Kapittel 4.4Kommunenes opplæring av ansatte

Det er et sentralt mål i Demensplan 2025 å styrke kompetansen om demens hos ansatte i helse- og omsorgstjenestene. Derfor videreføres blant annet satsingen på Demensomsorgens ABC fra forrige demensplan.

ABC-opplæring

De to ABC-opplæringene, Demensomsorgens ABC og Eldreomsorgens ABC, tilbys av Aldring og helse på oppdrag fra Helsedirektoratet. Opplæringsmateriellet er organisert i ABC-permer med ulike faghefter. Deltakerne leser teori i fagheftene og møtes jevnlig til tverrfaglig sammensatte og selvstyrte refleksjonsgrupper. I løpet av kursåret skal deltakerne delta på to fagseminarer. Den delen av ABC-opplæringen som omfattes av den nasjonale kartleggingen om demens, er knyttet til kompetanseområdene Demensomsorgens ABC og Eldreomsorgens ABC. Hvert område har flere permer, se tabell 4.4. Godkjenning med ABC-bevis gis for hver perm etter egne regler for gjennomføring (abc.aldringoghelse.no).

I kartleggingen rapporterte 212 av kommunene (64,8 %) at deres ansatte hadde deltatt i Demensomsorgens ABC eller Eldreomsorgens ABC i tidsrommet 1.1.2021-1.10.2022. Resultatene fra Oslo viste at 11 bydeler (73,3 %) hadde ansatte i helse- og omsorgstjenesten som i 2021/22 deltok i Demensomsorgens ABC eller Eldreomsorgens ABC.

Det er Aldring og helse som registrerer antall deltakere i ABC-opplæringen. I det videre refererer vi til antall ABC-deltakere som ble registrert på Demensomsorgens ABC og Eldreomsorgens ABC i 2022. Det var 151 kommuner som startet ABC-opplæring i løpet av 2022. Tabell 4.4 viser fordeling på de forskjellige ABC-permene, mens tabell 4.5 viser fordeling etter fylke. Aldring og helse har registrert at 3 900 personer startet på en ny ABC-perm i løpet av 2022. I alt startet 2 806 personer på ABC-opplæring med perm 1 eller perm 2 i Demensomsorgens ABC i 2022. I forrige kartlegging i 2018 var det 3 159 personer som startet opplæringen i Demensomsorgens ABC (Miljøbehandling ikke inkludert).

* Tallene fra 2018 og 2022 er hentet ut mai 2022 og kan avvike noe fra andre kilder ettersom de er oppdaterte ift. dobbeltregistreringer, forsinkete registreringer og frafall.
** Kommunene kan ha hatt flere permer/kurs i samme periode

Deltakerne i ABC-opplæringen var fordelt på samtlige fylker, tabell 4.5. Syv av elleve fylker hadde en nedgang i antall deltakere fra forrige kartlegging. Covid-19-pandemien kan være en av årsakene til nedgangen i antall deltakere i ABC-opplæringen fra 2018 til 2022.

* Antall fylker i Norge ble redusert fra 19 til 18 i 2018 og fra 18 til 11 i 2020.
**Sum av antall deltakere i kommuner i fylker som er slått sammen i 2022

Annen opplæring

Kommunene ble også spurt om de hadde arrangert annen opplæring til ansatte i perioden 1.1.21 – 1.10.22, inklusive opplæring om tvungen helsehjelp til personer med demens, lindrende behandling og omsorg til personer med demens og tjenester til personer med demens som kan ha særlige behov for tilrettelegging.

I alt 192 kommuner (58,7 %) svarte at de ansatte hadde fått opplæring om tvungen helsehjelp for personer med demens i perioden 1.1.21- 1.10.22. Når det gjelder opplæring til ansatte om lindrende behandling og omsorg til personer med demens, oppga 114 av kommunene (34,9 %) at de i løpet av 2021-2022 hadde arrangert slik opplæring. I 2018 var tilsvarende andel 35 % (opplæring i perioden 2017-2018). De fleste kommunene som hadde gjennomført opplæring om lindrende behandling i 2021-2022 brukte internundervisning, og da gjerne ved hjelp av personer fra palliativt team eller kreft-omsorgen i kommunen. Det var også en del kommuner som hadde ansatte som tok relevant videreutdanning. En del av kommunene rapporterte at de har hatt opplæring i palliasjon uten at det hadde omhandlet demenspasienter spesifikt. Bydeler i Oslo rapporterte at de hadde brukt webinarer og kursserien «Den lille forskjellen» for å øke ansatte sin kompetanse innen lindrende behandling og omsorg til personer med demens.

I løpet av 2021-2022 hadde 95 kommuner (29,1 %) arrangert opplæring til ansatte om tjenester til personer med demens som kan ha særlig behov for tilrettelegging. Blant de kommunene som rapporterte å ha arrangert slik opplæring, svarte 57 kommuner (60 %) at opplæringen omhandlet yngre personer med demens. Av de som hadde arrangert opplæring hadde i alt 37 kommuner (38,9 %) opplæring om personer med utviklingshemming og demens, og 13 kommuner (13,7 %) hadde om minoritetsspråklige med demens. Åtte kommuner (8,4 %) hadde arrangert opplæring om personer med samisk bakgrunn med demens.

Seks av bydelene i Oslo rapporterte å ha arrangert opplæring til ansatte vedrørende tilrettelegging av tjenester til yngre personer med demens, mens det var fire bydeler som hadde hatt opplæring om personer med minoritetsspråklig bakgrunn. Én bydel hadde arrangert opplæring om personer med samisk bakgrunn, og tre hadde om ivaretakelse av personer med utviklingshemming og demens. Seks bydeler hadde arrangert opplæring om tvungen helsehjelp.

I henhold til Nasjonal faglig retningslinje om demens skal helse- og omsorgspersonell ha kunnskap om, og yte, personsentrerte helse- og omsorgstjenester til personer med demens. Med personsentrert omsorg menes omsorg der pasientens behov og ønsker settes i fokus. Det er utviklet metoder som kan bidra til personsentrert omsorg for personer med demens. Det var 123 kommuner (37,6 %) som rapporterte at de hadde rutiner for opplæring og innføring av arbeidsmetoder for personsentrert omsorg og miljøbehandling for personer med demens. I forrige kartlegging var det 39,2 % av kommunene som hadde slike rutiner. Tre av 15 bydeler i Oslo (20 %) rapporterte å ha rutiner for denne type opplæring.

I kommunenes beskrivelser av rutinene for opplæring og innføring av arbeidsmetoder for personsentrert omsorg og miljøbehandling framkom det at VIPS praksismodell og TID (Tverrfaglig intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved demens – og andre psykiske tilstander) var de vanligste modellene, men veiledningsmetoden Marte Meo ble også nevnt. Noen kommuner oppga at de hadde instruktører klare for å innføre VIPS eller TID, men at Covid-19-pandemien har forsinket oppstart av arbeidet. Flere forventet ny oppstart i 2023. På sykehjem var det hovedsakelig Marte Meo og TID som ble anvendt. I tillegg til de tre nevnte arbeidsmetodene, var det noen kommuner som brukte den kliniske samhandlingsmodellen SAM-AKS og kartleggingsverktøyet Dementia Care Mapping.