Det har vært en betydelig økning av omsorgsboliger de siste 20 årene. Helt siden Handlingsplanen for eldreomsorg kom på slutten av 90-tallet (1) har det vært et politisk mål at flere skal bo i omsorgsbolig. Boligformen skal gi muligheten for å kunne bo i egen bolig tilrettelagt for omfattende pleie. Beboerne anses som hjemmeboende og kan få tildelt kommunale hjemmetjenester etter individuell vurdering og ha tilgang til heldøgns pleie og omsorg ved behov.
Omsorgsboliger organiseres på ulike måter og kommunene står fritt til å organisere tilbudet som de mener er mest hensiktsmessig. De kan være eid av kommune, organisert som et borettslag, sameie med beboere som selv er eiere eller andre måter. Noen kommuner velger å ha omsorgsboligene under hjemmetjenesten, noen under institusjonstjenesten, mens andre har en egen organisering. I en del kommuner har de også opprettet egne avdelinger for å tilpasse tjenestene til ulike brukergrupper, eksempelvis for personer med utviklingshemming og/eller demens.
Behovet for medisinskfaglig bistand er høyt blant beboere i omsorgsboliger, og skal i hovedsak ivaretas av fastlegene, eventuelt suppleres med legevakttjenester. Beboerne er tilknyttet ordinær fastlegetjeneste, og beholder sin fastlege når de flytter inn i omsorgsboligen. Med ønske om at flere skal bo i omsorgsbolig versus på sykehjem øker også belastningen på en allerede presset fastlegetjeneste. Hvordan det medisinskfaglige tilbudet organiseres i omsorgsboligene varierer. En kartlegging fra 2021 viste 3 ulike modeller: 1) Alle beboere har hver sin individuelle fastlege på lik linje med andre hjemmeboende, 2) Noen få fastleger gir legetjenester til flere av beboerne i en omsorgsbolig, 3) En fastlege gir legetjenester til alle beboerne i en omsorgsbolig (2).
Ved å knytte fastlegene til omsorgsboligen er hensikten å skape en nærere relasjon mellom fastlege og beboer, mulighet for flere sykebesøk og bedre samhandling mellom fastlege og ansatte i omsorgsboligen. Når fastlegen har flere pasienter med de samme utfordringene, øker kompetansen hos legen og behandlingstilbudet blir bedre. Mange beboere har også behov for hjelp til å bestille time hos fastlegen, kommunisere plager og symptomer og følge opp tiltakene i etterkant av legebesøket. Dette kan være enklere dersom samarbeidet er tettere.
I Handlingsplanen for allmennlegetjenesten 2020-2024 (3) er at av målene å bedre kvaliteten på legetjenesten til personer med omfattende behov, deriblant beboere i omsorgsbolig. I utviklingen av dette arbeidet ser man behov for mer kunnskap om hva det medisinskfaglige tilbudet til personer i omsorgsbolig er i dag.
I denne rapporten, med datagrunnlag fra 2022, beskriver vi:
- Beboere i omsorgsboliger; alder, kjønn, bosted og bistandsnivå, diagnosegrupper og kommunale tjenester.
- Beboeres bruk av fastlege og variasjon etter kjønn, alder, bosted, bistandsnivå og diagnosegruppe.
- Beboeres bruk av legevakt og variasjon etter kjønn, alder, bosted, bistandsnivå og diagnosegruppe.