7.1.1 Det systematiske folkehelsearbeidet
Folkehelseloven legger opp til en systematisk arbeidsform visualisert som en sirkel med fem elementer (se fig.7-1). Arbeidsformen innebærer oversikt over folkehelsesituasjonen og aktivt bruke denne inn i arbeidet med planstrategien, planforankring av mål, samt tiltak og evaluering av kommunens folkehelsearbeid på kort og lengre
sikt.
Plan- og bygningsloven er sentral i kommunenes gjennomføring av kommunalt folkehelsearbeid. § 3-1 f) i plan- og bygningsloven, som omhandler oppgaver og hensyn loven skal ivareta, korrelerer direkte med folkehelselovens formål om å fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller.
Det fireårige oversiktsdokumentet danner grunnlaget for kommunens folkehelsearbeid og skal være ferdigstilt slik at det kan inngå som en del av kunnskapsgrunnlaget til planstrategien (folkehelseloven § 6-1) som ferdigstilles ett år etter nytt kommunestyre er konstituert. Videre skal mål og strategier for folkehelsearbeidet fastsettes i kommuneplanene (folkehelseloven § 6-2).
Planlegging er et sentralt verktøy for kommunene i folkehelsearbeidet og legger grunnlag for å arbeide tverrsektorielt. Utvikling av helsefremmende lokalsamfunn krever tiltak på andre arenaer enn helsesektoren tradisjonelt sett har tilgang til. Dette innebærer at hvordan lokale myndigheter integrerer folkehelsearbeidet i sin tjeneste- og samfunnsutvikling vil ha betydning for hvilke tiltak som iverksettes, i hvilke sektorer og mot hvilke målgrupper. Graden av systematikk i arbeidet vil totalt sett kunne være utslagsgivende for resultatet.
7.1.2 Utvikling av styringsindikatorer til et lokalt folkehelsearbeid
Etter ikrafttredelsen av lov om folkehelsearbeid i 2012 er det sendt ut spørreundersøkelser og målinger om lokalt folkehelsearbeid i flere sammenhenger. Det er gjennomført målinger av NIBR (2012,2014 og 2017), riksrevisjonens undersøkelse fra 2015 og Helsetilsynets nasjonale tilsyn om løpende oversikt i 2014. Disse kildene benyttet flere av de samme spørsmålene, og har vært brukt som grunnlag i vurderinger av utvikling og implementering av folkehelsearbeidet. Utviklingen i det lokale folkehelsearbeidet er blant annet synliggjort gjennom de to foregående publikasjonene av Folkehelsepolitisk rapport fra 2015 og 2017.
Helsedirektoratet har i 2020-2021 samarbeidet med Folkehelseinstituttet (FHI) om å utvikle et sett med styringsindikatorer for det lokale folkehelsearbeidet. Undersøkelsen ble sendt ut våren 2021 som en egen del av kommunenes årlige tobakksundersøkelse. 85,4 prosent av kommunene svarte på spørsmålene relatert til kommunenes systematiske folkehelsearbeid.
Utgangspunktet for indikatorene ligger i folkehelselovens kapittel 2 om kommunens ansvar.
7.1.3 Indikatorer til oversikt
Folkehelseloven krever at kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden og faktorer som påvirker den.
Indikator:
- Andel kommuner som har utarbeidet et oversiktsdokument etter folkehelselovens krav.
I dette ligger en samlet vurdering og identifisering av kommunens folkehelseutfordringer og de positive og negative faktorene som kan virke inn (herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold.
7.1.4 Indikatorer til Mål og planlegging
Oversikten skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi. En drøfting av kommunens folkehelseutfordringer bør inngå i strategien. Kommunal planstrategi er kommunens dokument som angir planbehov (både rullering av eksisterende - og nye planer) for inneværende kommunestyreperiode. Kommunal planstrategi skal vedtas senest ett år etter at nytt kommunestyre er konstituert.
Indikator:
- Andel kommuner som har brukt kunnskapen fra oversiktsdokumentet i planstrategiarbeidet.
7.1.5 Indikatorer tiltak
Lovens krav er at kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer, med utgangspunkt i oversiktsarbeidet. Dette kravet angir at kommunen skal iverksette tiltak på vedtatte og prioriterte folkehelseutfordringer.
Indikator:
- Andel kommuner som har iverksatt tiltak på områder med størst folkehelseutfordringer etter folkehelseoversiktens prioriteringer.
7.1.6 Indikatorer evaluering
Med evaluering menes det her å ha et system for å vurdere om kommunen har oppfylt kravene til et systematisk folkehelsearbeid (læring- og forbedring i folkehelsearbeidet).
Indikator:
- Andel kommuner som har gjennomgått og vurdert sitt systematiske folkehelsearbeid som evaluering av fireårsperioden:
- Har kommunen gjort en vurdering av om folkehelsen utvikles i riktig retning?
- Har kommunen vurdert forbedringsområder i kommunens systematiske folkehelsearbeid?
- Hvordan skal kommunen nyttiggjøre seg av disse erfaringene i neste fireårs-syklus?