegeforening, TAKO-senteret og RHFene. Komiteen må i tillegg til innmeldt behov, ha oversikt over antall spesialister og naturlig avgang. Antall spesialister som pendler over landegrensen er også en faktor som må tas med i vurderingene.
Helsedirektoratet har foreløpig innhentet innspill fra Institutt for samfunnsodontologi ved UiO angående analysemetoder for behovsvurdering. Det ble nevnt a) planmodeller som brukes i Sverige og baserer seg på innmeldt behov fra landstingene som har et lovpålagt ansvar for å organisere spesialistutdanning og innmeldt behov fra universitetene og b) arbeidsmarkeds undersøkelser blant spesialister som baserer seg på om de er fulltids spesialister eller ikke og ev. ventetider, hvilke fagområder, hvor i landet. Det kan gi indikasjoner på behovet for flere eller færre spesialister i regionen (28, 29).
Nasjonal komité for spesialistutdanning av tannleger skal ta hensyn til helsemyndighetens føringer for nasjonale behov, inkludert spesialiteter som har behov for strategisk oppmerksomhet (såkalte "sårbare spesialiteter"). Komiteens vurderinger skal brukes i dimensjonering av antall utdanningsplasser slik at fremtidig behov for spesialister og geografisk fordeling sikres.
Det skal primært være det samfunnsmessige behovet som styrer antall utdanningsplasser og hvilke spesialiteter det tas opp kandidater i, ikke tilgjengelig veilederkapasitet, tilgang til pasientkasus og tilskuddsmidler.
Aktuelle indikatorer kan være
- høy alder blant spesialistene (nærmer seg pensjonsalder)
- lavt volum (små spesialiteter er sårbare)
- utfordringer med å finne kvalifiserte søkere
- utdanning av for få spesialister i forhold til behovet og utdanningskapasitet
- høy turnover
- økt behov
- på grunn av økt antall eldre
- på grunn av medisinsk og teknologisk utvikling og nye behandlingsmetoder
- på grunn av endret organisering
- på grunn av endrede rettigheter til offentlig finansierte tannhelsetjenester
- kjennetegn/faktorer som kan indikere økt sårbarhet, for eksempel ventetid
Universitetenes representanter i oppdraget uttrykker bekymring fordi tilgangen til kvalifiserte og motiverte kandidater ikke alltid er tilfredsstillende. Tilfanget av søkere varierer også veldig fra fagområde til fagområde. Det fører noen ganger til at det ikke tas opp kandidater, på tross av behov for spesialister i tannhelsetjenesten og tilgjengelige ressurser på lærestedene.
Den integrerte modellen for spesialistutdanning av tannleger tilsier at det også bør utdannes spesialister til universitet og kompetansesentre som etter godkjenning skal ha ansvar for hele eller deler av spesialistutdanningen.
Nasjonal komité for spesialistutdanning av tannleger må også vurdere hvordan endringer i befolkningssammensetningen, den orale helse, finansieringsordninger og medisinsk innovasjon og nyvinninger (f.eks. bruk av kunstig intelligens mm) påvirker behovet for spesialistbehandling og derav tannlegespesialister.
Andre oppgaver for komiteen
- sammenstille oversikter over spesialister utdannet i utlandet som godkjennes i Norge
- ha oversikt over spesialister som pendler over landegrensene
- innhente tall fra SSB og KOSTRA på antall spesialister mm
- vurdere kartlegginger av spesialistenes arbeidshverdag
Andre strukturelle forhold må dessuten tas i med i behovsvurderingen. En ev. ny spesialitet i multidisiplinær odontologi kan påvirke behovet, og må tas hensyn til. Det være seg antall spesialister generelt, om behovet er særlig knyttet til visse deler av landet og om det påvirker behovet innen andre spesialiteter.
Det samme gjelder f.eks. etablering av sykehusodontologi og ev. andre forhold som kan påvirke det fremtidige behovet for antall tannlegespesialister (30).
5.4.5 Dimensjonering
Antall utdanningsplasser bør dimensjoners etter det nasjonale behovet for odontologisk spesialistkompetanse slik at fremtidig behov for spesialister og geografisk fordeling sikres. Det skal baseres på den regelmessige behovsvurderingen som foretas av Nasjonal komité for spesialistutdanning av tannleger, ledet av Helsedirektoratet.
Generelt vil det kunne være vanskelig å fastslå et normtall som gir mening over hele landet. Et gitt antall spesialister relativt til befolkningen eller pasienter vil kunne være mer enn tilstrekkelig i ett fylke, men ikke i et annet.
Det må etableres en ordning der behov kan meldes inn til Nasjonal komité for spesialistutdanning av tannleger som foretar en samlet vurdering i forkant av utlysning.
5.4.6 Prioritering og rangering av søkere
Nåværende rangering av søkere til spesialistutdanning av tannleger gjøres etter Rangeringsinstrukser ved vurdering av søkere til spesialistutdanning i odontologi, med maksimal total poenguttelling på 28 poeng (26 og vedlegg H).
Prosessen er delt inn i to trinn. Først foretar universitetene en administrativ poengtildeling etter punktene Praksis som tannlege og Samfunnsmessige hensyn. Det avholdes kalibreringsmøte for den første poengtildelingen. Deretter foretar fagområdene sin faglige vurdering av søkerne og tildeler poeng etter Faglige kvalifikasjoner. Basert på poenguttelling etter fagområdets vurdering innkalles et antall søkere til intervju. Etter avholdt intervju kan fagområdene tildele ytterligere poeng etter punktet om Personlig egnethet.
Helsedirektoratet foreslår at rangeringsinstruksen endres slik at det presiseres som vilkår at søkere på søknadstidspunktet har
- autorisasjon som tannlege etter helsepersonelloven § 48 a
- minimum to års allsidig klinisk praksis som tannlege[6]
- tilstrekkelige språkkunnskaper for en forsvarlig yrkesutøvelse[7]
Fotnoter
[5] "Opptakskomiteen bør utvides til en nasjonal prioriterings- og opptakskomité som nedsettes av Helsedirektoratet. Komiteen planlegger opptak minst to år fremover. Etter prioritering fra komiteen kan kompetansesenteret lage forprosjekt. Komiteen bør samarbeide med koordineringskomiteen for dobbeltkompetanse."
[6] Å begrense klinisk praksis som tannlege til kun å omfatte slik praksis fra Norge eller Norden, antas problematisk i forhold til diskrimineringsforbudet i EU-regelverket. Klinisk praksis også fra andre land må kunne vurderes ut ifra nærmere kriterier for nødvendig innhold i slik praksis.
[7] Det er forskriftsfestet krav om at arbeidsgiver skal påse at språkkunnskapene er tilstrekkelige. Ved ansettelse i en utdanningsstilling, må derfor arbeidsgiver påse at tannlegen har tilstrekkelige språkkunnskaper. Ref. Forskrift om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land eller fra Sveits og Forskrift om tilleggskrav for autorisasjon for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra land utenfor EØS og Sveits og Nasjonal veileder- ansettelse av helsepersonell.