Kontrollkommisjonen skal føre kontroll med pasientenes velferd og med deres opphold ved institusjonene, jf. psykisk helsevernloven § 6-1 annet ledd og psykisk helsevernforskriften §§ 62- 63. Som ledd i kontrollen skal kommisjonen:
- Føre kontroll med bruken av restriktive tiltak, herunder gjennomgang av tvangsprotokollene.
- Undersøke om det er husordensreglement ved institusjonen og påse at dette er i overensstemmelse med gjeldende lovgivning.
- Gi pasientene anledning til å fremsette klager over vedtak etter psykisk helsevernloven, og ellers ta opp forhold av betydning for pasientens opphold ved institusjonen.
- Gi nyinnlagte pasienter som er underlagt tvungent psykisk helsevern tilbud om samtale med kontrollkommisjonen.
- Varsle statsforvalteren om alvorlige forhold ved institusjonen. Ellers kan kontrollkommisjonen ta forholdet opp med institusjonens ledelse eller den faglig ansvarlige for vedtak.
- Føre kontroll med institusjonens beslutning om å iverksette ECT på nødrettsgrunnlag.
- Kontrollkommisjonen skal ikke føre systematisk kontroll av samtykkekompetansen når pasient mottar ECT etter eget samtykke. Kommisjonen bør imidlertid være oppmerksom på institusjonens rutiner og praksis for kompetansevurderinger når ECT gis etter samtykke til pasient under tvungent vern, fordi det da er større risiko for at samtykkekompetansen mangler.
Kontrollkommisjonen skal så vidt mulig bistå pasientene med råd og hjelp utover dette.
Kontrollkommisjonen bør ved sine besøk som hovedregel oppsøke avdelingenes fellesarealer for pasienter, for på denne måten å gjøre seg lett tilgjengelige for samtale og for å kunne observere forholdene ved avdelingen.
Kontrollkommisjonen rapporterer om gjennomføring av kontrollene i sine årsrapporter til Helsedirektoratet. Nedenfor følger en oppsummering av rapporteringen for 2023.
3.1. Kontroll med restriktive tiltak og gjennomgang av tvangsprotokollene
Kontrollkommisjonen skal føre kontroll med restriktive tiltak som iverksettes i institusjonen, og skal derfor bli forelagt og gjennomgå alle vedtak som institusjonen har fattet i medhold av psykisk helsevernloven kapittel 4 (vedtak om gjennomføring av psykisk helsevern). Dersom vedtakene er mangelfulle, herunder utilstrekkelig begrunnet, skal kontrollkommisjonen ta dette opp med institusjonen. Flere kommisjoner rapporterer om funn og oppfølgning knyttet til tvangsmedisineringsvedtak (§ 4-4) og tvangsmiddelvedtak (§ 4-8):
Kommisjoner melder om at mangler ved medisineringsvedtak er påpekt og utbedret og at de har fokus på gode nok beskrivelser av tvangsmiddelvedtak, slik at kommisjonen kan kontrollere. En kommisjon oppgir å kontrollere ved stikkprøver om det gjennomføres ettersamtaler i etterkant av tvangsmiddelbruk.
En kommisjon melder om manglende vedtak om ransaking og åpning av post.
3.2. Varsel til statsforvalteren
I 2023 har 14 kommisjoner varslet statsforvalteren om alvorlig forhold ved institusjonene (til sammen 25 tilfeller). Eksempler på forhold det har blitt varslet om:
- Bekymring knyttet til oppfølging av pasient på 16 år, uten diagnose og over relativt lang tid
- Beltelegging av pasient på 15 år
- Mangel på egnede avdelinger for barn som da må legges inn på voksenposter
- Tatt opp at det er brukt for mye tvang mot en ungdom. Posten hadde ikke tilpassede fysiske omgivelser.
- Langvarig skjerming
- Manglende søknader om forlengelse av dispensasjoner for konstituerte overleger til å være faglig ansvarlig (med påfølgende ugyldige vedtak)
- Manglende redegjørelser fra faglig ansvarlig ved behandling av klagesaker
- Ferdigbehandlede pasienter som ikke kan utskrives grunnet manglende boligtilbud fra kommunen
- Utfordringer knyttet til Helseplattformen
- Bekymring knyttet til behandling med ketamin
- Medisinering av ikke-samtykkekompetent pasient uten vedtak
3.3. Beslutninger om ECT med hjemmel i nødrett
Fem kommisjoner har rapportert om at pasienter er gitt ECT med hjemmel i nødrett. Kommisjonene har rapportert at de fleste pasienter som får ECT med hjemmel i nødrett, får flere behandlinger på dette grunnlaget.
Flere kommisjoner oppgir å vurdere samtykkekompetansen i tilfeller der pasienter som er underlagt tvunget psykisk helsevern, mottar ECT med hjemmel i samtykke.
3.4. Husordensregler
Kontrollkommisjonen skal undersøke om det er husordensreglement ved institusjonen og om det er i tråd med gjeldende lovgivning.
Ingen kommisjoner har rapportert om husordensregler i strid med loven.
3.5. Ta opp forhold av betydning for pasientens opphold ved institusjonen
Kontrollkommisjonen skal ta opp forhold av betydning for pasientens opphold ved institusjonen. Kommisjonen kan ta opp mer generelle forhold eller bistå den enkelte. Kommisjonen skal også bistå pasienter med å fremsette klage.
Det rapporteres at pasienter har tatt opp velferdsmessige spørsmål med kommisjonen, blant annet om ønske om tilgang til flere aktiviteter, for strenge regler om leggetider, mulighet til å se fotball og å røyke, frustrasjon over sykefravær blant personale og over at personale "sitter på mobilen".
I tillegg har pasienter klaget på dårlig mat, dårlig lydisolering av rom, dårlige utefasiliteter og treningsmuligheter og manglende dagtilbud for pasienter som er innlagt over noe tid.
3.6. Annet
En kommisjon påpeker at manglende tilbud i kommuner og barnevern kan medføre innleggelser av ungdom uten diagnose i BUP, noe som er utfordrende både for ungdommen det gjelder og pasientgruppen for øvrig.
En kommisjon påpeker at de har oppdaget mangelfull informasjon til pårørende, særlig ved opphør av §§ 3-2 og 3-3 vedtak. De har hatt søkelys på at pårørende involveres når de skal.
En annen kommisjon oppgir å ha hatt søkelys på samhandling mellom psykiatri/politi/påtalemyndighet og kontrollkommisjon når farekriteriet påberopes.
Noen kommisjoner har opplyst at det er en utfordring med ressurs- og bemanningssituasjonen ved flere institusjoner, og særlig mangel på spesialister. Én kommisjon har rapportert at manglende spesialistkompetanse har medført manglende begrunnelser ved kontrollundersøkelser og for sen søknad om årsforlengelse.
Flere kommisjoner har også opplyst at det er en utfordring med manglende og/eller forsinket bosetting av pasienter i kommunene, med den konsekvens at utskrivningsklare pasienter er innlagt lengre enn nødvendig på sykehus. Det er påpekt fra én kommisjon at det er vanskelig å få pasienter videre fra regional sikkerhetsavdeling fordi lokale sikkerhetsavdelinger har fullt belegg og lange ventelister. Det ble videre påpekt at kommunenes manglende tvangshjemler gjør at de vegrer seg for å ta imot pasienter som har en voldsproblematikk.
En kommisjon bemerker at pasienter på dom gir økt trykk på sikkerhetsavdeling som igjen fører til stort trykk på akuttposten, med for tidlige utskrivelser til DPS med påfølgende reinnleggelser som resultat. Det er også stilt spørsmål ved om konkrete utskrivninger av pasienter har vært forsvarlige sett hen til tjenestene de får i kommunen.
Kommisjonen for Regional sikkerhetsavdeling Dikemark har rapportert at de fysiske forholdene ved avdelingen er under enhver kritikk. Flere kommisjoner har meldt at manglende lydisolering ved institusjonene kan utgjøre et problem.
En kommisjon rapporterer om betydelige utfordringer knyttet til overgang til Helseplattformen, en annen om manglende tilgang for kommisjonen i DIPS.
Ellers kan det bemerkes at flere kommisjoner gjennomfører jevnlige samarbeids-/dialogmøter med ledelsen på institusjonen.