Kapittel 4.4Alkoholbruk

Alkohol har store negative konsekvenser for samfunnet og forårsaker betydelige helsemessige skader. Både tidligere og nyere forskning viser at omfanget av alkoholrelaterte skader i befolkningen henger sammen både med det samlede alkoholkonsumet i befolkningen og med drikkemønsteret²⁶. Risikoen for alkoholrelaterte skader og problemer er høyest for dem med et høyt alkoholinntak og/eller hyppige beruselsesperioder. Sammenhengen mellom beruselse og skadevirkninger er særlig tydelig når det gjelder vold, trafikkskader og andre ulykker. For denne type skader kan størstedelen av skadeomfanget tilskrives dem med forholdsvis lavt/moderat forbruk, mens de som drikker ofte/daglig med moderat til høyt forbruk har størst risiko for alkoholrelatert sykdom.

Det nasjonale målet er å begrense alkoholforbruket i befolkningen og å øke befolkningens kunnskap om sammenhengen mellom alkohol og helse. Med utgangspunkt i forbruket i 2010 er det et globalt NCD-mål å redusere skadelig alkoholbruk med 10 prosent innen 2025. 

Indikatorer: 

• Årlig omsetning av alkohol per innbygger 15 år og eldre
• Drikkefrekvens siste 12 måneder i ulike aldersgrupper
• Andel 15-16 åringer som har drukket alkohol noen gang, siste 12 måneder og siste 30 dager
• Andelen av ungdom i ungdomsskole og videregående som har vært tydelig beruset siste år etter kjønn

4.4.1 Omsetning av alkohol i Norge

Hvor mye alkohol som omsettes, gir oss et bilde av det gjennomsnittlige alkoholforbruket i samfunnet. Figur 4-5 viser årlig omsetning av alkohol per innbygger 15 år og eldre målt i liter ren alkohol, fordelt på øl, vin, brennevin og annen alkoholholdig drikke fra 1980 fram til og med 2020.

Totalomsetningen av alkohol per innbygger 15 år og eldre sank kraftig første halvdel av 1980-tallet og var relativt stabil fram til midten av 1990-tallet, mens det var en økning fram til 2008. Omsetningen økte fra 4,55 liter til 6,75 liter per innbygger i perioden 1993 til 2008 – en økning på hele 48 prosent. Dette kan langt på vei tilskrives økningen i omsetningen av vin, og særlig introduksjonen av vin i kartong (SIRUS, 2014). Etter 2008 sank omsetningen noe, men i 2020 har omsetningen steget til hele 7,23 liter ren alkohol per innbygger over 15 år.

I tillegg til omsetning på Vinmonopolet, dagligvarebutikker og serveringssteder, foregår det også lovlig avgiftsfri omsetning av alkohol på flyplasser og ferjer i forbindelse med utenlandstrafikk. Uregistrert omsetning, som grensehandel, privatimport og smugling, vil også påvirke det norske forbruket. Omsetningstallene over antas derfor å være noe lavere enn det samlede forbruket. Økningen i 2020 antas å ha sammenheng med koronasituasjonen i 2020 som medførte mindre reisevirksomhet og trafikk over grensen.

4.4.2 Drikkefrekvens og drikkemønster

For å få et helhetlig bilde av drikkemønster er det nødvendig med informasjon om både drikkefrekvens og beruselsesfrekvens. Data fra Levekårsundersøkelsen 2015 viser at personer i aldersgruppen 45-66 år har hyppigst drikkefrekvens. Figur 4-6 viser andeler som har drukket seks alkoholenheter eller flere ved samme anledning siste 12 måneder etter ulike aldersgrupper..

Folkehelseinstituttet har i samarbeid med Statistisk sentralbyrå gjennomført årlige befolkningsundersøkelser om bruk av rusmidler og tobakk siden 2012. Respondentene er spurt om

1. hvor ofte de har drukket og
2. hvor ofte de har drukket seks alkoholenheter eller flere ved en og samme anledning i løpet av siste 12 måneder.

Av den siste undersøkelsen framgår det at 35 prosent har drukket alkohol ukentlig eller oftere og 6 prosent oppgir at de har drukket seks eller flere enheter ved samme anledning. Det å drikke mye ved samme anledning er ofte mer vanlig i de yngste aldersgruppene enn i de eldste. Ifølge figur 4-6 ser drikkevanene ut til å være noe endret i 2021. For aldersgruppen 16-21 år har andelen som oppga å ha drukket seks eller flere enheter ved samme anledning sunket fra 8 prosent i 2020 til 6 prosent i 2021. For aldersgruppene 25-44 år og 45-66 år økte andelene som drakk tilsvarende mye ved samme anledning fra henholdsvis tre til seks prosent og fra fem til sju prosent. For de over 67 år er det ingen endring. Endringen i 2021 er sannsynligvis en effekt av pandemien med færre sosiale treff og stengte utesteder som har medført redusert alkoholbruk blant de yngste, mens de eldre aldersgruppene i større grad ser ut til å drikke alkohol hjemme (se også avsnitt 4.4.3).

Videre viser tallene at menn drikker mer, oftere og mer risikofylt enn kvinner og at eldre drikker oftere enn yngre, men de har et mindre risikofylt drikkemønster. Høyt utdannings­nivå og inntekt er forbundet med høyere drikkefrekvens, men lavere omfang av risikofylt drikking. Rapporten viser også at tre av fire (av de som drikker alkohol) kun drikker i helgene.

4.4.3. Ungdom og alkohol

Ungdoms konsum og drikkemønster kartlegges i hovedsak gjennom spørreundersøkelser. European School Survey Project on Alcohol and Other Drugs (ESPAD)²⁷ er en stor europeisk skoleundersøkelse som er gjennomført jevnlig fra 1995 til 2019 blant 15-16 åringer.  Tallene for norsk ungdom, vist i figur 4-7, viser at et klart flertall av 15-16 åringene oppgir å ha drukket alkohol noen gang i alle undersøkelsesårene. Ser vi på utvikling over tid, finner vi at det var en liten økning i andel som oppgir å ha drukket alkohol fra 1995 til 1999/2003, mens det så har vært en klar nedgang fram mot 2015, som ser ut til å ha flatet ut mot 2019. Dette gjelder for alle kategoriene av drikkefrekvens. Tallene viser midlertid ikke hvor mye de har drukket. Ser vi på andelen som oppgir å ha drukket i løpet av de siste 30 dagene, er denne klart lavere enn andelen som oppgir å ha drukket noen gang og i løpet av de siste 12 månedene.  

Det er jevnt over liten eller ingen forskjell mellom gutter og jenter når det gjelder andel som har drukket. Beruselsesdrikking øker med økende alder (fig. 4-8). 8,6 prosent av de norske ungdommene oppgir å ha vært beruset i løpet av de sisten 30 dagene. Dette er noe under gjennomsnittet for alle de deltakende landene i undersøkelsen. Gjennomsnittlig beruselsesdrikking for alle landene i undersøkelsen er på 13 prosent. (ESPAD 2019).  

Alkohol og ungdom, kort oppsummert:

• Den nedadgående trenden i alkoholbruk blant ungdom etter årtusenskiftet har flatet ut i perioden 2015-2019.
• Om lag 50 prosent av norske 15-16-åringer har drukket alkohol det siste året, og en av fem svarte at de har vært fulle.
• Det har vært en nedgang også i antall ganger ungdom oppga å drikke og i antall ganger de hadde drukket mye ved samme drikkesituasjon.
• Det er generelt små forskjeller i alkoholbruk mellom jenter og gutter.
• Sammenliknet med Europa for øvrig, er andelen norske 15-16-åringer som drikker alkohol lav.

4.4.4.   Konsekvenser av pandemien

Da Norge «stengte ned» i de første månedene av COVID-19-pandemien, var det mange som endret alkoholkonsumet sitt²⁹. Nesten 1 av 3 (29,9 prosent) rapporterte at de drakk mindre, mens nesten 1 av 6 (13,3 prosent) rapporterte at de drakk mer. Kvinner, yngre og de som var bosatt i Oslo rapporterte oftere at de hadde endret alkoholkonsumet sitt og drukket enten mer eller mindre enn tidligere.

De som hadde et lavt konsum før pandemien, var mer tilbøyelige til å drikke mindre, mens de som hadde et høyt konsum før pandemien, var de som oftest rapporterte at de drakk mer under pandemien. De vanligste årsakene til å drikke mindre var mindre samvær med venner og sjeldnere besøk på restaurant, bar, eller kafe. Viktige grunner som ble oppgitt til å drikke mer var behov for å unne seg selv noe godt og færre praktiske konsekvenser av å drikke mer.

4.4.5. Tiltak for å redusere alkoholbruk

Høye priser på alkohol og begrensninger i tilgjengeligheten er regnet som de mest effektive tiltakene for å dempe alkoholforbruket i befolkningen og derved omfanget av de alkoholrelaterte skadene³⁰.

Begrensninger i tilgjengeligheten omfatter blant annet regulering av antall salgs- og skjenkesteder og salgs- og skjenketider.

Også aldersgrenser for kjøp av alkohol er et effektivt virkemiddel.

Et statlig monopol for omsetning av alkohol, slik vi har i Norge, innebærer også en betydelig begrensning i tilgjengeligheten av alkohol.

I Nasjonal alkoholstrategi (2021-2025) som ble lansert våre 2021, vises det til et globalt mål om reduksjon i skadelig alkoholbruk, og det fremgår at Norge er forpliktet til å følge opp dette målet:

«Verdens helseorganisasjon (WHO) har gjennom handlingsplan for forebygging og begrensning av ikke-smittsomme sykdommer (noncommunicable diseases, NCD) vedtatt et globalt mål om reduksjon i skadelig bruk av alkohol med minst 10 prosent innen 2025 sammenliknet med 2010. Norge har forpliktet seg til å følge opp dette målet.»

Pris- og avgiftspolitikk på alkohol

Pris er et viktig virkemiddel for å påvirke sunne valg. Det har lenge vært et vedtatt politisk mål å opprettholde prisnivået på alkohol og tobakk. Høyere priser påvirker konsumet og innebærer mindre problemer som følger av konsumet, spesielt når det gjelder alkohol³¹.

Indikatorer:

• Utvikling av konsumprisindeksen på alkohol
• Forholdet mellom lønnsutvikling og alkohol

Se figur 4-3 som viser utviklingen av konsumprisindeksen på en del varer, deriblant alkohol.

Forholdet mellom lønnsutvikling og alkohol

Figur 4-9 viser forholdet mellom prisutviklingen for alkoholholdig drikke og gjennomsnittlig lønn per normalårsverk for lønnstakere. Indeksen viser hvordan prisene har utviklet seg i forhold til folks kjøpekraft fra 2015 til og med 2020. Sett i forhold til lønnsutviklingen fra 2015, har prisene på alkoholholdige varer bitt noe rimeligere. 

Konklusjonen på tvers av en rekke studier er at alkoholkonsumet kan forventes å øke som et resultat av økt inntekt, på samme måte som andre varer³². Høyere priser betyr lavere konsum og mindre problemer som følge av konsumet, også når det gjelder alkohol.

Ved å øke prisen på en vare, kan vi forvente at etterspørselen og konsumet av varen går ned, og vice versa: går prisen ned, forventer vi at etterspørselen og konsumet vil gå opp. Disse forventningene er under forutsetning av at andre forhold som har betydning for etterspørselen, er uendret. En slik sammenheng mellom pris og etterspørsel er tuftet på standard økonomisk teori og antas å være allmenngyldig for alle normale varer og tjenester. Sammenhengen er også godt dokumentert på alkoholfeltet; en omfattende internasjonal forskningslitteratur viser at økte alkoholpriser er forbundet med redusert konsum i befolkningen, og prisnedgang forbundet med økt konsum. Også studier fra Norge har vist en slik sammenheng.

Ettersom det er en nær sammenheng mellom alkoholkonsumet i en befolkning og omfanget av sykdommer og skader som kan tilskrives alkoholbruk, er det også rimelig at prisendringer på alkohol har betydning for folkehelsen. Regulering av alkoholpriser regnes som ett av de mest effektive tiltakene for å begrense alkoholkonsumet og dermed også forebygge alkoholrelaterte helsemessige og sosiale skader i befolkningen³³.

Tilgjengelighetsbegrensning – bevillingsordningen

Ved siden av vinmonopolordningen, er bevillingssystemet for omsetning av alkohol et viktig virkemiddel i norsk alkoholpolitikk. Det er kommunene som i all hovedsak gir bevillinger for salg og skjenking av alkohol (med unntak av skjenkebevillinger på tog, fly, skip og Forsvarets befalsmesser der det gis statlige bevillinger). Både antall skjenke- og salgssteder, og deres åpningstider har betydning for forbruk og alkoholrelaterte skader.

Indikator:

• Antall skjenkesteder 1981–2020

Tabell 4-1 viser at i perioden fra 1980 og fram til 2019 har det totale antallet skjenkesteder med kommunal bevilling mer enn tredoblet seg, fra 2 493 i 1980 til 8 046 i 2019.

Tidligere var det vanlig å gi skjenkebevilling kun til alkoholgruppe 1, eller til gruppe 1 og 2.

I 1980 gjaldt dette for 75 prosent av bevillingene. I dag gir 88 prosent av bevillingene anledning til å servere drikk i alkoholgruppe 3. Dette indikerer en liberalisering av bevillingspraksisen. Det er imidlertid viktig å merke seg at på grunn av endring i spørsmålsstillingen i 2008, fra å spørre etter antall skjenkesteder til antall skjenkebevillinger, er ikke tallene fra tidligere år direkte sammenliknbare.

Alkohol er delt inn i tre grupper etter styrke: 

• Gruppe 1 – all drikk over 2,5 til og med 4,7 volumprosent alkohol 
• Gruppe 2 – all drikk over 4,7 til og med 22 volumprosent alkohol 
• Gruppe 3 – all drikk over 22 til og med 60 volumprosent alkohol 

Salgsbevillinger for alkoholholdig drikke i gruppe 1 har hatt en gradvis nedgang de siste 20-25 årene. Den geografiske tilgjengeligheten har likevel økt, da det fra 2003 har vært mulig å kjøpe alkohol i gruppe 1 i alle landets kommuner. I 1980 var dette kun mulig i ca. halvparten av landets kommuner.

Det er den enkelte kommune som gir bevilling til AS Vinmonopolet om å etablere utsalgsted etter søknad. Fra 1998 til utgangen av 2020 har antallet Vinmonopolutsalg økt fra 120 til 337 på landsbasis. Det har vært en økning i alle fylker.

Kommunene har selv ansvar for å kontrollere de salgs- og skjenkebevillingene de har utstedt (Jf. Alkoholloven § 1-9). Hvert sted skal kontrolleres minst en gang i året og det skal gjennomføres minst tre ganger så mange kontroller som det er salgs- og skjenkesteder i kommunen. I følge den årlige kommuneundersøkelsen gjennomført av Folkehelseinstituttet, som gir en oversikt over kontrollene i de største kommunene, framkommer det at disse stort sett overholder pålegget om minst tre årlige kontroller per bevilling. Det er et mindretall av kommunene som rapporterer at kontrollene har avdekket overtredelser.

Hvorvidt det reageres på en overtredelse (brudd på alkoholloven), er langt på vei avhengig av kommunens vurdering av alvorlighetsgrad. I januar 2016 ble det innført et nasjonalt prikksystem som skal sikre at brudd på alkoholloven blir sanksjonert på samme måte i alle kommuner. Tabell 4-1 gir en oversikt over antall skjenkesteder og antall avdekkede brudd på alkoholloven i årene før (2013-2015) og etter (2016-2019) innføring av prikksystemet.

*Antall kommuner som besvarte dette spørsmålet

Kilde: FHI

Rusforebygging i arbeidslivet  

En rusmiddelpolicy er et effektivt verktøy for å forebygge risikofylt rusmiddelbruk blant arbeidstakere³⁴, og regulering av alkoholbruk i jobbsammenheng har stor oppslutning blant norske arbeidstakere. En befolkningsundersøkelse gjennomført av Folkehelseinstituttet viser at mer enn 9 av 10 ønsker retningslinjer for alkoholbruk i arbeidstiden, og nær 7 av 10 ønsker retningslinjer for alkoholbruk i jobbrelaterte situasjoner utenom ordinær arbeidstid.  Om lag 8 av 10 mener at arbeidsplassen bør ha ordninger for ansatte med problemer knyttet til alkoholbruk³⁵. 

I en nyere rapport fra Folkehelseinstituttet ble mulige bransjeforskjeller i holdninger og kjennskap til retningslinjer for alkoholbruk undersøkt³⁶. Oppslutningen om retningslinjer var stor også på tvers av bransjer. Andelen som mente man burde ha retningslinjer for alkoholbruk i arbeidstiden varierte mellom 91 prosent og 100 posent i 21 bransjer mens andelen som ønsket retningslinjer for alkoholbruk utenom ordinær arbeidstid varierte mellom 59 prosent og 79 prosent. Det var mellom 71 prosent og 92 prosent som mente arbeidsplassen burde ha ordninger for ansatte med problemer knyttet til alkoholbruk. Derimot var andelen som kjente til retningslinjer for alkoholbruk på arbeidsplassen betydelig lavere, med et gjennomsnitt på 32 prosent. Andelen som hadde kjennskap til retningslinjene varierte mellom 21 prosent og 51 prosent i de ulike bransjene.

Helsedirektoratet utviklet i 2017 faglige råd for rusmiddelforebygging i offentlig sektor, Rusoff-rådene.  Rådene gir veiledning om hvordan etablere, utvikle og følge opp en rusmiddelpolicy på arbeidsplassen gjennom arbeidet med helse- miljø- og sikkerhet (HMS). Rusoff er spesielt tilpasset arbeidsplasser i offentlig sektor, men kan også benyttes av andre sektorer.  Det anbefales at alle virksomheter utvikler retningslinjer for alkoholbruk og annen rusmiddelbruk i jobbrelaterte situasjoner, og samtidig lager rutiner for hvordan eventuelle negative konsekvenser av rusmiddelbruk kan håndteres. Retningslinjene bør ha et forebyggende fokus og gjelde alle ansatte, men også inneholde rutiner for håndtering av ansatte med rusmiddelproblemer. I tillegg anbefales det å utvikle tiltak for å fange opp ansatte som står i fare for å utvikle et risikofylt alkoholkonsum eller som har andre rusmiddelproblemer. 

I Nasjonal alkoholstrategi (2021-2025) er arbeidslivet fremhevet som en viktig arena for forebygging av skadelig alkoholbruk. En beskrivelse av hvordan det skal arbeides med alkoholforebygging i arbeidslivet er skissert i kapittel 6.3 (s. 59):

«Regjeringen vil etablere et samarbeid med arbeidslivets parter om bevissthet rundt holdninger til alkoholbruk i arbeidslivet og verdien av alkoholfrie arenaer. Formålet er å sette konkrete mål for et styrket og forpliktende samarbeid om partenes alkoholforebygging i arbeids­livet og å styrke arbeidslivets kunnskap om og bruk av effektive, forebyggende virkemidler».

For å følge opp denne delen av arbeidet med strategien, vil Folkehelseinstituttet undersøke mulige endringer i holdninger til alkoholbruk i norsk arbeidsliv, samt mulige endringer i holdninger til (oppslutningen om) alkoholfrie arenaer. Folkehelseinstituttet vil også undersøke mulige endringer i holdninger og kjennskap til retningslinjer for alkoholbruk blant norske arbeidstakere.

Om lag 70 prosent av befolkningen i Norge er sysselsatt. Det betyr at forebyggende tiltak i arbeidslivet kan nå ut til majoriteten av den voksne befolkningen. For å vite hva som er hensiktsmessige forebyggingsstrategier i arbeidslivet, og for å undersøke om Norge lykkes med sin målsetning om å redusere skadelig alkoholbruk innen 2025, vil Folkehelseinstituttet undersøke utbredelse av og mulige endringer i tre ulike indikatorer på skadelig alkoholbruk med data fra spørreskjema (2015-2025): (i) risikofylt alkoholbruk blant arbeidstakere målt ved hjelp av AUDIT (Alcohol Use Disorders Identification Test), (ii) nedsatt produktivitet som følge av alkoholbruk og (iii) tredjepartsskader/sosiale konsekvenser av alkoholbruk.