Det har vært en betydelig økning av omsorgsboliger de siste 20 årene. Helt siden "Handlingsplanen for eldreomsorgen" kom på slutten av 90-tallet har det vært et politisk mål at flere skal bo i omsorgsbolig. Boligformen skal gi muligheten for å kunne bo i egen bolig, tilrettelagt for omfattende pleie. Beboerne anses som hjemmeboende, kan få tildelt kommunale hjemmetjenester etter individuell vurdering og ha tilgang til heldøgns pleie og omsorg ved behov.
Behovet for medisinskfaglig bistand er høyt blant beboere i omsorgsboliger og skal i hovedsak ivaretas av fastlegene, eventuelt suppleres med legevakttjenester. Beboerne er tilknyttet ordinær fastlegetjeneste og beholder sin fastlege når de flytter inn i omsorgsboligen. Med ønske om at flere skal bo i omsorgsbolig versus på sykehjem øker også belastningen på en allerede presset fastlegetjeneste. Hvordan det medisinskfaglige tilbudet organiseres i omsorgsboligene varierer.
I "Handlingsplanen for allmennlegetjenesten 2020-2024" er et av målene å bedre kvaliteten på legetjenester til personer med omfattende behov, deriblant beboere i omsorgsbolig. Vi har derimot lite kunnskap om i hvor stor grad de benytter seg av disse tjenestene.
Hovedfunnene i rapporten
- 85 prosent av beboere i omsorgsbolig hadde minst en konsultasjon hos fastlegen i 2022
- Gjennomsnittlig antall fastlegekonsultasjoner for alle beboerne var 4,7
- Beboere med omfattende bistandsbehov, og også beboere med utviklingshemming, konsulterte fastlegen i mindre grad sammenliknet med andre beboere
- Andel beboere med demens som konsulterte fastlegen var noe høyere sammenliknet med andre beboere samtidig som de hadde gjennomsnittlig færre konsultasjoner (3,8)
- En av tre beboere konsulterte legevakten i 2022
- Andel beboere med omfattende bistandsbehov og demens som konsulterte legevakten var noe høyere sammenliknet med andre beboere
Lavere bruk av fastlegen blant beboere med omfattende bistandsbehov
I 2022 var andel beboere i omsorgsbolig som hadde minst en konsultasjon hos fastlegen på 85 prosent. Gjennomsnittlig antall konsultasjoner hos fastlegen var 4,7. Av de rundt 153 000 fastlegekonsultasjonene var 79 prosent fysiske konsultasjoner, 13 prosent e-konsultasjoner og 8 prosent sykebesøk. Det var flere kvinner enn menn som hadde konsultasjon hos fastlegen, og kvinnene hadde gjennomsnittlig flere konsultasjoner. Andel beboere med minst én konsultasjon økte med økende alder. Gjennomsnittlig antall konsultasjoner økte med økende alder frem til 80 år, med en liten nedgang etter fylte 80 år. Andel sykebesøk økte også med økende alder, mens tendensen var motsatt for e-konsultasjoner.
Det var færre beboere med omfattende behov for bistand som konsulterte fastlegen sammenliknet med de som hadde noe og moderat behov for bistand. Beboere med omfattende behov hadde også gjennomsnittlig færre fastlegekonsultasjoner.
Andel beboere med utviklingshemming som konsulterte fastlegen (81 prosent) var lavere sammenliknet med de andre beboerne, mens det var motsatt for beboere med demens (88 prosent). Begge diagnosegruppene hadde gjennomsnittlig færre konsultasjoner hos fastlege enn de andre beboerne.
En av tre beboere konsulterte legevakten
Rundt en tredel av beboerne i omsorgsbolig konsulterte legevakten i løpet av 2022. Det var lite variasjon mellom kjønn og mellom aldersgruppene. Andelen med konsultasjon hos legevakt var noe høyere i større kommuner sammenliknet med mindre kommuner.
Beboere med noe behov for bistand konsulterte legevakten i mindre grad, og hadde færre gjennomsnittlig konsultasjoner, enn beboere med moderat og omfattende behov for bistand. For beboere med utviklingshemming var andelen som konsulterte legevakt lavere sammenliknet med de andre beboerne mens det var motsatt for beboere med demens. Begge diagnosegruppene hadde gjennomsnittlig færre konsultasjoner hos legevakt enn andre beboere.
Færre mottok allmennlegetjenester i store kommuner
I 2022 var det 4 082 beboere som ikke hadde konsultasjon hos verken fastlege eller legevakt. I denne gruppen var andelen menn høyere, og gjennomsnittlig alder lavere, sammenliknet med de som mottok allmennlegetjenester. Andel uten konsultasjon hos fastlege eller legevakt var høyest i Oslo (14,0 prosent) og lavest i Møre og Romsdal (10,5 prosent) og noe høyere i store kommuner sammenliknet med de minste (13,1 versus 9,0 prosent). Det var også høyere andel beboere med omfattende behov for bistand og diagnosen demens som ikke konsulterte verken fastlege eller legevakt.