Totalt 288 kommuner (88,1 %) oppga at de hadde et hukommelsesteam/demensteam i 2022 – i 80,9 % av disse kommunene besto teamene av mer enn én ressursperson. I 2018 oppga 362 kommuner (90 %) at de hadde tverrfaglige team med kompetanse om demens og 85,4 % av de kommunene som hadde slike team, hadde et team bestående av flere personer.
Videre i denne nasjonale kartleggingen omtales kommunalt ansatte som bidrar i utredning ved diagnostikk, samt oppfølging etter diagnose, som hukommelsesteam/demensteam - uavhengig av om det er et team med flere personer eller én enkelt ressursperson.
Det har vært en omfattende økning i hukommelsesteam/demensteam i kommunene fra 2007, men i perioden fra forrige kartlegging og fram til 2022 observeres en marginal nedgang fra 90% til 88,1%, tabell 5.1. Dette kan trolig skyldes Covid-19-pandemien.
2007 (n=430) | 2010 (n=430) | 2014 (n=428) | 2018 (n=403) | 2022 (n=327) |
108 (25 %) | 244 (57 %) | 332 (78 %) | 362 (90 %) | 288 (88,1 %) |
Resultater fra denne kartleggingen viser at det blant de største kommunene var en større andel som hadde hukommelsesteam/demensteam (95,7 %), og at det tilsvarende var lavere andel i de minste kommunene (79,2 %), tabell 5.2.
Befolkning | Antall kommuner med hukommelsesteam/demensteam /Antall besvarelser (%) |
|---|---|
0-1499 | 38/48 (79,2 %) |
1500-2999 | 53/64 (82,8 %) |
3000-4999 | 36/40 (90 %) |
5000-9999 | 61/66 (92,4 %) |
10000-24999 | 55/62 (88,7 %) |
≥25000 | 45/47 (95,7 %) |
Når vi ser på fordelingen av hukommelsesteam/demensteam fylkesvis, var det Oslo, Trøndelag og Viken som hadde høyest andel, mens Troms og Finnmark og Innlandet hadde lavest andel, tabell 5.3. Samtlige bydeler i Oslo rapporterte at de hadde hukommelsesteam/demensteam.
| 2007 | 2010 | 2014 | 2018 | 2022 |
|---|---|---|---|---|---|
Østfold | 16,7 | 55,6 | 72,2 | 88,9 |
|
Akershus | 18,2 | 36,5 | 90,9 | 90,9 | |
Buskerud | 42,9 | 66,7 | 85,7 | 100 | |
Viken |
|
|
|
| 95 |
Oslo | 100 | 100 | 100** | 100** | 100** |
Hedmark | 45,5 | 77,3 | 86,4 | 95,2 |
|
Oppland | 23,1 | 57,7 | 65,4 | 96,2 | |
Innlandet |
|
|
|
| 82,9 |
Vestfold | 28,6 | 35,7 | 64,3 | 77,8 |
|
Telemark | 22,2 | 44,4 | 61,1 | 94,1 | |
Vestfold og Telemark |
|
|
|
| 87 |
Aust-Agder | 6,7 | 73,3 | 86,7 | 92,9 |
|
Vest-Agder | 6,7 | 53,3 | 86,7 | 100 | |
Agder |
|
|
|
| 91,7 |
Rogaland | 19,2 | 73,1 | 84,6 | 95,8 | 91,3 |
Hordaland | 48,5 | 69,7 | 81,8 | 83,9 |
|
Sogn og Fjordane | 15,4 | 53,8 | 84,6 | 92,3 | |
Vestland |
|
|
|
| 90 |
Møre og Romsdal | 13,9 | 30,6 | 52,8 | 82,9 | 84 |
Sør-Trøndelag | 8,0 | 28,0 | 80,0 |
|
|
Nord-Trøndelag | 8,3 | 45,8 | 73,9 | ||
Trøndelag |
|
|
| 91,1 | 97 |
Nordland | 36,4 | 75,0 | 86,4 | 83,8 | 91,4 |
Troms | 44,0 | 80,0 | 83,3 | 87,5 |
|
Finnmark | 21,1 | 47,4 | 68,4 | 76,5 | |
Troms og Finnmark |
|
|
|
| 68,8 |
Hele landet | 25,2 | 56,7 | 77,6 | 89,8 | 88,1 |
* Antall fylker i Norge ble redusert fra 19 til 18 i 2018 og fra 18 til 11 i 2020. Antall kommuner i Norge ble redusert fra 428 til 422 i 2018, og fra 422 til 356 i 2020
**Alle bydeler I Oslo oppga at de hadde hukommelsesteam/demensteam
I de 288 kommunene som hadde hukommelsesteam/demensteam, var sykepleiere representert i 94 % av teamene og ergoterapeuter i 46,9 % av teamene. Totalt 44,4 % av teamene hadde med helsefagarbeider og 25,3 % hadde med lege. Vernepleiere var representert i 16,3 % av teamene og fysioterapeuter i 5,2 % av teamene. Andre faggrupper som var involvert i de tverrfaglige teamene med kompetanse om demens var sosionomer, og det var enkelte tilfeller av radiograf, pedagog og assistent, figur 5.1. Ingen av kommunene rapporterte å ha en psykolog i teamet.
To av tre kommuner (222 kommuner, 67,6 %) rapporterte at hukommelsesteamet/demensteamet hadde avsatt fast tid til sitt arbeid. Det var 218 kommuner som oppga teamets samlede stillingsstørrelse i prosent, og gjennomsnittlig var det satt av fast tid tilsvarende en stillingsstørrelse på 116,6 %, altså litt over én full stilling. Det var stor variasjon på samlet stillingsstørrelse mellom kommunene.
På spørsmål om personer med demens og deres pårørende kunne ta direkte kontakt med hukommelsesteamet/demensteamet, svarte 259 kommuner (79,2 %) at de hadde mulighet til å ta direkte kontakt med teamet uten henvisning fra fastlege eller andre. De fleste av disse kommunene uttrykte at informasjon om denne muligheten var tilgjengelig på kommunens nettsider. Videre var det mange kommuner som rapporterte at de benyttet skriftlig informasjonsmateriell, som brosjyrer, som ble delt ut via fastleger, hjemmebaserte tjenester, undervisning (pårørendeskole), forebyggende hjemmebesøk eller kommunalt tildelings- og tjenestekontor. Flere kommuner informerte kommunens innbyggere om kontaktinformasjonen til hukommelsesteam/demensteam gjennom lokalaviser og sosiale medier.
Tabell 5.4 viser at de aller fleste hukommelsesteam/demensteam (i mer enn 95 % av kommunene) ivaretok oppgaver som å kartlegge funksjonsnivå og hjelpebehov hos personer med demens, gi oppfølging, og sørge for oppfølging fra andre instanser i kommunen. De bisto i utredning og kartla behov for tekniske hjelpemidler, veiledet og lærte opp pårørende og kartla pårørendes belastning. Det er bare små endringer fra oppgavene som ble rapportert i forrige kartlegging; litt større andel av teamene drev veiledning og opplæring av pårørende i 2022 enn i 2018 (96,5% og 91,4%). En litt mindre andel av teamene utredet og/eller fulgte opp eldre personer med andre psykiske lidelser enn demens i 2022 enn i 2018 (30,2 % og 34,8 %).
Tabell 5.4. Hukommelsesteam/demensteam sine oppgaver utover bistand til utredning av diagnose, etter type oppgave, antall (%) *
Oppgaver som ivaretas av hukommelsesteam/demensteam | 2018 (n=362) | 2022 (n=288) Antall (%) |
Kartlegge funksjonsnivå og hjelpebehov | 355 (98,1) | 284 (98,6) |
Veiledning og opplæring til ansatte i kommunen | 294 (81,2) | 239 (83) |
Veiledning og opplæring av pårørende | 331 (91,4) | 278 (96,5) |
Veiledning og opplæring av pasienter | 309 (85,4) | 254 (88,2) |
Gir oppfølging etter første kontakt | 332 (91,7) | 277 (96,2) |
Sørge for at hensiktsmessig oppfølging blir satt i verk av andre instanser i kommunen | 343 (94,8) | 278 (96,5) |
Tilby bistand til utredning og/eller oppfølging av eldre med andre psykiske lidelser enn demens, inkludert rus/legemiddelavhengighet | 126 (34,8) | 87 (30,2) |
Bistå lege i utredning av demens | ** | 277 (96,2) |
Kartlegge behov for tekniske hjelpemidler og velferdsteknologi | ** | 275 (95,5) |
Kartlegge pårørendes belastning | ** | 283(98,3) |
* Antall kommuner i Norge ble redusert fra 428 til 422 i 2018, og fra 422 til 356 i 2020
**Ikke kartlagt i 2018
En av fem kommuner med hukommelsesteam/demensteam (20 %) rapporterte at teamet ivaretok andre oppgaver enn alternativene i tabell 5.4. Eksempler på dette var: aktiviteter vedrørende et demensvennlig samfunn, kursholding (for eksempel pårørendeskole), lede samtalegrupper og koordinere frivillige aktivitetsvenner. Andre av teamets oppgaver som ble løftet fram, var deres samarbeid med frivillige organisasjoner, rolle inn mot spesialisthelsetjeneste og koordinering av tjenester.
Rutiner for samarbeid
Kommunene besvarte spørsmål om rutiner for samarbeid mellom hukommelsesteam/demensteam og andre aktører som gir tjenester til personer med demens.
Det var 197 kommuner (68,4 %) med hukommelsesteam/demensteam som rapporterte at teamene hadde faste rutiner/prosedyrer for samarbeid med fastleger vedrørende diagnostisk utredning, tabell 5.5. Mer enn halvparten av kommunene (157 kommuner; 54,5 %) hadde etablert faste rutiner for samarbeid med fastleger om oppfølging etter diagnose, og 199 (69,1 %) hadde etablert rutiner om samarbeid med dagaktivitetstilbud. Når det gjaldt samarbeid med hjemmebaserte tjenester, hadde 209 kommuner (72,6 %) etablert rutiner om slikt samarbeid, mens 134 (46,5 %) hadde etablert rutiner for samarbeid med spesialisthelsetjenesten.
Samarbeidsaktører | 2018 | 2022 |
|---|---|---|
Samarbeid med fastleger i utredning | 74,0 % | 68.4 % |
Samarbeid med fastleger i oppfølging | 60,2 % | 54,5 % |
Samarbeid med dagaktivitetstilbud | 68,2 % | 69,1 % |
Samarbeid med hjemmebaserte tjenester | 76.2 % | 72,6 % |
Samarbeid med spesialisthelsetjenesten | 45,9 % | 46,5 % |
* Antall kommuner i Norge ble redusert fra 428 til 422 i 2018, og fra 422 til 356 i 2020
Fra 2018 til 2022 har andelen kommuner med rutiner for samarbeid mellom hukommelsesteam/demensteam og fastleger blitt litt lavere; både når det gjelder samarbeid om utredning og oppfølging. Rapportering fra kommunene tyder også på at en lavere andel av kommunene har et samarbeid mellom teamet og hjemmebaserte tjenester, tabell 5.5.
I alt 49 av kommunene med hukommelsesteam/demensteam (17 %) rapporterte å ha rutiner som omhandlet samarbeid med andre aktører og tjenester. Dette var for eksempel relevant nettverks- og møtevirksomhet i de ulike kommunene eller i forbindelse med interkommunalt samarbeid. Flere kommuner, og særlig mindre kommuner, påpekte at de hadde innarbeidet rutiner for samarbeid mellom tjenestene og mellom spesialisthelsetjeneste og hukommelsesteamet/demensteamet, men at det ikke er skriftliggjort. Kommuner fortalte om faste samarbeidsmøter der også tildelingskontor var til stede. Ifølge flere kommuner var liknende rutiner under utarbeidelse.
Av de 288 kommunene som rapporterte at de har hukommelsesteam/demensteam, anga 269 kommuner (93,4 %) at teamet benyttet Aldring og helses kartleggingsverktøy «Basal demensutredning – kartleggingsverktøy til bruk for kommunens helse- og omsorgspersonell», som er basert på føringer i Nasjonal faglig retningslinje om demens fra Helsedirektoratet. Denne andelen er tilnærmet lik som ved kartleggingene i 2014 og 2018.