Oral helse, det vil si forhold ved tenner og munnhule, kan påvirke andre deler av kroppen og derigjennom den generelle helse. Samtidig kan den generelle helse påvirke den orale helse, og sykdommer ellers i kroppen kan gi manifestasjoner i munnhulen. Disse forhold gjør at befolkningens helse ikke kan vurderes uavhengig av tenner og munnhule. Kunnskapene om sammenhengene mellom oral helse og generell helse er derfor viktige både for utformingen av tannhelsetjenesten og den øvrige helsetjeneste.
På oppdrag fra Helsedirektoratet har Oslo Economics utarbeidet en kunnskapsgjennomgang av sammenhengen mellom den orale helse og den generelle helse. Målet med arbeidet har vært å frembringe kunnskap basert på fagfellevurdert litteratur og offentlige forvaltningskilder. Kunnskapsoversikten omfatter gjennomgang av fire hovedtemaer: 1) hvilke somatiske tilstander er assosiert med orale manifestasjoner? 2) hvilke orale tilstander er assosiert med somatisk sykdom? 3) hvilken behandling for somatisk sykdom kan påvirke den orale helse samt 4) hvilke psykiske tilstander, og eventuelle behandlingsbivirkninger kan påvirke den orale helse?
Da det finnes tusenvis av forskningsartikler innenfor de fire kunnskapstemaene, er rapporten basert på publiserte kunnskapsoppsummeringer og ikke enkeltstudier. Vi har gjennomført et systematisk søk etter fagfellevurderte litteraturoppsummeringer i henhold til Folkehelseinstituttets (FHIs) veileder for oppsummering av forskning. Vi vurderte i tillegg publisert materiale fra WHO og nasjonale helseforvaltninger i Danmark, England, Norge, Skottland og Sverige.
Vi har identifisert 126 systematiske oversikter som vi vurderte til å ha moderat til høy vitenskapelig kvalitet. De fleste av oversiktene ble klassifisert av oss som forskningsspørsmål 1 eller 2, og omhandlet beskrivelser av orale manifestasjoner på ulike somatiske tilstander eller beskrivelser av hvordan orale tilstander kan medføre økt risiko for somatisk sykdom. Av sammenhengene som beskrev orale manifestasjoner på somatiske tilstander (forskningsspørsmål 1), var periodontitt og karies relatert til fedme eller avvik fra normalvekt mest omtalt.
Dessuten har dårlig kontrollert diabetes sammenheng med risiko for å utvikle periodontitt. Øvrige sammenhenger omfattet blant annet: metabolsk syndrom og tap av tenner, cøliaki og utviklingsforstyrrelse i emaljen, høy forekomst av lichen planus og hepatitt C.
Orale tilstander har sammenheng med en rekke somatiske sykdommer (forskningsspørsmål 2), herunder aterosklerose, hjerte- og karsykdommer, perifer arteriesykdom og hjerneslag. I tillegg er det beskrevet sammenheng mellom periodontitt og risiko for komplikasjoner ved både diabetes type 1 og 2.
Relativt få fagfellevurderte oversikter studerer orale bivirkninger av behandling for somatisk sykdom (forskningsspørsmål 3). Sammenhengen var derimot mer omtalt i dokumenter fra helseforvaltningene. Strålebehandling mot hoderegionen i forbindelse med kreft var den mest omtalte somatiske behandlingen med orale bivirkninger, ikke minst hos barn. Behandling av benskjørhet med legemidler av typen bisfosfonat kan gi osteonekrose av kjevebenet.
Vår litteraturgjennomgang avdekket minst informasjon om effekt av psykiske helse på den orale helse (forskningsspørsmål 4). Den tydeligste sammenhengen ble påvist for spiseforstyrrelser og erosjon av tannoverflatene og gjelder både bulimi og anoreksi.
Rapporten er bygget på systematisk søk etter litteraturoversikter, men de fleste enkeltstudier i disse oversiktene har moderat kvalitet for så vidt som de fleste er tverrsnittstudier eller retrospektive kohortstudier. Relativt få av enkeltstudiene er prospektive kohortstudier, og for mange av faktorene kan det ikke gjøres randomiserte studier. Studiedesignene gjør det vanskelig å trekke sikre slutninger om årsakssammenhenger. I mange studier fant man ikke de sammenhenger man hadde postulert, men dette betyr ikke nødvendigvis at det ikke er en sammenheng eller endog årsakssammenheng.
De fleste kunnskapsoppsummeringer vi inkluderte var publiserte de siste 15-20 år. Dette kan tyde på at forholdet mellom den orale- og somatiske helse er et relativt nytt forskningsfelt, men det kan også skyldes at systematiske litteraturoversikter ble vanlige først etter fremveksten av internett og elektroniske litteraturdatabaser.
Vår litteraturoppsummering vil forhåpentligvis kunne bidra til forbedring når det gjelder helsetilbudet innen oral helse og synliggjør også behovet for videre forskning og arbeid med retningslinjer på et viktig helseområde.
