På bakgrunn av politiske vedtak om utprøving av ny spesialitet i klinisk odontologi og desentralisert spesialistutdanning, som virkemiddel for geografisk fordeling av spesialister (St. meld. 35 (2006-2007)), tok HOD initiativ til utprøvingen av en odontologisk videreutdanning på spesialistnivå. Fagområdet skulle styrke den offentlige tannhelsetjenesten og bidra til likeverdige tjenester til befolkningen.
Utprøving av videreutdanning på spesialistnivå i klinisk odontologi (senere multidisiplinær odontologi) ble startet opp ved UiT Norges arktiske universitet (tidl. Universitetet i Tromsø) i 2011, etter en avtale med Helsedirektoratet. Utdanningen skulle ha vekt på fagområdene periodonti, endodonti, protetikk og bittfysiologi, jf. oppdragsbrev fra HOD (30.08.2006). Tre små kull og til sammen åtte kandidater har fullført utdanningen i tidsrommet 2011-2021 (kapittel 10).
Hensikten med denne rapporten er å gi politisk ledelse et grunnlag for å beslutte:
- Bør videreutdanningen i MDO videreføres?
- Bør fagområdet få status som en odontologisk godkjent spesialitet?
- Hvilke justeringer er i så fall nødvendige?
Rapportens struktur
Helsedirektoratet har strukturert besvarelsen etter de seks spørsmålene i utredningsinstruksen for offentlige utredninger (kapittel 2−8). Bakgrunn for rapporten gis i kapittel 9, mens metodikk for innsamling av data fremlegges i kapittel 10.[3] Innsamlet data fremstilles i hovedsak som figurer og tabeller i vedlegg.
Da noen av de foreslåtte tiltakene (kapittel 4) er under utredning eller planlegges utredet i allerede pågående eller planlagte prosesser, blir ikke alle utredet bredt i denne rapporten. Hovedoppdrag i denne rapporten er å vurdere MDO-utdanningen, men det har vært nyttig å se dette i sammenheng med andre tiltak som har fokus på de samme pasientene.
Rapporten bygger på ulike grunnlagsdokumenter, workshop med UiT Norges arktiske universitet og Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Nord-Norge (TkNN), spørreundersøkelser (ledere av den offentlige tannhelsetjenesten, Den norske tannlegeforening (NTF), henvisere og pasienter), data som har fremkommet i intervjuer og møter med ulike fagmiljøer (universitetene, tannhelsetjenestens kompetansesentre, deltakere i forsøksordning med orale helsetjenester i tverrfaglig miljø i sykehus),[5] samt innspill fra styringsgruppen for utprøvingen. Se referanser og metode for innsamling av data i kap. 10.
Det har tidligere vært utført en evaluering av utprøvingen av Oxford Research (OR) etter at to kull var uteksaminert i 2015. OR kom med viktige momenter som førte til justeringer i utdanningsløpet for kull nummer tre av utprøvingen (kap. 9).
Mens den interne gruppen i Helsedirektoratet har stått for bearbeiding av data og sammenskrivning av rapporten, har styringsgruppen for utprøvingen (vedlegg C1) bidratt med innspill til og kvalitetssikring av innhold.
Rapporten er gjennomført som en forenklet analyse, jf. utredningsinstruksen. Begrunnelse for dette er at tiltakene forventes å ha stor virkning, men for en mindre gruppe innbyggere (jf. kap. 2). Det vil si at tiltaket MDO ville få mellomstore virkninger. På bakgrunn av dette er det vurdert at det ikke er hensiktsmessig å gjøre en samfunnsøkonomisk analyse. Se nærmere om positive og negative virkninger i kap. 4.
Tilrådningen som gis i rapporten er Helsedirektoratet sin vurdering. Styringsgruppen for utprøvingen er enige i at pasientene (jf. figur 2.1) finnes og i at det er behov for kompetanse for å behandle dem, men det er delte meninger om hvorvidt fagområdet bør ha status som spesialitet.
Fotnoter
[3] Lesere som ønsker bedre kjennskap til bakgrunnen for rapporten kan begynne med å lese kap. 10.
[4] Instruks om utredning av statlige tiltak (utredningsinstruksen) er utviklet for å bidra til at politikere får beslutningsgrunnlag.
[5] Rapporten kommer nærmere inn på forsøksordning med orale helsetjenester i tverrfaglig miljø i sykehus (sykehusodontologi) i kap. 2.