Et av målene med Handlingsplan for allmennlegetjenester 2020-2024 er å bedre kvaliteten på legetjenester til personer med omfattende behov. Handlingsplanen presiserer videre at vi vet lite om hvorvidt de medisinskfaglige behovene dekkes for disse personene. Beboere i omsorgsbolig nevnes spesifikt som en av gruppene der man har behov for mer kunnskap. På bakgrunn av dette ble det igangsatt et arbeid i Prosjekt NKI allmennlege med hensikten å utrede muligheten for nye nasjonale kvalitetsindikatorer for legetjenester i omsorgsbolig. Før man gikk videre i dette arbeidet var det behov for mer kunnskap, derav utarbeidelse av denne rapporten. Rapporten presenterer nyttig kunnskap om bruk av legetjenester samt flere perspektiver og begrensninger ved datagrunnlaget som er viktig å ta hensyn til i det videre arbeidet med utviklingen av kvalitetsindikatorer.
Omsorgsboliger kommer i ulike varianter, fra vanlige leiligheter tilpasset ulike brukere til tilrettelagte bofellesskap med heldøgns omsorg. Med det kodeverket som foreligger i dag i KPR Helse og omsorg, klarer man ikke å skille mellom ulike typer omsorgsbolig. I denne rapporten er alle beboere i omsorgsbolig inkludert. Man får derfor en heterogen gruppe beboere med ulike diagnoser og ulikt behov for pleie og omsorg og medisinskfaglige tjenester. Resultatene i en kvalitetsindikator vil trolig derfor ikke avdekke om det er beboere som ikke mottar det medisinskfaglige tilbudet de har behov for. En nasjonal kvalitetsindikator som måler legetjenestene til hele gruppen av beboere i omsorgsbolig samlet, anbefales derfor i utgangspunktet ikke.
For å identifisere ulike subgrupper av beboere, har vi delt inn beboerne etter ulike diagnosegrupper og bistandsnivå. Diagnosekoder registreres i KPR Helse og omsorg dersom man mottar kommunale tjenester, men registreringen er noe mangelfull. For beboere som har vært i kontakt med primærhelsetjenesten, registreres diagnosekoder i KPR KUHR. Disse diagnosene er ofte tilknyttet årsaken til at man kontakter primærhelsetjenesten, som betyr at en tidligere diagnose (f. eks. demens) ikke nødvendigvis vil registreres hver gang man oppsøker fastlege/legevakt, til tross for at tilstanden vedvarer. For å få mer valide data på diagnose bør man i arbeidet med en eventuell kvalitetsindikator inkludere flere år tilbake i tid i KPR KUHR, i tillegg til å koble på diagnoser registrert i NPR.
I denne rapporten har vi kun sett nærmere på beboere registrert med diagnosene utviklingshemming og demens. Det er noe usikkerhet rundt disse tallene, og antallet ville trolig vært høyere dersom vi hadde koblet til diagnosene fra NPR eller inkludert flere år for å identifisere pasientgruppen. Samtidig har vi vurdert antallet høyt nok til at vi kan si noe om bruk av allmennlegetjenester for disse gruppene. Derimot er ikke tallene presise nok til å si noe om prevalens av personer med utviklingshemming og demens i omsorgsboliger i en eventuell kvalitetsindikator.
Registrering av funksjon og derav beregning av samleskår for bistandsnivå skal registreres for alle beboere i omsorgsbolig. Av utvalget, hadde 97 prosent av beboerne registrert funksjonsskår og derav kategorisert i en av de tre gruppene. Siden man i Handlingsplanene er spesielt opptatt av personer med omfattende behov, anses denne kategoriseringen etter bistandsnivå som relevant og kan trolig brukes videre i arbeidet med kvalitetsindikatorer. Derimot er det viktig å være klar over begrensningene i en samleskår der man har slått sammen funksjonsvariabler og vektet dem ulikt.
Et annet forslag som kom underveis i prosessen var å bruke indikatorer for pasienttilpasset basistilskudd for å si noe om bruk av fastlegetjenester blant beboerne. Dette er en beregning av det antatte behovet for fastlegetjenester for innbyggerne på fastlegens liste basert på kjønn, alder, tidligere bruk av fastlegetjenester, sentralitet og sosioøkonomi (6). Disse faktorene vektes ulikt og danner grunnlag for finansiering av pasienttilpasset basistilskudd. Disse beregningene kan det være mulig å bruke for å få mer kunnskap om beboere i omsorgsbolig og bruk av fastlegetjenester. Dette er beregninger som gjøres kontinuerlig av Helfo og er tilgjengelig for bruk.
Referanser:
- Handlingsplan for eldreomsorgen - regjeringen.no
- Laila Tingvold og Line Melby, Rapport_03_2021-web.pdf (unit.no)
- Handlingsplan for allmennlegetjenesten 2020-2024; Attraktiv, kvalitetssikker og teambasert - regjeringen.no
- Om funksjonsvurdering og skårinndeling - Helsedirektoratet
- Allmennlegetjenesten – SSB
- Pasienttilpasset basistilskudd - Helfo - for helseaktører