Denne kunnskapsoppsummeringen har tatt utgangspunkt i Folkehelseinstituttets håndbok for systematisk oppsummering av forskning [4].
Oppdraget har hatt et bredt omfang. Med et – i utgangspunktet ukjent – antall relevante populasjoner og tilstander, valgte vi å utarbeide kunnskaps- oversikten som en «paraplyoversikt». Dette innebærer at vi har søkt etter systematiske oversikter på sammenhengene, vurdert den vitenskapelige kvaliteten, og sammenfattet hovedtrekkene i publikasjonene. Paraplyoversikter egner seg godt når man har et bredt forskningsspørsmål der det allerede finnes systematiske oversikter som dekker hele eller deler av problemet.
Som en del av oppdraget har vi tilpasset oppdragets problemstillinger til presise spørsmål som systematiske oppsummeringer og retningslinjer kan svare på. De potensielle sammenhengene kan sees som et samspill av ulike faktorer med påvirkning frem og tilbake mellom den orale og generelle helse, samt påvirkning fra eksterne faktorer, som bivirkning av behandling, vist i Figur 1-1.
Figur 1-1 Mulige påvirkningsretninger i sammenhengene mellom oral- og generell helse
I samråd med Helsedirektoratet presiserte vi derfor fire spørsmål for å undersøke sammenhengen mellom oral og generell helse:
- Hvilke somatiske tilstander har orale manifestasjoner?
- Hvilke psykiske tilstander, og dens eventuelle behandlingsbivirkninger, kan påvirke den orale helse?
- Hvilken behandling for somatisk sykdom kan påvirke den orale helse?
- Hvilke orale tilstander er assosiert med risiko for somatisk sykdom?
Oppdraget ba ikke direkte om å ta stilling til hvorvidt sammenhengene vi identifiserte var å tolkes som kausale. Det er derimot kjent at studiedesign har mye å si for om man kan tolke en statistisk signifikant sammenheng som en faktisk årsakssammenheng.
Tverrsnittstudier er for eksempel ikke godt egnet til dette da de kun har ett målepunkt. Man bør derfor være varsom med å tolke for mye ut av en slik sammenheng, da årsakssetningen kan i mange tilfeller være like plausibel dersom denne reverseres. Det finnes naturlig nok sammenhenger hvor reversert kausalitet kan a priori utelukkes.
Et bedre design er derfor prospektive longitudinelle studier (oppfølging over tid). Dette gir mulighet til å innrullere personer uten et antatt kommende utfall, og studere forekomsten over tid for en risikoeksponert- og en kontrollgruppe. Det må også legges til at, så lenge studiepersonene ikke randomiseres inn i studien, så er det alltid mulighet for seleksjonsskjevheter og at andre faktorer påvirker den studerte sammenhengen (konfundering), gitt at ikke all informasjon er kjent for forskerne og kan kontrolleres for. Vi har derfor valgt å kommentere framsatte årsakshypoteser i lys av studiedesign der relevant.