Kapittel 3.1Helsefremmende miljø og lokalsamfunnsutvikling

Tilgang til helsefremmende nærmiljø og gode lokalsamfunn er av betydning for folkehelsen. I dette underkapitlet omtaler vi bolig, by og nærmiljøutvikling, tilgang til natur- og rekreasjonsområder og friluftsliv, samt anlegg for fysisk aktivitet og idrett. Kapittelet omhandler først og fremst de fysiske miljøbetingelsene som har betydning for befolkningens helse, for eksempel tilrettelegging for fysisk aktivitet, mens befolkningens aktivitetsnivå omtales i kapittel 4. Sosiale miljøfaktorer blir omtalt i kapittel 2.

Studier viser at friluftsliv favner jevnere blant ulike lag av befolkningen enn andre former for fysisk aktivitet². Trenden er bl.a. at en stadig større andel i den eldre befolkning bruker turstier, lysløyper og turveier. For at eldre skal benytte seg av friluftsområder er det viktig med kort avstand og lett adkomst til disse i nærmiljøet. Bevaring og tilrettelegging av grøntområder, kan bidra til økt nærfriluftsliv og bedre folkehelse, i tillegg til håndtering av overvann ved mye nedbør.

3.1.1 Bolig, by- og nærmiljøutvikling

Gode boliger og boområder er positivt for å fremme gode og helsefremmende miljøer. En trygg og stabil bosituasjon skaper økt trivsel og velvære og er viktig for å fremme deltagelse på ulike arenaer i samfunnet. Uten en god bolig med tilstrekkelig plass og godt inneklima er det vanskeligere å ta utdanning, delta i arbeidslivet og ha et vanlig sosialt liv. Et godt bomiljø er kjennetegnet av både fravær av støy og forurensning og tilgang til gode møteplasser og rekreasjonsområder. 

Statistisk sentralbyrå anslår at rundt 3,5 pst. av befolkningen (179 000 personer) var vanskeligstilte på boligmarkedet i 2019. Det var i overkant av 4 000 flere enn i 2018, og 22 000 flere enn i 2015. I beregningen av hvem som er vanskeligstilte på boligmarkedet legger Statistisk sentralbyrå til grunn husholdninger med lavinntekt, og som i tillegg bor trangt og/eller har høy gjeldsbelastning.

Det er en målsetting i norsk boligpolitikk at flest mulig skal eie sin egen bolig. Tall fra Statistisk sentralbyrå sitt boforholdsregister kartlegger blant annet eierstatus og boligstandard. Siste tall fra 2020 viser at 81,8 prosent av personene eier egen bolig mens omtrent 18,2 prosent leier bolig (tabell x-1). Tallene viser at leieandelen har økt med 1 prosentpoeng fra 2015. De aller fleste, det vil si 88 prosent av befolkningen bor romslig, mens 10,2 prosent opplever trangboddhet (Statistisk sentralbyrå, 2020). Dette er omtrent på samme nivå som i 2015.

Selv om de aller fleste i Norge bor godt, viser NOU 2020:16 – Levekår i byer³ at levekårsutviklingen har gått i negativ retning i enkelte byområder. Situasjonen er særlig utfordrende i enkelte områder. Andelen barn som vokser opp i fattige familier er høy i noen av disse områdene. Flere byer har områder der situasjonen har forverret seg mer enn for landet og byen som helhet. Mange barnefamilier bor trangt og mange av de som leier bolig har ustabile boforhold⁴.

Stat og kommuner samarbeider om en særskilt innsats i enkelte områder i storbyene der det er en stor konsentrasjon av sammensatte levekårsutfordringer. Særskilte innsatser med statlig støtte er igangsatt i Oslo, Bergen Trondheim, Drammen og Stavanger. Viktige satsingsområder er fysiske tiltak som bidrar til å øke kvaliteten i bygninger og uteområder og til utvikling av nye bomiljøtiltak og nye boligkonsepter, etablering og oppgradering av fysiske møteplasser- og aktivitetsområder sammen med tiltak for å stimulere til fysisk og sosial aktivitet.

² Breivik og Rafoss (2017). Fysisk aktivitet; omfang, tilrettelegging og sosial ulikhet. NIH, UiT, Helsedirektoratet 2017. IS-0613

³ NOU 2020: 16. Levekår i byer — Gode lokalsamfunn for alle. Kunnskapsdepartementet.  https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2020-16/id2798280/

⁴ Statistisk sentralbyrå (2021). Eierstatus og trangboddhet blant norske personer 2015 – 2020. https://www.ssb.no/bygg-bolig-og-eiendom/bolig-og-boforhold/statistikk/boforhold-registerbasert