Kapittel 3.2Fordeling av helsetjenestekostnader

Somatiske sykehus

For å fordele SSBs makrotall på somatiske sykehus for 2019, 2020 og 2021 etter diagnose har det blitt benyttet aktivitetsdata, relatert til den aktivitetsbaserte finansieringsordning Innsatsstyrt finansiering (ISF), utlevert fra Norsk pasientregister (NPR). Aktiviteten er målt i ISF-poeng[1], som videre blir multiplisert med det aktuelle årets enhetspris (Helsedirektoratet, 2019a, 2020, 2021a). Dette representerer helsetjenestekostnaden innenfor somatiske sykehus.

Kostnadstallene er estimert til om lag 67, 60 og 69 milliarder kroner for henholdsvis 2019, 2020 og 2021. Tilsvarende viser SSBs regnskapstall for somatiske sykehus om lag 114, 120, 128 milliarder kroner.  Med denne tilnærmingen fordeles altså 59, 50 og 54 % av SSBs regnskapstall for de somatiske sykehusene på sykdomsgruppene. Avviket skyldes blant annet at følgende data ikke er inkludert i NPR-datagrunnlaget;

• polikliniske laboratorie- og radiologiske undersøkelser
• forskning/utvikling i sykehus
• ekstern, ikke-ISF finansierte tjenester
• kapitalkostnader
• privat finansiert sykehusbehandling
• egenandelene til polikliniske behandlinger[2]

Legekontor (Allmennleger, legespesialister og psykologer)

I SSBs definisjon av "Legekontor" inngår allmennlege, legespesialister og psykologer. Dette inkluderer både helprivate konsultasjoner og det som er offentlig finansiert. For å fordele makrotallene fra SSB etter diagnose, ble det benyttet samlet honorar (takst, refunderte egenandeler og pasientbetalte egenandeler) fra databasen Kontroll og utbetaling av helserefusjoner (KUHR). Tallene fra KUHR er om lag 11, 12 og 14 milliarder kroner for henholdsvis 2019, 2020 og 2021. KUHR-dataen forklarer dermed 41, 40 og 40 % av SSBs regnskapstall på 29, 32 og 35 milliarder kroner for årene 2019, 2020 og 2021.

I tillegg til refusjon mottar også legekontorene tilskudd fra kommunene eller de regionale helseforetakene. For allmennlegene gis basisfinansieringen gjennom grunntilskudd, basistilskudd og utjevningstilskudd fra kommunene. I tidligere rapporter har basistilskuddet blitt anslått basert på tilgjengelige kilder (se tidligere rapporter for benyttet metode). I denne utgaven er det benyttet rapporterte tall i årsrapport for allmennlegetjenesten (Helsedirektoratet, 2024c). Her gis det samlede tilskuddet til allmennlegene til 3,2, 3,0 og 3,5 milliarder kroner for henholdsvis 2019, 2020 og 2021.

Legespesialistene og psykologene (avtalespesialistene) mottar driftstilskudd fra de relevante RHF-ene. Med utgangspunkt i data fra KUHR er det brukt de gjeldene avtalene for årene 2019, 2020 og 2021 til å estimere det samlede driftstilskuddet. Driftstilskuddet gjelder for et årsverk innen det definert avtaleåret som strekker seg fra 1. juli til 30. juni påfølgende år. Informasjon om driftstilskuddet for psykologene og legespesialistene ble mottatt fra Helse- og omsorgsdepartementet (Helse- og omsorgsdepartementet, personlig kommunikasjon, 18.09.2024). For psykologene var 527 880 kroner for avtaleåret 2018/2019, 542 160 kroner for avtaleåret 2019/2020, 552 300 kroner for avtale året 2020/2021 og 565 000 kroner for avtaleåret 2021/2022. Legespesialistene mottar ulike driftsstilskudd basert på hvilken klasse de er definert som (Klasse 1-3). Basert på informasjon fra Helse Sør-Øst RHF er de aller fleste legespesialistene tilknyttet denne regionen definert som klasse 3, og kun et få tall i klasse 1-2 (Helse Sør-Øst RHF, personlig kommunikasjon, 18.09.2024). Ved å benytte disse antakelsene nasjonalt vil det for klasse 2 og klasse 3 få et vektet, gjennomsnittlig driftstilskudd[3] på om lag 1,08 og 1,38 millioner kroner for året 2019, 1,09 og 1,40 millioner kroner for året 2020, og 1,12 og 1,43 millioner kroner for året 2021.

Med denne metoden er det anslått at det samlede driftstilskuddet for psykologene til å være om lag 244, 254 og 255 millioner kroner for 2019, 2020 og 2021, samt 1 046, 1 047 og 1 071 millioner kroner i årene 2019, 2020 og 2021 for legespesialistene.

Samlet er det estimert at legekontorene i sin helhet mottok om lag 4,0, 4,3 og 4,7 milliarder kroner fra kommunene og RHF-ene for årene 2019, 2020 og 2021. Det er derfor rimelig å anta at tallene tilknyttet til en diagnose dekker om lag 54, 53 og 54 % av SSBs regnskapstall for henholdsvis årene 2019, 2020 og 2021, innenfor dette helseproduksjonsområdet.

Fysioterapeuter, kiropraktorer og paramedisinsk personell

Kostnader knyttet til fysioterapeuter, kiropraktorer og paramedisinsk personell er ifølge SSBs makrotall 4,7, 4,6 og 4,9 milliarder kroner for henholdsvis 2019, 2020 og 2021. Som for området "Legekontor", dekker dette både private konsultasjoner og det som er finansiert av det offentlige. Basert på KUHR-data ble det fordelt om lag 2,7, 2,5 og 3,0 milliarder kroner for henholdsvis 2019, 2020 og 2021. Dette utgjør av SSBs makrotall ca. 57 %, 55 % og 60 % for årene 2019, 2020, og 2021. 

Fysioterapeutene mottar et driftstilskudd per årsverk. I 2019 var driftstilskuddet 444 600 kroner i første halvår (KS et al., 2018) og 447 720 kroner per årsverk for avtale året 2019-2020 (KS et al., 2019). For avtaleåret 2020-2021 var driftstilskuddet 453 720 kroner per årsverk (KS og Helse- og omsorgsdepartementet, 2020), og 475 000 kroner for avtaleåret 2021-2022 (Helsedirektoratet, 2024d). Videre var det ca. 2 735 årsverk i perioden 2019-2021 (SSB, 2024a). Driftstilskuddet er dermed estimert til om lag 1,22, 1,23 og 1,27 milliarder kroner for henholdsvis 2019, 2020 og 2021. Ved å inkludere driftstilskuddet tilsvarer det at kostnadene som kan fordeles på diagnose dekker om lag 83 % for året 2019, 81 % for 2020 og 86 % for 2021 av SSBs regnskapstall.

En usikkerhet i fordelingen på denne posten er at SSBs tall også inkludere kostnader for andre helsebehandlere som akupunktører, audiologer, homeopater, logopeder og miljøterapeuter. Imidlertid er disse utgiftene fordelt etter diagnosefordeling som kommer fra dataene til fysioterapeutene og kiropraktorene.

Produksjon og salg av medisinske varer til husholdningene

For kostnader til legemidler ble det benyttet oppgjørsdata mellom Helfo og apotekene (Folketrygden). Oppgjørstall på legemiddelområdet var om lag 11,7, 12,8 og 13,9 milliarder kroner for henholdsvis 2019, 2020 og 2021. Av SSBs regnskapstall for dette produksjonsområdet utgjør dette 32 % for 2019 og 33 % for årene 2020 og 2021.

Videre ble kostnader til syns- og hørselsrelaterte produkter fordelt ved hjelp av SSB tabell 10814 som oppgir helseutgifter etter type av tjeneste (SSB, 2024g). I likhet med de forgående rapportene ble kostnadene for briller, kontaktlinser mv. og høreapparater mv. fordelt direkte til ICD-10 kapitlene for henholdsvis kapittel 7 Sykdommer i øyet og øyets omgivelser og kapittel 8 Sykdommer i øre og ørebensknute (processus mastoideus). Derimot var det ikke mulig å trekke ut kostnader til annet medisinsk forbruksmateriell fra SSBs samlede kostnader, noe som medfører at 2019-, 2020- og 2021-tallene inkluderer legemidler som blir solgt i dagligvarebutikker og på nett.

Basert på dette forklares 54 % av kostnadene for årene 2019, 2020 og 2021.

Institusjoner innen psykisk helsevern og rus

Alt av SSBs kostnader på produksjonsområdet "Psykisk helsevern og rus" er fordelt til kapittel 5 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser.

Sykehjem og produsent av hjemmebaserte helsetjenester (omsorgstjenester)

Kostnader knyttet til sykehjem og produsent av hjemmebaserte tjenester er nytt i årets rapport sammenlignet med tidligere rapporter. SSBs makrotall knyttet til disse omsorgskostnadene er på om lag 115, 118 og 126 milliarder kroner for henholdsvis 2019, 2020 og 2021. For å fordele kostnadene på sykdomsgrupper er det brukt andeler fordelt på sykdomsgrupper for henholdsvis sykehjem og hjemmebaserte tjenester, hentet fra (Kinge, et al., 2023).

I Kinge et al. (2023) er andelene basert på data fra Individbasert pleie- og omsorgsstatistikk (IPLOS-registeret), som er det obligatoriske grunnlaget for nasjonal statistikk innen kommunal omsorg. Det er en usikkerhet knyttet til hvor store andelene er for 2020 og 2021, ettersom Kinge et al. (2023) kun angir andeler for året 2019. For årene 2020 og 2021 er det derfor antatt lik prosentfordeling av andelene som i 2019.

Oppsummering

Tabell 3.2 viser kostnadstall som er tilknyttet en diagnose, SSBs samlede kostnadstall, og andelen av SSBs samlede kostnader som dermed har et forholdsvis godt datagrunnlag for å kunne fordele på diagnostiske sykdomsgrupper for ulike produksjonsområder. I sum mener Helsedirektoratet at kostnadstall som kan fordeles på sykdomsgrupper etter diagnose dekker om lag 68, 64 og 65 % av SSBs samlede kostnadstall for henholdsvis 2019, 2020 og 2021.

Basert på forutsetningene nevnt over og en antagelse om at andelen som kan fordeles på diagnoser er representativ for produksjonsområdet sett under ett, er SSBs statistikk for helseutgifter etter produsent fordelt på hovedkapitlene ICD-10 kodeverket (tabell 3.3). Disse utgiftene utgjorde til sammen 375, 395 og 424 milliarder kroner for henholdsvis 2019, 2020 og 2021.

Fordeling av helsetjenestekostnader på sykdomsgrupper i tabell 3.3 viser at det er gruppen psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som står for høyest andel av de totale kostnadene med omtrent 20 % for årene 2019 til 2021. At denne gruppen står for høyest andel av helsetjenestekostnadene er som i de tidligere rapportene med data for årene 2010, 2013 og 2015. Den nest høyeste andelen står gruppen sykdommer i nervesystemet for om lag 14,6 prosent. Dette er en betydelig høyere andel enn det som fremgår av de tidligere rapportene. At denne gruppen utgjør en så stor andel i denne rapporten, skyldes nok at omsorgskostnadene, som ikke var fordelt på diagnoser i de tidligere rapportene, er denne gangen tatt med i fordelingen på sykdomsgrupper. For disse kostnadene er særlig demenssykdommer som Alzheimers tungtveiende. Videre følger gruppen sykdommer i sirkulasjonssystemet med om lag 11,5 prosent.

Generelt har alle sykdomsgruppenes andel av kostnadene holdt seg relativt stabilt i den aktuelle perioden. Dette kan blant annet være påvirket av forutsetningen om lik andel i omsorgskostnader på tvers av alle år. Se Vedlegg 2: Kostnader for helsetjenesten – nærmere beskrivelse av data for kostnadsdata knyttet til de respektive produksjonsområdene fordelt på sykdomsgruppene.