En undersøkelse som ble gjennomført i regi av Demensplan 2020 viste at det i Norge i dag lever over 100 000 personer med demens, og vi nærmer oss en dobling av dette tallet i 2040. Allerede i 2030 er det beregnet at antallet vil ha økt til nesten 140 000 personer med demens. Demensplan 2025 har som mål at personer med demens fanges opp til rett tid og sikres gode og tilpassede tjenester. De skal sikres medbestemmelse og deltakelse i et demensvennlig samfunn, slik at de kan leve aktive og meningsfylte liv. Det er også et mål om økt forskning og kunnskap om forebygging og behandling av demens. Skal disse målene kunne nås er det viktig at kommunene planlegger og tilrettelegger tjenestene sine i tråd med føringene i Demensplan 2025. Planleggingen bør også omfatte dimensjonering av tjenestene med tanke på den demografiske utviklingen med langt flere eldre og flere med demens.
Helsedirektoratet gjennomførte i oktober 2022 en nasjonal kartlegging av kommunenes tilrettelagte tilbud til personer med demens. Hensikten er å få oversikt over omfanget av tilbudene i kommunene, hvor langt arbeidet med å tilrettelegge tjenestetilbudene til personer med demens har kommet, og hvor det er behov for videre satsninger. Kartleggingen ble gjort på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet som del av Demensplan 2025 og er gjennomført med bistand fra Nasjonalt senter for aldring og helse. Dette er den åttende nasjonale kartleggingen som er gjennomført av kommunenes tjenestetilbud til personer med demens – slike kartlegginger har vært gjennomført hvert fjerde år siden 1996.
Ved denne kartleggingen ble det spurt om informasjon innenfor de samme hovedområdene som ved tidligere kartlegginger, samt at det var spørsmål om innsatsområdene i Demensplan 2025: medbestemmelse og deltakelse, forebygging og folkehelse, gode og sammenhengende tjenester, og planlegging, kompetanse og kunnskapsutvikling.
Et digitalt spørreskjema (Questback) ble sendt ut til alle landets 356 kommuner i september 2022, og i alt 327 kommuner besvarte skjemaet (92 %). I tillegg ble det hentet ut allerede innrapporterte registerdata fra Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR), Norsk pasientregister (NPR) og Kostra, samt data fra Aldring og helse.
Denne rapporten presenterer resultatene fra kartleggingen. Den gir en samlet status for kommunenes tilrettelagte tjenestetilbud til personer med demens per 1. oktober 2022, og viser også utviklingen fra 2007, da den første nasjonale demensplanen kom.
Kommunenes planarbeid, informasjon og opplæring
Totalt 286 kommuner (87 %) oppga at tjenester for personer med demens og deres pårørende var omtalt i minst én av kommunens planer. Én av tre kommuner rapporterte at de hadde utviklet en egen demensplan. Kartleggingen viser at det først og fremst var de største kommunene som hadde valgt å utarbeide en egen demensplan, og at de minste kommunene hadde lavest andel demensplaner.
Tre av fire kommuner rapporterte at de hadde en plan/strategi for å tilrettelegge for et mer aldersvennlig samfunn. Av disse anga 77 % at planen omfattet personer med kognitiv svikt og demens. Andelen av kommuner med en plan/strategi for et aldersvennlig samfunn var høyest blant de største kommunene og lavest i de minste kommunene.
I alt 87 % av kommunene rapporterte at de hadde utviklet skriftlig informasjon om demens og kommunale tjenester og tilbud til personer med demens og deres pårørende. Av disse anga 44 % at denne informasjonen var tilgjengelig med lettlest tekst og tilrettelagt for personer med kognitiv svikt. Vel 7 % rapporterte at informasjonen var tilgjengelig på andre språk enn norsk.
Ifølge tall fra Aldring og helse var det 151 kommuner som startet opplæring med Demensomsorgens ABC eller Eldreomsorgens ABC i løpet av 2022. Totalt 2 806 personer startet på ABC-opplæring med en perm av i Demensomsorgens ABC i 2022. Når det gjelder annen type opplæring, svarte 59 % av kommunene at ansatte hadde fått opplæring om tvungen helsehjelp for personer med demens og 35 % at ansatte hadde fått opplæring om lindrende behandling og omsorg til personer med demens. Totalt 38 % av kommunene rapporterte at de hadde rutiner for opplæring av ansatte med innføring i arbeidsmetoder for personsentrert omsorg og miljøbehandling for personer med demens.
Hukommelsesteam/demensteam, utredning og oppfølging etter diagnose
Nesten ni av ti kommuner (88 %) oppga at de hadde et hukommelsesteam/demensteam i 2022, og fire av fem team besto av mer enn én ressursperson. Det var en større andel blant de største kommunene som hadde hukommelsesteam/demensteam, og tilsvarende en lavere andel i de minste kommunene. To av tre kommuner rapporterte at hukommelsesteam/demensteamet hadde avsatt fast tid til sitt arbeid. Det var stor variasjon mellom kommunene, men gjennomsnittlig var det satt av fast tid tilsvarende litt over én hel stilling. De aller fleste hukommelsesteam/demensteam (>95 %) ivaretok oppgaver som kartlegging av funksjonsnivå og hjelpebehov hos personer med demens, oppfølging av personer med demens, oppfølging av andre instanser i kommunen, utredningsbistand og tilrettelegging av tekniske hjelpemidler. I tillegg veiledet og lærte de opp pårørende og kartla pårørendes belastning.
I alt 68 % av kommunene rapporterte at teamene hadde faste rutiner/prosedyrer for samarbeid med fastleger vedrørende diagnostisk utredning, og 55 % hadde etablert faste rutiner for samarbeid med fastleger om oppfølging etter diagnose. Hele 93 % av kommunene som hadde hukommelsesteam/demensteam benyttet Aldring og helses kartleggingsverktøy «Basal demensutredning – kartleggingsverktøy til bruk for kommunens helse- og omsorgspersonell», som er basert på føringer i Nasjonal faglig retningslinje om demens fra Helsedirektoratet.
I 2022 ble det identifisert 51 609 personer med demensdiagnoser i NPR og/eller KPR. Det er beregnet at det er vel 100 000 personer med demens i Norge. Det betyr at vel halvparten av de vi antar har demenssykdom har fått registrert en diagnose. Ved forrige kartlegging ble det i løpet av ett år identifisert 45 000 personer med demensdiagnoser i de samme registrene.
Totalt 62 % av kommunene svarte at de hadde faste rutiner, prosedyrer eller modeller for systematisk oppfølging av hjemmeboende personer med demens og deres pårørende etter diagnose. Av disse rapporterte 43 % at de benyttet modellen "Tiltakspakke demens» for systematisk oppfølging etter demensdiagnose. Halvparten av kommunene oppga at de tilbyr fast kontaktperson til personer med demensdiagnose uavhengig av personens hjelpebehov.
I alt 56 % av kommunene anga at de hadde rutiner/prosedyrer for å tilby en individuell koordinator til personer med demens med behov for langvarige og koordinerte tjenester, og 53 % rapporterte at de hadde rutiner/ordninger for å tilby individuell plan til personer med demens med behov for langvarige og koordinerte tjenester. Ifølge tall fra KPR var det 232 av landets kommuner (65 %) som hadde innrapportert at personer med demens i kommunen hadde koordinator i 2022. Totalt 2 529 personer med registrert demensdiagnose hadde koordinator i 2022.
Brukeropplæring, støttekontakt og frivillighet
Nesten halvparten av kommunene tilbydde brukeropplæring til personer med demens. Fire av fem kommuner oppga at de hadde rutiner for å vurdere behov for støttekontakt for personer med demens, og vel fire av ti (43 %) av disse rapporterte at det ble gitt spesiell opplæring om demens til støttekontaktene for målgruppen. Ifølge KPR var det 303 kommuner (85 % av landets kommuner) som innrapporterte at det var personer med demens i kommunen som mottok støttekontakt-tjeneste i 2022.
To av tre kommuner oppga at de hadde rutiner/retningslinjer for samarbeid med frivillige. 84 % av kommunene rapporterte at de hadde rutiner eller ordninger for å sikre vurdering av samtykkekompetanse for personer med demens som fikk helse- og omsorgstjenester fra kommunen. I overkant av halvparten av kommunene hadde fast prosedyre for vurdering av behov for verge til personer med demens som fikk tjenester fra kommunen.
Tilbud til pårørende
Nesten åtte av ti kommuner (79 %) svarte at de har etablert rutiner for å kartlegge pårørendes behov for nødvendig pårørendestøtte, slik som behov for opplæring og veiledning, avlastningstiltak og omsorgsstønad. Nesten syv av ti kommuner (69 %) hadde arrangert pårørendeskole og nesten fire av ti kommuner (39 %) hadde arrangert samtalegrupper til pårørende, enten i 2021 eller 2022.
I 2022 ble det gitt tilskudd fra Demensplan 2025 til 190 pårørendeskoler og 207 samtalegrupper til pårørende til personer med demens. Totalt deltok 4 628 personer på pårørendeskoler og 1 386 deltagere i samtalegrupper. I 2022 har det vært gjennomført tilbud i 59 % (211) av landets kommuner.
I 2022 hadde 2 821 personer med registrert demensdiagnose vedtak om avlastningstiltak i institusjon (fordelt på 302 kommuner) og 426 personer vedtak om avlastningstiltak utenfor institusjon (fordelt på 101 kommuner). Totalt 637 pårørende til personer med registrert demensdiagnose hadde vedtak om omsorgsstønad i 2022 (fordelt på 176 kommuner).
Organisering av hjemmebaserte tjenester
Etablerte rutiner/modeller som bidrar til at personer med demens får hjelp fra en personalgruppe i hjemmebaserte tjenester bestående av få og kjente ansatte, kan bidra til opplevelse av trygghet og forutsigbarhet. Av kommuner med ≥ 3000 innbyggere oppga 35 % at de har etablert slike rutiner/modeller.
Dagaktivitetstilbud
I 2020 fikk kommunene en lovfestet plikt til å kunne tilby dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens. Ni av ti kommuner (90 %) svarte at de pr. 1. oktober 2022 hadde dagaktivitetstilbud spesielt tilegnet og tilrettelagt for personer med demens. Andelen var lavest i kommuner med mindre enn 1 500 innbyggere (67 %). Det var 57 kommuner som hadde tilbud spesielt tilrettelagt og øremerket for yngre personer med demens, totalt var det 499 plasser. Samlet antall plasser tilrettelagt og øremerket andre spesielle grupper ble rapportert å være 818 plasser fordelt på de 22 kommunene. Dette er mer enn en dobling av antall plasser siden 2018.
Ifølge registerdata fra KPR var det i alt 12 145 personer med registrert demensdiagnose som mottok en eller annen form for dagaktivitetstilbud i 2022.
Tilrettelagte bo- og behandlingstilbud
På grunn av kognitive svekkelser, ofte i kombinasjon med nevropsykiatriske symptomer, vil mange personer med demens profitere på å bo i mindre, tilrettelagte enheter. Kommunene ble bedt om å rapportere opplysninger om det tilrettelagte botilbudet til personer med demens, inklusive sykehjem, samlokaliserte omsorgsboliger og andre relevante botilbud som kommunen har ansvar for å drive. Det kan være vanskelig å klart definere hva som skal anses som et tilrettelagt botilbud for personer med demens, og flere kommuner har gitt tilbakemelding om at det var spesielt krevende å rapportere på dette området. Tallene bør derfor tolkes med forsiktighet.
Sykehjem
Kommunene oppga at de disponerte i alt 34 998 sykehjemsplasser pr. 01.10.22. Totalt antall tilrettelagte plasser i ulike botilbud for personer med demens ble rapportert å være 14 924 plasser, - av disse var 11 617 plasser i tilrettelagte enheter i sykehjem, 934 plasser i forsterkede tilrettelagte enheter i sykehjem og 2 373 plasser i tilrettelagte bokollektiv/bofellesskap (ikke i sykehjem). Antall rapporterte tilrettelagte plasser for personer med demens har økt med nesten 8 % siden forrige kartlegging i 2018.
Mer enn 9 av 10 kommuner oppga at de hadde enheter spesielt tilrettelagt for personer med demens i sykehjem. I alt omfattet dette 1 577 enheter fordelt på 566 sykehjem – gjennomsnittlige antall plasser pr tilrettelagte enhet var 8. Omkring 7 av 10 tilrettelagte enheter hadde tilgang til tilrettelagt uteareal.
For å ivareta behovene til personer med demens med alvorlige nevropsykiatriske symptomer, har flere kommuner etablert forsterkede tilrettelagte enheter i sykehjem. I alt 37 % av kommunene svarte at de hadde slike forsterkede tilrettelagte enheter, og totalt omfattet dette 179 enheter. Gjennomsnittlig antall plasser pr forsterket enhet var 5,2. I alt 84 % av de forsterkede enhetene hadde tilgang til tilrettelagt uteareal. Sammenlignet med kartleggingen i 2018 har det skjedd en positiv utvikling – den gang oppga 28 % av kommunene at de hadde forsterkede tilrettelagte enheter, og totalt antall enheter ble den gang rapportert å være 149.
Beboere i forsterkede tilrettelagte enheter utgjør en gruppe som setter særskilte krav til de ansattes kompetanse. Andelen av ansatte med helsefaglig utdannelse på bachelor-nivå eller høyere i de forsterkede enhetene ble rapportert å variere mye mellom kommunene, fra 0 % til 100 %, - den gjennomsnittlige andelen var 34 %. Av kompetansehevende tiltak oppga 43 % av kommunene med forsterkede tilrettelagte enheter at de arbeidet systematisk med opplæring og innføring av arbeidsmetoder for personsentrert omsorg i disse enhetene, 53 % av kommunene oppga at de hadde ansatte ved de forsterkede tilrettelagte enhetene som deltok i Demensomsorgens ABC og/eller Eldreomsorgens ABC, og 39 % av kommunene at de hadde etablert ordning med fast veiledning av ansatte. Samlet synes det å ha skjedd liten endring i kommunenes kompetansehevende tiltak rettet mot ansatte i forsterkede tilrettelagte enheter siden kartleggingen i 2018.
Bokollektiv/bofellesskap tilrettelagt for personer med demens
En av tre kommuner oppga at de hadde spesielt tilrettelagte enheter for personer med demens organisert som bokollektiv eller bofellesskap i omsorgsboliger. Samlet rapporterte disse kommunene at de disponerte totalt 2 373 plasser fordelt på 365 enheter organisert som bokollektiv eller bofellesskap i omsorgsboliger. Den gjennomsnittlige størrelsen på bokollektivene/bofellesskapene var 10,6 plasser (SD 7,2). Mer enn åtte av ti bokollektiv /bofellesskap hadde tilgang til tilrettelagt uteareal. I 94 % av kommunene med bokollektiv/bofellesskap tilrettelagt for personer med demens fikk beboerne hjemmebaserte tjenester fra personell med fast base i fellesareal tilknyttet boligene.
Lindrende behandling og omsorg for personer med demens
I kartleggingen ble kommunene spurt om noen av enhetene i sykehjem og i bokollektivene/bofellesskapene spesielt tilrettelagt for personer med demens har rutiner knyttet til livets sluttfase.
62% av kommunene svarte at enhetene i sykehjem spesielt tilrettelagt for demens hadde rutiner knyttet til livets sluttfase. Tilsvarende oppga 66 % av kommunene at bokollektivene/bofellesskapene tilrettelagt for personer med demens hadde slike rutiner. Rutinene omfattet i begge tilfeller blant annet rutiner for forhåndssamtaler, bruk av fastsatt kartleggings- eller dokumentasjonsverktøy og etterlattesamtaler.
Velferdsteknologi for personer med demens
Av i alt 51 609 personer registrert med en demensdiagnose i 2022, hadde 15 375 personer blitt tildelt trygghetsalarm. Digitalt tilsyn, elektronisk medisineringsstøtte og lokaliseringsteknologi er også teknologi som flere kommuner hadde tildelt personer med en registrert demensdiagnose i 2022.