Kapittel 1.2Førende dokumenter og pågående prosesser

Oppdragene på kapittel 770 tannhelsetjenester bør ses i konteksten av førende stortingsmeldinger og reformer, og med de langsiktige målene som har blitt gitt Helsedirektoratet.

Primærhelsemeldingen

Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet (Meld. St. 26 (2014−2015)) må ses i sammenheng med stortingsmeldinger om samhandlingsreformen (47/2008–2009) og kommunereformen (14/2014-2015).

I kjølvannet av disse reformene er oppgaver knyttet til brukere med behov for tjenester overført fra spesialisthelsetjenesten til kommunen, samtidig som man finner at flere brukere enn tidligere har flere sykdommer parallelt. Kommunen trenger med dette styrket kompetanse og ledelse for å håndtere oppgavene sine. Gode registerdata er en forutsetning for kunnskapsbasert og hensiktsmessig tjenesteutvikling og styring. Stortinget anmoder om at det etableres et register for kommunale helse- og omsorgstjenester (senere Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR)).

Fremtidens tjenester skal utvikles sammen med pasienter, brukere og deres pårørende. Det legges til rette for samlokalisering av tjenester samtidig som ulike teammodeller med ansvar for ulike brukergrupper og oppgaver, med ulik forankring og sammensetning skal prøves ut i kommunene. Det er et ønske om at tannhelsetjenesten skal kobles på med helsefremmende og forebyggende arbeid og et tettere samarbeid med kommunale helse- og omsorgstjenester. Særlig pekes det på tannhelsetjenester til personer med særskilte og store hjelpebehov, f.eks. personer med rett til individuell plan, personer med rusproblemer og med alvorlige psykiske lidelser.

Primærhelsemeldingen legger føringer om at organisatoriske og andre skiller mellom ulike typer helsetjenester og mellom helse- og omsorgstjenester i kommunene skal bygges ned slik at tjenestene i større grad skal møte brukerens behov. Tjenesten skal utvikles på bakgrunn av brukererfaringer samtidig som god oppfølging skal gis av en teambasert helse- og omsorgstjeneste med tverrfaglig tilnærming til brukere med store og sammensatte behov. Primærhelseteam og oppfølgingsteam for særlige brukergrupper er to team som skal prøves ut i kommunene.

Primærhelseteam

Primærhelseteam er en pilot som gir en ny organisering av fastlegetjenesten der fastlege, sykepleier og helsesekretær jobber som team innenfor rammen av fastlegeforskriften.[2] Piloten foregår i ni norske kommuner (2018−2023). Ett av seks effektmål for prosjektet er: Bedre samhandling innen kommunenes helse- og omsorgstjeneste, og mellom primærhelseteam og spesialisthelsetjenesten.

Målgruppe for primærhelseteam er personer som:

• har helseproblemer og/eller har rusavhengighet
• har kronisk sykdom
• regnes som skrøpelige eldre
• har utviklingshemming og/eller funksjonsnedsettelse
• anses som svake etterspørrere av tjenester.

Primærhelseteam skal, med de virkemidler som er lagt inn i forsøket, i større grad kunne ivareta de innbyggerne på fastlegenes lister som ut fra medisinske behov har de største behovene for kontinuitet/regelmessig og tett oppfølging og for koordinerte tjenester fra flere faggrupper. Dette omfatter også de som på eget initiativ i for liten grad etterspør tjenester. Teamet skal tilby gode og trygge tjenester og arbeide systematisk med pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring. Faglig kvalitet, tilgjengelighet og kontinuitet er sentrale elementer i dette. Pasientens behov skal være i sentrum, jf. Primærhelsemeldingen (2014). Teamet skal ha en helhetlig tilnærming til pasientens helsetilstand og totale livssituasjon. Det må sikres tidlig identifisering og utredning av behov, diagnostisering og strukturert oppfølging, gjennom nødvendig behandling, rehabilitering, opplæring og forebygging. Teamet må samarbeide med andre tjenester og personer med nødvendig kompetanse, som teamet ikke selv har, i både utredning og oppfølging, slik at det utvikles gode og helhetlige pasientforløp. Tannhelsepersonell kan her være relevant.

Fastlege vil også utenfor primærhelseteam kunne fange opp pasienter som kan ha nytte av behandling hos MDO-tannlege.

Oppfølgingsteam

Strukturert tverrfaglig oppfølgingsteam er en pilot som foregår i seks norske kommuner (2018−2023). Formålet er koordinering av tilrettelagte og tverrfaglige tjenester ut fra brukerens/pasientens individuelle behov. Kommunale helse- og omsorgstjenester, fastleger, spesialisthelsetjenesten og andre sektorer er alle viktige aktører.

Oppfølgingsteam legger stor vekt på brukerinvolvering og handler om å sikre god oppfølging og behandling av pasienter med store og sammensatte behov under ledelse av en fagperson som allerede har en rolle opp mot pasienten. Det legges til grunn at målgruppen for oppfølgingsteam – personer med store og sammensatte behov – er sammenfallende med et behov for langvarige og koordinerte tjenester. Målgruppen er uavhengig av alder og diagnose. Piloten tar utgangspunkt i at målgruppen utgjør om lag tre-fem prosent av befolkningen. Veileder om oppfølging av personer med store og sammensatte behov ligger til grunn for piloten.

Prioriteringskriteriene

I NOU-en Det viktigste først − Prinsipper for prioritering i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og for offentlig finansierte tannhelsetjenester (2018:16) blir det argumentert for at prioriteringskriteriene, som allerede brukes i spesialisthelsetjenesten, også er relevante for primærhelsetjenesten. Utvalget mener at følgende kriterier også bør legges til grunn for prioriteringer i kommunale helsetjenester:

• Nytte
• Ressurs
• Alvorlighet

Videre anbefaler utvalget at beskrivelsen av nytte- og alvorlighetskriteriet som benyttes ved prioriteringer i spesialisthelsetjenesten suppleres, slik at den også fanger opp fysisk, psykisk og sosial mestring. Det er gitt en rekke oppdrag på kapittel 770 tannhelsetjenester med henvisning til NOU-en.

St. Meld. 38 (2020–2021) Nytte, ressurs og alvorlighet − Prioritering i helse- og omsorgstjenesten er en oppfølging av NOU-en. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) støtter bruk av prioriteringskriteriene og at prinsippene for prioritering bygger på verdigrunnlaget for helse- og omsorgstjenesten. Det innebærer at kriteriene må være gjennomgående i hele helse- og omsorgstjenesten, herunder offentlig finansierte tannhelsetjenester. Regjeringen anser at det er behov for en samlet gjennomgang av rettighetene på tannhelsefeltet. De vil komme tilbake til Stortinget med en egen melding om tannhelsetjenesten, som en oppfølging av St. meld. 35 (2006–2007) Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning. Framtidas tannhelsetjenester.

Som et etterspill etter NOU 2018:16 og Meld. St. 38 (2020−2021) om prioriteringskriterier for kommunale helse- og omsorgstjenester og tannhelsetjenester ventes en ny stortingsmelding om tannhelse og det kan på sikt bli aktuelt med flere oppdrag om finansiering av tannhelsetjenester, både med tanke på rettigheter til tannbehandling i offentlig tannhelsetjeneste og rettigheter i folketrygden.

I svar på oppdrag TTB2019-7 er det foreslått at det skal lages et felles kompetansemål i ny forskrift  for spesialistutdanning av tannleger som handler om anvendelse av prioriteringskriteriene (Helsedirektoratet 2021).

Nasjonal helse- og sykehusplan

Ved hjelp av ny organisering i helsefellesskap ønsker regjeringen at det etableres gode tjenester på tvers av forvaltningsnivåer jf. handlingsplanen Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023 (Meld. St. 7 (2019–2020)). Denne organiseringen skal særlig ha fokus på noen grupper i befolkningen:

• barn og unge
• personer med alvorlige psykiske lidelser og rusproblemer
• skrøpelige eldre
• personer med flere kroniske lidelser.

Personer med sammensatte kroniske lidelser har et særlig behov for helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester. Tettere oppfølgning av barn og voksne med kroniske lidelser kan forebygge ressurskrevende tjenester i fremtiden.

Befolkningsframskrivingene viser at flere vil leve lenger med én eller flere kroniske og/eller aldersrelaterte sykdommer. De store fødselskohortene i etterkrigstiden og generasjonene som kommer kan takket være medisinske og teknologiske fremskritt leve med sykdommer som mange tidligere døde av.

Samtidig har det vært en økning i antall tapte gode leveår knyttet til flere tilstander, særlig nevrologiske sykdommer som demens, diabetes og psykiske lidelser. Nasjonal helse- og sykehusplan legger vekt på å forebygge uønsket variasjon når flere trenger behandling lengre. Senere erfaring tilsier at pasienter og pårørende forventer mer enn tidligere og har krav til brukervennlige og sammenhengende tjenester og gode pasientforløp. Bedre samarbeid på tvers av tjenester og forvaltningsnivå kan bidra til å identifisere de som har risiko for å utvikle sykdom, slik at det kan iverksettes forebyggende tiltak. Nasjonal helse- og sykehusplan ser proaktive og teambaserte tjenester som virkemidler for at pasienter med sammensatte behov skal få et helhetlig tilbud på tvers av tjenester, uavhengig av egen helsekompetanse.

Kompetanseløft 2025

Kompetanseløft 2025 er en videreføring av Kompetanseløft 2020 og består av langsiktige strategier og konkrete tiltak for kompetanseheving og fagutvikling i hele den kommunale helse- og omsorgssektoren, og fra 2021 også den fylkeskommunale tannhelsetjenesten. Kompetanseløft 2025 skal støtte opp under vedtatt politikk og nasjonale strategier, herav Primærhelsemeldingen. Programmet skal bidra til en faglig sterk tjeneste, og sikre tilstrekkelig og kompetent bemanning i tjenesten og består av fire strategiområder:

• rekruttere, beholde og utvikle personell
• brukermedvirkning, tjenesteutvikling og tverrfaglig samarbeid
• kommunal sektor som forskningsaktør, fagutviklings- og opplæringsarena
• ledelse, samhandling og planlegging.

På tannhelsefeltet finnes det en rekke tiltak i Kompetanseløft 2025, med særlig vekt på kompetanseheving (jf. Prop. 1S (2021−2022)).

Oppdraget multidisiplinær odontologi er per i dag ikke et tiltak i Kompetanseløft 2025. Hvis det besluttes at videreutdanningen skal videreføres og få status som spesialitet vil MDO som en del av spesialistutdanning av tannleger vurderes inn som et tiltak under Kompetanseløft 2025.

Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR)

Formålet med etablering av Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) er å gi sentrale og kommunale myndigheter grunnlag for planlegging, styring, finansiering og evaluering av kommunale helse- og omsorgstjenester, inkludert tannhelsetjenester. KPR er planlagt å inneholde opplysninger om personer som har søkt, mottar eller har mottatt helse- og omsorgstjenester fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten, fra virksomheter som yter tannhelsetjenester etter tannhelsetjenesteloven og fra private uten driftsavtale med kommune eller fylkeskommune som yter helse- og omsorgstjenester på kommunalt nivå. Informasjon i registeret kan bidra til å øke kvaliteten på helse- og omsorgstjenestene, sikre god planlegging og et likeverdig helsetilbud uavhengig av kjønn, bosted og sosial status, gi mer kunnskap om effekten av behandling og sykdommers utbredelse, årsaker og forløp (Prop. 1S (2021−2022)).

I samarbeid med Direktoratet for e-helse er Helsedirektoratet gitt i oppdrag å starte forprosjekt for innsamling og behandling av tannhelsedata i KPR. Det finnes per i dag lite data om tannhelse hos voksne pasienter og KPR kan blant annet bli et nyttig verktøy for å organisere og dimensjonere tannhelsetjenesten. For å kunne innhente data fra privat tannhelsetjeneste i er det høst 2021 på høring forslag til endring i forskrift om KPR om meldeplikt for private virksomheter som yter tannhelsetjenester. Innhenting av data fra både offentlig og privat tannhelsetjeneste KPR er et tiltak under Kompetanseløft 2025.

Langsiktige mål for primærhelsetjenester og tannhelsetjenester

Jf. Endelig tildelingsbrev til Helsedirektoratet 18.12.2020 skal primærhelsetjenester og tannhelsetjenester styres etter følgende langsiktige mål:

• En proaktiv tilnærming for å nå brukere med de største behovene og personer som ikke selv søker tjenester, herunder personer utsatt for vold og overgrep og personer med psykisk helse- og rusmiddelproblemer
• Sammenhengende, gode og tilgjengelige tjenester til barn og unge
• En faglig kompetent og teambasert oppfølging som bidrar til god livskvalitet og færre sykehusinnleggelser
• Høyere og bredere kompetanse og bedre ledelse
• En faglig kompetent og teambasert allmennlegetjeneste av god kvalitet med tilstrekkelig rekruttering og god fordeling i landet
• Likeverdige helse- og omsorgstjenester til den samiske befolkningen og innvandrerbefolkningen
• Helsekompetanse skal være en integrert del av helse- og omsorgstjenestene og det skal tas hensyn til brukernes helsekompetanse i tjeneste- og organisasjonsutvikling
• Bedre data og flere nasjonale kvalitetsindikatorer for kommunale helse- og omsorgstjenester
• Likeverdig tilgjengelighet til nødvendige tannhelsetjenester av god kvalitet
• Fylkeskommunene samarbeider godt med pårørende, kommunene og spesialisthelsetjenesten om tilbudet til personer med lovfestede rettigheter etter tannhelsetjenesteloven.