Ut ifra innlegg på innspillsmøter, skriftlige innspill og øvrige publikasjoner i forbindelse med utredningen kan man finne fellesnevnere for hvilke oppgaver og kvalifikasjonskrav en matvert kan tenkes å ha. Flertallet av innspillsaktørene mente at den som lager til, legger opp og serverer maten til brukerne først og fremst bør ha kunnskap om næringsmiddel- og kjøkkenhygiene slik at man kan håndtere næringsmidler på en trygg måte. Videre var de fleste opptatt av at man må ha grunnleggende kunnskaper og forståelse for matlaging og ernæring for å kunne gjøre måltidene til en hyggelig begivenhet for bruker, å lage til appetittvekkende måltider, konsistenstilpasning, allergier/spesialkost og hvilke matvarer som er frarådet for enkelte grupper. Videre ble det løftet fram viktigheten av å kunne kommunisere og samarbeide både med kjøkkenet og øvrig helse- og pleiepersonell for å ivareta individuelle behov og ønsker. Sist, men ikke minst, kom det fram at personlig egnethet og interesse for det miljøterapeutiske aspektet ved mat og måltider var avgjørende.
Verdien av å spise sammen i et miljø som innbyr til gode samtaler er for mange et høydepunkt i hverdagen. Det sosiale samspillet ved måltider har betydning for appetitt og den som skal yte hjelp har en stor oppgave i å legge til rette for samspising der dette er mulig og formålstjenlig. God matomsorg handler også om verdighet og respekt for mat som identitets- og kulturuttrykk, for matskikk- og tradisjon og for den enkeltes individuelle vaner og ønsker rundt måltider [30]. De fleste innspillsaktørene mente at det er viktig at det ikke settes for høye krav til formalkompetanse til en matvert med tanke på rekruttering, selv om det beste alternativet hadde vært å ansette en kokk. De fleste mente at det er en fordel med utdanning eller erfaring innen hotell/restaurant-, kjøkken/kantine-, ernæring- og/eller helsefag.
Fra innspillene kan det oppsummeres at en matvert bør ha grunnleggende kunnskaper om:
- Næringsmiddel- og kjøkkenhygiene (IK-mat)
- Matlaging, anretning og matservering
- Grunnleggende ernæring, inkludert konsistenstilpasning og spesialkoster
- Gode kommunikasjons- og samarbeidsevner (personlig egnethet)
Dersom hovedvekten ligger på de sosiale oppgavene, vil det ikke nødvendigvis være behov for å stille krav til matfaglig kompetanse eller opplæring. En slik funksjon vil heller kunne kalles spisevenn eller lignende. Det vil være viktig at det blir tydeliggjort hvilke oppgaver som ligger til de ulike funksjonene, spesielt med hensyn på at pasientsikkerheten ivaretas når det gjelder mattrygghet.