I Demensplan 2025 fremheves at personer med demens og deres pårørende skal oppleve trygghet og forutsigbarhet i møte med tjenestene. For personer med demens som mottar hjemmebaserte tjenester kan det være utfordrende å skulle forholde seg til stadig nytt personale i det daglige. Etablerte rutiner eller modeller som bidrar til at personen med demens får hjelp fra en personalgruppe i hjemmebaserte tjenester bestående av få og kjente ansatte, kan bidra til opplevelse av trygghet og forutsigbarhet. Ett eksempel er etablering av arbeidslag. Behovet for organisatoriske tiltak gjelder nok særlig større kommuner med mange ansatte i hjemmebaserte tjenester og et stort antall hjemmeboende personer med demens som skal ha hjelp. I mindre kommuner (<3000 innbyggere) vil behovet for slike tiltak ofte være mindre.
I kartleggingen ble kommunene spurt om de hadde satt i verk modeller eller rutiner som bidrar til at personer med demens får hjelp fra en personalgruppe i hjemmebaserte tjenester bestående av få og kjente ansatte. Av kommuner med ≥ 3000 innbyggere svarte 76 kommuner (35,3 %) ja på dette spørsmålet.
Kommunens størrelse ser ut til å være av betydning for om kommunen har etablert rutiner eller modeller, tabell 8.1. I de største kommunene (≥25000 innbyggere) oppga 57,4 % av kommunene at de har rutiner/modeller som bidrar til at hjemmeboende personer med demens får hjelp fra en personalgruppe i hjemmebaserte tjenester bestående av få og kjente ansatte, mens tilsvarende andel i de noe mindre kommunene (3000 – 4999 innbyggere) kun var 20,0 %.
Kommunestørrelse* (antall innbyggere pr 1.1.2022) | Antall kommuner (%) med etablerte modeller/rutiner |
---|---|
3000 - 4999 | 8 (20,0) |
5000 - 9999 | 20 (30,3) |
10000 - 24999 | 21 (33,9) |
≥25000 | 27 (57,4) |
Totalt ≥ 3000 innbyggere | 76 (35,3) |
* Kommuner med mindre enn 3000 innbyggere er ikke inkluderte i tabellen da behovet for å etablere rutiner/modeller er mindre til stede i de minste kommunene på grunn av få ansatte i hjemmebaserte tjenester og få personer med demens.
Arbeidslag ble oftest nevnt når kommunene ble bedt om å beskrive hvilke modeller/rutiner som ble brukt. Disse var enten diagnosespesifikke demensarbeidslag eller geografiske/soneinndelte arbeidslag med minst én ansatt med kompetanse om demens. Av de kommunene som ikke hadde etablerte rutiner/modeller kommenterte flere at dette var et prioritert område og/eller at rutiner/modeller var under utvikling.