Anslaget på sykdomsbyrde som her presenteres er hentet fra studien Global Burden of Disease (Institute for Health Metrics and Evaluation, 2024). Der fremgår det at sykdomsbyrden kan måles i form av tapte leveår (YLL) og helsetap (YLD), eller i form av helsetapsjusterte leveår (DALY), et samlebegrep der YLL og YLD er summert. Den brukte tilnærmingen gir et anslag på helserelaterte velferdseffekter siden DALY, og det tilsvarende målet, kvalitetsjusterte leveår (QALY), er basert på subjektive vurderinger av folks helserelaterte livskvalitet ved ulike helsetilstander.
I helseøkonomiske analyser av tiltak anvendes ofte QALY, og ikke DALY som helsemål. QALY og DALY er begge helsemål som tar i betraktning både leveår og helserelatert livskvalitet. QALY og DALY er derfor å anse som nokså like helsemål, dersom vektene som anvendes for måling av livskvalitet ikke er for ulike. DALY anvendes vanligvis som et mål på tap av leveår og helse i en befolkningsgruppe (det vil si sykdomsbyrde som en tilstandsbeskrivelse), mens QALY anvendes vanligvis som et mål på vunnet leveår og helse (det vil si ofte som resultat av behandlingstiltak for å redusere sykdomsbyrden for en pasient gruppe), men det er i prinsippet det samme som måles. Se Helsedirektoratets temaveileder til utredningsinstruksen (Helsedirektoratet, 2024a) for vurderinger av hvordan DALY og QALY kan anvendes som helseenheter i samfunnsøkonomiske analyser.
Data fra Global Burden of Disease (GBD)-studien
Tabell 2.1 nedenfor viser hvordan YLL, YLD og DALY for Norge i 2019, 2020 og 2021 fordeler seg på ulike sykdomsgrupper. De fleste av sykdomsgruppene anvendt i GBD-studien er samsvarende med ICD-10-kapitlene, men noen tilpasninger er gjort for å gjøre sammenstillingen av sykdomsbyrde, helsetjenestekostnader og produksjonstap mer ensartet. Se vedlegg 1 for oversikt over disse tilpasningene.
Som det fremgår av Tabell 2.1 ser det ut til at det er et forholdsvis stabilt antall DALY for årene 2019 til 2021. Spesielt hvis det tas i betraktning at antall innbyggere har økt. Folketallet i Norge var i 2019, 2020 og 2021 på henholdsvis 5,328, 5,368 og 5,391 millioner innbyggere. Hvis antallet DALY for 2019, 2020 og 2021 fordeles på antall innbyggere får vi henholdsvis 0,257, 0,257 og 0,261 DALY per innbygger for disse årene. Det ser altså ikke ut til at den totale dødeligheten og sykeligheten i den norske befolkningen ble endret i særlig grad i løpet av disse årene. Omtrent det samme bildet ser en for de ulike sykdomsgruppene, men for sykdomsgruppen sykdommer i åndedrettsystemet er det en relativ økning i overkant av 20 %. En stor del av forklaringen her skyldes nok covid-19-sykdom.
Det er verdt å nevne at for sykdomsgruppen psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser er det en økning i YLD og en nedgang i YLL i denne perioden. Det har tidligere vært utrykt bekymringer om hvordan smitteverntiltakene under pandemien kunne påvirke, særlig unge menneskers mentale helse. Det er imidlertid vanskelig ut ifra våre tall si hvor mye av økning i sykdomsbyrden for psykiske lidelser som kan knyttes til pandemien, men det er nærliggende å anta at det kan ha hatt en effekt. Hvor vidt økningen i helsetap for psykiske lidelser og adferdsforstyrrelser vi ser for disse årene er begynnelsen på mer omfattende senvirkninger av covid-19-sykdom ("long covid") er ikke mulig å fastslå.
Anslaget på sykdomsbyrde som her presenteres er hentet fra studien Global Burden of Disease (Institute for Health Metrics and Evaluation, 2024). Der fremgår det at sykdomsbyrden kan måles i form av tapte leveår (YLL) og helsetap (YLD), eller i form av helsetapsjusterte leveår (DALY), et samlebegrep der YLL og YLD er summert. Den brukte tilnærmingen gir et anslag på helserelaterte velferdseffekter siden DALY, og det tilsvarende målet, kvalitetsjusterte leveår (QALY), er basert på subjektive vurderinger av folks helserelaterte livskvalitet ved ulike helsetilstander.
I helseøkonomiske analyser av tiltak anvendes ofte QALY, og ikke DALY som helsemål. QALY og DALY er begge helsemål som tar i betraktning både leveår og helserelatert livskvalitet. QALY og DALY er derfor å anse som nokså like helsemål, dersom vektene som anvendes for måling av livskvalitet ikke er for ulike. DALY anvendes vanligvis som et mål på tap av leveår og helse i en befolkningsgruppe (det vil si sykdomsbyrde som en tilstandsbeskrivelse), mens QALY anvendes vanligvis som et mål på vunnet leveår og helse (det vil si ofte som resultat av behandlingstiltak for å redusere sykdomsbyrden for en pasient gruppe), men det er i prinsippet det samme som måles. Se Helsedirektoratets temaveileder til utredningsinstruksen (Helsedirektoratet, 2024a) for vurderinger av hvordan DALY og QALY kan anvendes som helseenheter i samfunnsøkonomiske analyser.
Data fra Global Burden of Disease (GBD)-studien
Tabell 2.1 nedenfor viser hvordan YLL, YLD og DALY for Norge i 2019, 2020 og 2021 fordeler seg på ulike sykdomsgrupper. De fleste av sykdomsgruppene anvendt i GBD-studien er samsvarende med ICD-10-kapitlene, men noen tilpasninger er gjort for å gjøre sammenstillingen av sykdomsbyrde, helsetjenestekostnader og produksjonstap mer ensartet. Se vedlegg 1 for oversikt over disse tilpasningene.
Som det fremgår av Tabell 2.1 ser det ut til at det er et forholdsvis stabilt antall DALY for årene 2019 til 2021. Spesielt hvis det tas i betraktning at antall innbyggere har økt. Folketallet i Norge var i 2019, 2020 og 2021 på henholdsvis 5,328, 5,368 og 5,391 millioner innbyggere. Hvis antallet DALY for 2019, 2020 og 2021 fordeles på antall innbyggere får vi henholdsvis 0,257, 0,257 og 0,261 DALY per innbygger for disse årene. Det ser altså ikke ut til at den totale dødeligheten og sykeligheten i den norske befolkningen ble endret i særlig grad i løpet av disse årene. Omtrent det samme bildet ser en for de ulike sykdomsgruppene, men for sykdomsgruppen sykdommer i åndedrettsystemet er det en relativ økning i overkant av 20 %. En stor del av forklaringen her skyldes nok covid-19-sykdom.
Det er verdt å nevne at for sykdomsgruppen psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser er det en økning i YLD og en nedgang i YLL i denne perioden. Det har tidligere vært utrykt bekymringer om hvordan smitteverntiltakene under pandemien kunne påvirke, særlig unge menneskers mentale helse. Det er imidlertid vanskelig ut ifra våre tall si hvor mye av økning i sykdomsbyrden for psykiske lidelser som kan knyttes til pandemien, men det er nærliggende å anta at det kan ha hatt en effekt. Hvor vidt økningen i helsetap for psykiske lidelser og adferdsforstyrrelser vi ser for disse årene er begynnelsen på mer omfattende senvirkninger av covid-19-sykdom ("long covid") er ikke mulig å fastslå.
Hovedkapittel ICD10 | 2019 | 2020 | 2021 | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
DALY | YLD | YLL | DALY | YLD | YLL | DALY | YLD | YLL | |
Infeksjons- og parasittsykdommer | 41 482 | 9 069 | 32 412 | 38 281 | 9 176 | 29 105 | 38 390 | 9 221 | 29 170 |
Svulster | 253 434 | 15 534 | 237 899 | 249 249 | 15 372 | 233 878 | 252 217 | 15 569 | 236 648 |
Sykdommer i blod og bloddannende organer | 897 | 383 | 514 | 891 | 389 | 503 | 901 | 394 | 507 |
Endokrine, ernærings- og metabolske sykdommer | 41 837 | 29 463 | 12 374 | 42 083 | 29 919 | 12 165 | 43 113 | 30 751 | 12 362 |
Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser | 199 132 | 153 518 | 45 614 | 207 121 | 161 991 | 45 130 | 207 530 | 164 746 | 42 784 |
Sykdommer i nervesystemet | 121 387 | 65 014 | 56 374 | 122 943 | 66 305 | 56 638 | 124 322 | 66 875 | 57 447 |
Sykdommer i øyet og øret | 43 790 | 43 790 | 0 | 44 748 | 44 748 | 0 | 45 450 | 45 450 | 0 |
Sykdommer i sirkulasjonssystemet | 177 222 | 30 024 | 147 198 | 175 610 | 30 658 | 144 952 | 179 709 | 31 096 | 148 613 |
Sykdommer i åndedrettssystemet | 71 371 | 23 319 | 48 052 | 79 416 | 24 188 | 55 228 | 89 047 | 26 115 | 62 932 |
Sykdommer i fordøyelsessystemet | 37 551 | 14 626 | 22 924 | 37 319 | 14 857 | 22 462 | 37 785 | 15 033 | 22 752 |
Sykdommer i hud og underhud | 35 925 | 30 880 | 5 045 | 36 119 | 31 135 | 4 984 | 36 237 | 31 190 | 5 046 |
Sykdommer i muskel-skjelettsystemet og bindevev | 134 149 | 131 170 | 2 979 | 135 407 | 132 466 | 2 941 | 140 568 | 137 563 | 3 006 |
Sykdommer i urin- og kjønnsorganene | 54 509 | 38 449 | 16 060 | 54 765 | 38 887 | 15 878 | 55 883 | 39 523 | 16 360 |
Svangerskap, fødsel og barseltid | 15 265 | 10 671 | 4 594 | 14 830 | 10 648 | 4 181 | 15 006 | 10 661 | 4 345 |
Visse tilstander som oppstår i perinatalperioden | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
Medfødte misdannelser og kromosomavvik | 11 152 | 4 351 | 6 801 | 10 606 | 4 326 | 6 279 | 10 623 | 4 362 | 6 262 |
Symptomer, tegn | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
Skader, forgiftninger, og vold | 97 316 | 63 862 | 33 454 | 98 190 | 65 035 | 33 155 | 98 014 | 65 854 | 32 160 |
Alle andre diagnoser | 35 165 | 30 190 | 4 975 | 34 977 | 30 233 | 4 744 | 35 281 | 30 527 | 4 754 |
Diagnose mangler foreløpig | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
I ALT | 1 371 584 | 694 314 | 677 270 | 1 382 555 | 710 332 | 672 223 | 1 410 077 | 724 928 | 685 149 |