Pasienter som er under tvungent vern, kan undersøkes og behandles uten eget samtykke. Dette kan kun gjøres hvis pasienten mangler samtykkekompetanse, med mindre det foreligger nærliggende fare for pasientens eget liv eller andres liv eller helse, jf. § 4-4.
Det kan ikke gjennomføres undersøkelse og behandling som innebærer et alvorlig inngrep, men det er unntak for nødvendig behandling med legemidler og strengt nødvendig tilførsel av ernæring ved alvorlig spiseforstyrrelse. Undersøkelse og behandling kan bare skje når det er forsøkt å oppnå samtykke til undersøkelsen eller behandlingen, eller det er åpenbart at samtykke ikke kan eller vil bli gitt. Vedtak om legemiddelbehandling uten eget samtykke kan (med noen unntak) ikke fattes før pasienten er observert og forsøkt hjulpet i minst fem døgn fra etableringen av vernet.
Klager på denne typen tvang skal rettes til statsforvalteren i den enkeltes fylke. Fra 1. juli 2017 har pasienter rett til inntil fem timer gratis advokatbistand ved slike klager.
I 2023 behandlet statsforvalterne 1808 klager på vedtak om behandling uten eget samtykke etter § 4-4. Det var 149 flere klager enn i 2022, og en økning på 9 prosent. Se figur 11.
De 1808 klagesakene i 2023 omhandlet 1810 vedtak, hvorav 1570 (87 prosent) ble opprettholdt etter statsforvalterens vurdering. Andel vedtak som blir opprettholdt har økt noe frem til 2022, men det var en liten nedgang i 2023. Se figur 12.
Utviklingen i antall klager må sees i sammenheng med endringer i omfanget av behandling uten eget samtykke. Tall fra NPR for perioden 2016-2022 viser at antall pasienter med vedtak om behandling uten eget samtykke gikk litt ned i 2017, men økte i årene 2018-2022 [3]. Vi har ikke tilgjengelige tall for 2023.
Retten til gratis advokatbistand kan ha medvirket til en økning i antall klager etter 2017. En annen mulig medvirkende forklaring kan være skjerpede krav om tvangsbehandlingsvedtak, som også ble innført i 2017.
Figur 13 viser utviklingen i antall klager de siste tre årene, fordelt på fylke. Merk at antall klager er lite i mange av fylkene. Små endringer kan derfor gi store utslag i prosent og kan reflektere tilfeldig variasjon.
Utfallet av klagebehandlingen i 2023 er vist i figur 14. For landet samlet ble 87 prosent av tvangsvedtakene stadfestet av statsforvalteren. Andelen varierte fra 63 prosent i Rogaland til 95 prosent i Agder. Vedtaket ble helt eller delvis endret i 8 prosent av sakene. Denne andelen varierte fra 0 prosent i Agder til 24 prosent i Rogaland.
I 5 prosent av sakene ble utfallet at vedtaket ble opphevet og at saken måtte behandles på nytt av faglig ansvarlig. Statsforvalteren har i disse tilfellene ikke vurdert om klagen skal etterkommes. Det kan først gjøres etter at faglig ansvarlig har behandlet saken på nytt.
De fleste klagene på behandling uten eget samtykke har vært på vedtak om tvangsmedisinering. I 2023 var det en økning i antall klager på tvangsmedisinering, og en nedgang i antall klager på tvungen ernæring. Se tabell 9.
Vurdert bestemmelse | 2016 | 2017 | 2018 | 2019 | 2020 | 2021 | 2022 | 2023 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Tvangsmedisinering § 4-4 annet ledd bokstav a | 1102 | 1059 | 1169 | 1268 | 1383 | 1562 | 1627 | 1775 |
Tvangsernæring § 4-4 annet ledd bokstav b | 30 | 45 | 29 | 27 | 61 | 62 | 35 | 29 |
Annen tvang | 1 | 4 | 4 | 8 | 4 | 0 | 0 | 4 |
Totalt | 1133 | 1108 | 1202 | 1303 | 1448 | 1624 | 1662 | 1808 |
*Summen kan avvike fra totalt antall klagesaker, da mer enn ett vedtak kan vurderes i samme sak.