Kapittel 3.9Skader og ulykker

Skader og ulykker er den vanligste dødsårsaken blant personer under 45 år, og utgjør et folkehelseproblem som medfører lidelse, redusert funksjon og livskvalitet. Eldre over 70 år rammes særlig av fall- og bruddskader, noe som medfører høy overdødelighet blant de som rammes. Personer fra lavere sosioøkonomiske grupper er mer utsatt for skader enn personer fra høyere sosioøkonomiske grupper.

Helsedirektoratet utgir årlig en rapport om skader behandlet i spesialisthelsetjenesten, og som er rapportert på et felles minimums datasett til Norsk pasientregister (NPR). Skadedatasettet skal gi informasjon om ytre årsaker til skader, og inneholder opplysning om kontaktårsak, skademekanisme, alvorlighetsgrad, aktivitet på skadetidspunktet, skadested, skadetidspunkt og arbeidsgivers bransje. Rapporten Personskadedata 2020⁶³ gir en oversikt over disse opplysningene. Mange skader behandles imidlertid kun i primærhelsetjenesten, så rapporten viser ikke det samlede skadebildet i Norge. Tabellen nedenfor viser skadested fordelt på aldersgrupper.

Tabell 3-12 viser at «bolig, boligområde» var vanligste skadested. Mange skader ble også rapportert fra "annet skadested", «vei, gate, fortau, gang-, sykkelvei – ikke trafikkulykke», samt «sports- og idrettsområde». Se også kapittel 6 om arbeidsliv som har egen omtale av skader i forbindelse med arbeid. Andelen skader varierte betydelig mellom de ulike aldersgruppene. De yngste aldersgruppene ble oftere skadet på skoler og idrettsområder, mens de eldste oftere ble skadet i bolig og på institusjon. Menn skader seg oftere enn kvinner (Helsedirektoratet, 2020). Folkehelseinstituttet rapport Skadebildet i Norge⁶⁴ fra 2019 gir et samlet bilde av skader behandlet i både primær- og spesialisthelsetjenesten.

I Meld. St. 19 (2018-2019) Folkehelsemeldingen Gode liv i eit trygt samfunn, går det fram at regjeringen vil styrke kunnskapsgrunnlaget når det gjelder skader og ulykker, og blant annet sørge for bedre og mer komplette skadedata og gjøre data om skader mer tilgjengelige. Den vil også legge til rette for samarbeid mellom offentlig, privat og frivillig sektor, og blant annet ved å styrke Skadeforebyggende forum. I ovennevnte rapport fra FHI i 2019 fremgår det at skadedatafeltet fortsatt er fragmentert. Et godt datagrunnlag kan bidra positivt i det skadeforebyggende arbeidet. 

3.9.1. Fallulykker blant eldre

Fall er årsak til 85,6 prosent av skadene hos eldre over 80 år, mens tilsvarende andel for aldersgruppen 20-39 år er 35,0 prosent. (Personskadedata årsrapport Helsedirektoratet 2020) I Stortingsmelding 19 (2018-2019) Folkehelsemeldingen Gode liv i eit trygt samfunn, fastsatte regjeringen Nullvisjon 2019-2027 - reduksjon av alvorlige fallulykker i hjemmet. Nullvisjonene følges opp ved at Helsedirektoratet utarbeider en tverrsektoriell handlingsplan for å nå målet. I dette arbeidet foreslås konkrete mål og delmål med indikatorer for å følge utviklingen. 

I Norge er det per 1. januar 2020 i alt 941 816 personer i alderen 65 år eller mer. Aldersgruppen utgjør 17,5 prosent av befolkningen totalt. Det er beregnet at nær 30 prosent av eldre over 65 år faller hvert år og risikoen øker med alderen. 

Den mest komplette og systematiske oversikten for skader får vi gjennom sentrale helseregistre. Det tre hovedkildene til registrering av skader i helsesektoren er Dødsårsaksregisteret (DÅR), Norsk pasientregister (NPR) og Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR).  

Kunnskap vi har fått gjennom registrering av fallskader tilsier at de fleste fall blant eldre skjer i og ved hjemmet, at det dreier seg om fall fra egen høyde og at forekomsten av lavenergibrudd alt i alt er ca. 50 000 (hvorav 9000 hoftebrudd og 15 000 håndleddsbrudd) (Folkehelseinstituttet, 2019). Årsak, skademekanisme og skadested blir ikke nødvendigvis registrert og derfor finnes ikke en nasjonal totaloversikt over fallulykker i hjemmet. 

3.9.2. Trafikkulykker

I Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2018-2021⁶⁵ er det valgt ut 22 områder hvor tilstandsutviklingen skal følges. Innenfor de fleste av disse områdene er det satt mål for tilstandsutviklingen fram til 2022. Områdene er valgt ut fra at endring i tilstand vil kunne gi viktige bidrag til redusert antall drepte og hardt skadde. Ny tiltaksplan for 2022-2025 legges fram tidlig i 2022, og vil omfatte tilstandsmål for 2026.

Økt sykling kan med dagens utforming av vegnettet medføre flere ulykker. Basert på offisiell ulykkesstatistikk har Transportøkonomisk institutt beregnet at risikoen for å bli drept eller hardt skadd per km er ca. 5 ganger høyere for fotgjengere og ca. 10 ganger høyere for syklister, sammenliknet med bilførere⁶⁶. Dette bildet forsterkes ytterligere ved at det er påvist særlig stor underrapportering når det gjelder eneulykker med sykkel. Nullvisjonen for trafikksikkerhet legges til grunn for arbeidet med å øke sykkeltrafikken, og tiltak for bedre sikkerhet for syklister inkluderes i sektorens generelle trafikksikkerhetsarbeid. I Stortingsmelding 20 (2020-2021) Nasjonal transportplan 2022-2033 er det lagt til grunn en ambisjon om at målet om økt gang- og sykkeltrafikk skal nås, uten at det fører til flere drepte eller hardt skadde fotgjengere og syklister.

Indikatorer:

• Bilbeltebruk i lette kjøretøy
• Barn i alderen 1-3 år som er sikret bakovervendt i bil
• Bruk av sykkelhjelm
• Bruk av fotgjengerrefleks

Høy ulykkesrisiko ved el-sparkesykler

Helsedirektoratet finansierte, i samarbeid med Statens Vegvesen, en registrering av alle skader påført som følge av en sykkelulykke eller ulykke forårsaket av elektrisk sparkesykkel ved Oslo skadelegevakt i 2019/2020⁶⁷. Det er høy ulykkesrisiko knyttet til bruk av elektrisk sparkesykkel og denne risikoen er vesentlig høyere enn den er for sykkel. Det tar tid for et nytt fremkomstmiddel å etablere seg i samspillet med eksisterende trafikk. Rapportering av skader og ulykker og analyse av skader, ulykker og risiko vil over tid gi oss bedre data til å se på både muligheter og risikokilder knyttet til bruken. 

Bruk av bilbelte i bil

Statens vegvesen gjennomfører årlige registreringer av bilbeltebruk blant førere og forsete-passasjerer i lette kjøretøy⁶⁸. Imidlertid ble det på grunn av koronapandemien ikke gjennomført registreringer i 2020 og 2021. 

Som det går fram av figur 3-10, viser samlet resultat for førere og forsetepassasjerer en positiv trend, fra 89,8 prosent bilbeltebruk i 2004 til 97,4 prosent i 2019. Det var imidlertid ingen endring fra 2018 til 2019. Vi må anta at jo nærmere 100 prosent vi kommer desto mer krevende blir det å oppnå en ytterligere økning. Målet i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2018-2021 om 98 prosent bilbeltebruk innen 2022 bør likevel være innenfor rekkevidde.

Figuren viser også resultatet splittet på førere og forsetepassasjerer. De siste årene har bilbeltebruken blant førere vært 1-2 prosentpoeng høyere enn blant forsetepassasjerer. Bilbeltebruken blant baksetepassasjerer er trolig lavere enn blant forsetepassasjerer, men i og med at baksetepassasjerer ikke inngår i Statens vegvesen sine tilstandsundersøkelser, er det umulig å slå fast hvor stor forskjellen er.

Barn i alderen 1-3 år som er sikret bakovervendt i bil

Det anbefales at barn i bil sitter bakovervendt så lenge som mulig, helst til de minst har fylt 4 år. Trygg Trafikk og IF Skadeforsikring gjennomfører årlige tilstandsundersøkelser som viser andel barn i alderen 1–3 år som sikres bakovervendt⁶⁹. Undersøkelsene gjennomføres i samarbeid med utrykningspolitiet. Registreringene foretas i hovedsak utenfor barnehager og skoler, og omfatter alle landets fylker. Siste år med registreringer er 2019, da det ikke har vært mulig å gjennomføre tilstandsundersøkelsen i 2020 og 2021 på grunn av koronapandemien.

Figur 3-11 viser utviklingen i bakovervendt sikring av barn i bil i aldersgruppen 1–3 år. Fra registreringen startet i 2010 har andelen bakovervendt sikring økt fra 20 prosent til 64 prosent. Dette viser at det er en økende forståelse for viktigheten av at barn i denne alderen sitter bakovervendt. En videreføring av trenden de seneste årene viser at målet om 75 prosent bakovervendt sikring innen 2022 bør være innenfor rekkevidde. Oppsplittingen av hovedresultatet på årsklasser viser at utviklingen er mest positiv blant 2-åringer og 3-åringer, mens resultatet for 1-åringene har holdt seg relativt stabilt. 

Bruk av sykkelhjelm

Statens vegvesen gjennomfører årlig registrering av bruk av sykkelhjelm. Tilstandsundersøkelsen ble ikke utført i 2020 og 2021, på grunn av koronapandemien. Siste år med registreringer er derfor 2019. Se Tilstandsundersøkelser, Statens vegvesen 

Figur 3-12 viser at det samlet for alle aldersgrupper har vært en svært positiv trend, fra 34,8 prosent bruk i 2006 til 65,9 prosent bruk i 2019. Vi ser ut til å være i god rute mot målet om 70 prosent hjelmbruk innen 2022. Figuren viser også hjelmbruk splittet på aldersgruppene under 12 år (barn), 12-17 år (ungdom) og over 17 år (voksne). Økningene i hjelmbruk har vært størst blant de voksne.  68 prosent hjelmbruk i 2019 er en økning på 3,8 prosentpoeng sammenliknet med 2018. Hjelmbruken er klart høyest blant barn. Det har imidlertid ikke vært noen økning i hjelmbruken blant barn de siste fire årene med registrering, og resultatet for 2019 er lavere enn for 2015. Ungdom har klart lavest hjelmbruk enn andre aldersgrupper. Registrert hjelmbruk for denne aldersgruppen varierer betydelig fra år til år.

Bruk av fotgjengerrefleks

Trygg Trafikk (2020) gjennomfører årlige registreringer av refleksbruk blant voksne fotgjengere i november⁷⁰. Registreringene gjøres på belyst veg i mørke, og omfatter både tellepunkter i tettbygd strøk og på landeveg.

Figur 3-13 viser at vi har en positiv trend når det gjelder bruk av fotgjengerrefleks. Registreringene i 2020 viste at 45 prosent av fotgjengerne brukte refleks på belyst veg i mørke. Dette er den høyeste andelen som er registrert. Målet om at halvparten av fotgjengerne skal bruke refleks i 2022 er fortsatt innen rekkevidde. Oppsplittingen på områdetype viser at refleksbruken i tettbygd strøk har hatt en relativt jevn vekst, fra 15 prosent i 2009 til 37 prosent i 2020. På landeveg var det en kraftig reduksjon fra 2018 til 2019, men en tilsvarende økning fra 2019 til 2020. Registreringene i 2020 viser store forskjeller mellom fylkene. Oslo skiller seg ut med kun 26 prosent refleksbruk, som er klart lavest blant fylkene. Nordland ligger best an med 62 prosent refleksbruk.

3.9.3. Drukning

Det ble registrert totalt 88 drukningsulykker i Norge i 2020. Gjennomsnittet for de siste ti årene er 93 drukningsulykker pr år. Ifølge Folkehelseinstituttet (2019) overtok Redningsselskapet i 2017 oppgaven med å registrere drukningsulykker i Norge. 

Redningsselskapets statistikk baserer seg på medieovervåkning⁷¹. 

Ifølge FHI (2019) vil risiko for å drukne øke med synkende temperatur i vannet.  Svømmeferdigheter er også avgjørende for hvorvidt man klarer seg i vann. Bare 6 av 10 voksne nordmenn oppgir at de kan svømme 200 meter eller lenger, ifølge en ny undersøkelse utført for Redningsselskapet og Norges Svømmeforbund⁷². 

Redningsselskapet arbeider for å etablere en nullvisjon for drukningsulykker og en nasjonal tiltaksplan for drukningsforebygging. Skadeforebyggende forum og drukningsforebyggende råd arbeider målrettet mot kommuner og oppfordrer de til å bli nullvisjonskommuner⁷³.

⁶³ Personskadedata – Årsrapporter - Helsedirektoratet

⁶⁴ FHI 2021, Microsoft Word - Skadebildet i Norge_til publisering_pk.docx (fhi.no)

⁶⁵ nasjonal-tiltaksplan-for-trafikksikkerhet-pa-veg-2018-2021.pdf (vegvesen.no) (Statens vegvesen, Politiet, Helsedirektoratet, et al. 2018)

⁶⁶ Risiko i veitrafikken 2017/18 - Transportøkonomisk institutt (toi.no) 2020

⁶⁷ Brage - Statens vegvesen: Skader på sykkel og elektrisk sparkesykkel i Oslo (unit.no)

⁶⁸ Tilstandsundersøkelser | Statens vegvesen

⁶⁹ Se omtale av sikring av barn Trafikksikkerhetsutviklingen-2019.pdf (trafikkforum.no)

⁷⁰ Trygg Trafikk Reflekstelling 2020

⁷¹ Redningsselskapets drukningsstatistikk - Redningsselskapet

⁷² Svommeferdigheter-og-risikovurdering_RS-og-NSF.pdf (redningsselskapet.no) 2021

⁷³ Bli en nullvisjonskommune | Skadeforebyggende forum (skafor.org)