For å vise utviklingen av kommunalt folkehelsearbeid har vi valgt å trekke frem resultater fra undersøkelsen som ble gjennomført våren 2021. Svarprosenten var på 85,4 prosent noe vi i utgangspunktet anser som bra og som gir god validitet. Samtidig er det nødvendig å tolke resultatene med en grad av forsiktighet blant annet fordi spørsmålene legger opp til selvrapportering. Ved selvrapportering er det vanskelig å vite om vi har en representativ gruppe som svarer på spørreskjemaet særlig med tanke på at hele undersøkelsen besto av to skjema som skulle besvares av ulike funksjoner i kommunen. For å kontrollere hvem som besvarte undersøkelsen ba vi om å få oppgitt stilling i kommunen til respondentene. Det ser ut til at majoriteten av respondentene har tilknytning til det systematiske folkehelsearbeidet.
7.2.1. Oversikt over helsetilstanden i befolkningen
Som første indikator som en del av kommunens systematiske folkehelsearbeid er:
- Andel kommuner som har utarbeidet et oversiktsdokument etter folkehelselovens krav.
Tidligere undersøkelser viser at andel kommuner som oppgir at de har et oversiktsdokument er på nærmere 90 prosent (Folkehelsepolitisk rapport 2017). I denne undersøkelsen oppgir 7,6 prosent av respondentene at de ikke har et oversiktsdokument. Det kan derfor tyde på at noen flere kommuner har utarbeidet et oversiktsdokument i perioden fra 2017. Imidlertid er det ikke andel som har et oversiktsdokument som er det viktigste her, men om kommunene faktisk bruker oversiktsdokumentet som grunnlag for utarbeidelse av tiltak på områder kommunen har folkehelseutfordringer.
Figur 7-2 viser at majoriteten av kommunene utarbeidet oversiktsdokumentet som er i bruk i 2019 (21,1 prosent) og 2020 (35,9). Sett i lys av et folkehelseloven og systematisk folkehelsearbeid er dette interessant. Forrige kommunevalg ble avholdt høsten 2019. Kommunens planstrategi skal dermed være klar høsten 2020. Folkehelselovens § 6 sier at kommunens oversiktsdokument skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunal planstrategi. Det kan være en sammenheng mellom de kommuner som ferdigstilte inneværende folkehelseoversikt i 2019/2020 og kommunens arbeid med kommunal planstrategi.
7.2.2. Oversikten som grunnlag for arbeid med kommunal planstrategi
Det er et krav i folkehelseloven at folkehelseoversikten skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunal planstrategi. Dette inngår som en del av vurderingen om hvorvidt kommunene har et systematisk folkehelsearbeid.
Indikator:
- Andel kommuner som har brukt kunnskapen fra oversiktsdokumentet i planstrategiarbeidet.
Figur 7-3 viser andel kommuner som har drøftet identifiserte hovedutfordringer i arbeidet med kommunal planstrategi.
76,6 prosent av kommunene oppgir at de har brukt oversikten som grunnlag for planstrategiarbeidet til kommuneplanen. Om disse kommunene har brukt oversiktsdokumentet som grunnlag i siste planstrategiarbeid sier ikke tallene noe om, men ettersom over 50 prosent har utarbeidet sin inneværende folkehelseoversikt i tilknytning til denne kommunestyreperioden er det sannsynlig med en sammenheng. Muligheten for en tydeligere tendens kan komme etter hvert som undersøkelsen blir gjennomført i flere år.
Andelen som ikke har svart på spørsmålet kan være knyttet til hvem i kommunen som har svart på spørreskjemaet og sin tilknytning til folkehelsearbeidet.
Hensikten med kommunal planstrategi er for kommunen å vurdere hvilke planoppgaver som bør videreføres eller påbegynnes/iverksettes for å legge til rette for en positiv utvikling i kommunen. Figur 7-4 viser hvorvidt kommunens folkehelseutfordringer fra oversiktsdokumentet har påvirket hvilke planer som skal utarbeides eller videreføres i inneværende kommunestyreperiode.
60 prosent av respondentene oppgir at det er en sammenheng mellom identifiserte folkehelseutfordringer og hvilke planer kommunen skal prioritere i kommunestyreperioden for å imøtekomme utfordringene (Figur 7-4).
Det er kun 5 prosent som har svart nei, men ved å slå sammen nei-kategorien med andelen som ikke har svart på spørsmålet (23,4 prosent) så blir det en andel på i underkant av 30 prosent. Spørsmålet om identifiserte folkehelseutfordringer som grunnlag for arbeidet med kommunal planstrategi blir derfor interessant å følge videre med på i årene fremover.
7.2.3. Kommuners iverksetting av tiltak
Folkehelseloven § 7 første ledd sier at kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringene identifisert gjennom oversiktsarbeidet beskrevet i oversiktsdokumentet (§ 5). Kommunen har med bakgrunn i dette en tiltaksplikt som innebærer at kommunen skal iverksette tiltak på de områdene som har størst folkehelseutfordringer.
Indikator:
- Andel kommuner som har iverksatt tiltak på områder med størst folkehelseutfordringer etter folkehelseoversiktens prioriteringer.
Figur 7-5 viser kommunenes identifiserte folkehelseutfordringer (blå) og områder med iverksatte tiltak (grå)
Figur 7-5 viser at kommunene anser psykisk helse og livskvalitet, sosial ulikhet i helse og aldring som store folkehelseutfordringer. Samtidig viser tabellen at dette er de tre områdene kommunene har iverksatt størst andel folkehelsetiltak. Disse tre områdene er også arbeid Helsedirektoratet har satsinger på med Program for folkehelsearbeid i kommunene, Leve hele livet og Nasjonalt program for et aldersvennlig Norge samt økt satsing på veiledning om iverksetting av tiltak knyttet til sosial ulikhet i helse i det lokale folkehelsearbeidet.
Riksrevisjonens rapport fra 2015 viste et annet bilde. Kommunene rapporterte også den gangen om psykisk helse og sosial ulikhet i helse som to av de største folkehelseutfordringene, men den gangen var det langt færre som hadde iverksatt tiltak knyttet til disse områdene. Majoriteten av tiltak ble iverksatt på områder som fysisk aktivitet og frilufts- og grøntområder. I Riksrevisjonens rapport ble dette blant annet forklart med historikk og kommuners handlingsrom. Levevaneområder som fysisk aktivitet og kosthold har lenge vært prioriterte satsinger innen folkehelse og dette er områder der kommunene har opparbeidet seg god kompetanse.
Den siste undersøkelsen viser i større grad en sammenheng mellom utfordringsbildet og iverksatte tiltaksområder. Dette kan være et resultat av at loven har eksistert i 10 år og systematikken har begynt å gjøre seg gjeldene i kommunene. Det kan også være en sammenheng med de nasjonale satsingene i tillegg til regjeringen innsats for å øke antall psykologer i kommunene. Det blir interessant å følge utviklingen for å se hvordan kommunene klarer å møte utfordringsbildet med tiltak i årene fremover.
Områder som integrering og mangfold, friluftsliv og grøntområder, bolig og nærmiljø har noe høyrere andel tiltak enn den andelen som går til det som er regnet som de største folkehelseutfordringene. Det kan ved første øyekast virke uhensiktsmessig, men i et bredere folkehelse- og helsefremmingsperspektiv kan disse områdene nettopp bidra til at folkehelseutfordringer i mindre grad gjør seg gjeldene fordi det er iverksatt tiltak tidlig nok. Dette er også tiltak som kan benyttes som verktøy i arbeidet for å fremme god psykisk helse og motvirke sosial ulikhet.
7.2.4. Evaluering av folkehelsearbeidet
Hensikten med å evaluere kommunens systematiske folkehelsearbeid er å sikre kontinuerlig utvikling i arbeidet samt gjøre forbedringer der det er behov.
Kommunen skal med utgangspunkt i sitt utfordringsbilde forankre dette i plansystemet sitt og derigjennom få iverksatt tiltak. Kommunens evaluering av denne prosessen vil bidra til å vurdere om folkehelsen bedres over tid.
Det som skal vurderes er:
- om kommunens folkehelsearbeid utvikles i riktig retning
- hvilke forbedringsområder kommunen har i sitt systematiske folkehelsearbeid
Indikator:
- Andel kommuner som har gjennomgått og vurdert sitt systematiske folkehelsearbeid som evaluering av fireårsperioden.
Av kommuner som har svart på undersøkelsen er det i underkant av 60 prosent som bekrefter at i de har gjennomgått og vurdert sitt arbeid med folkehelse i 4-årsperioden. Samtidig er det over 40 prosent som sier de ikke har gjort en slik evaluering. Også her vil det være interessant å se hvordan utviklingen blir i årene fremover.
7.2.5. Avslutning
Dette kapittelet har sett på det lokale folkehelsearbeidet og kommuners systematiske arbeidsform slik folkehelseloven legger opp til. Ettersom dette er første år med styringsindikatorer for det systematiske folkehelsearbeidet er det ikke mulig å sammenligne med tidligere undersøkelser. Mye tyder likevel på at kommunene i større grad enn tidligere jobber systematisk og langsiktig i folkehelsearbeidet sammenlignet med det som framkom i Folkehelsepolitisk rapport fra 2015 og 2017 og Riksrevisjonens undersøkelse fra 2015. Tendensene vi ser fra årets undersøkelse blir derfor et godt utgangspunkt som blir viktig å følge opp gjennom flere undersøkelser i årene fremover.