Kapittel 2Innledning

Denne årsrapporten for Kompetanseløft 2025 presenterer utviklingstrekk og status på personell og kompetanse i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten for 2022. Målet med Kompetanseløft 2025 er å bidra til en faglig sterk tjeneste, og å sikre at den kommunale helse- og omsorgstjenesten og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten har tilstrekkelig og kompetent bemanning[1].

Kompetanseløft 2025 er nå over halvveis i planperioden. Det har vært en langsiktig innsats med Kompetanseløft-satsninger, med stor spredning og mange tiltak i porteføljen. Siden foregående årsrapport fra Kompetanseløft 2025, har Helsepersonellkommisjonen levert sin konklusjon i Tid for handling[2]. Der påpekes det blant annet at personellbruken i helse- og omsorgstjenesten ikke vil være bærekraftig i fremtiden. Helsedirektoratet har i sitt høringsinnspill til Tid for handling[3] gitt støtte til kommisjonens problemforståelse og beskrivelse av utfordringsbildet[4]. Fra 2021 til 2022 var det som tidligere år en vekst i både antall årsverk og sysselsatte. Veksten i årsverk har vært større enn i antall sysselsatte. Det har også vært en liten økning i antall årsverk per bruker i omsorgstjenesten fra 2021 til 2022[5].

I oktober 2022 kom Helse- og omsorgsdepartementet med Opptrappingsplan for heltid og god bemanning i omsorgstjenesten[6] som skal følges opp gjennom Kompetanseløft 2025.  Opptrappingsplanen er et dynamisk og levende produkt, som vil videreutvikles i tråd med utviklingen av ny politikk og nye tiltak. Bo trygt hjemme-reformen[7] er fremlagt siden sist, og denne har også koblinger mot tiltak i Kompetanseløft 2025.

Utgifter til helse- og omsorgssektoren i kommunene i 2022 tilsvarte 186 milliarder eller 34 prosent av de samlede brutto driftsutgiftene i sektoren[8]. Kommunene har ansvaret for mange av velferdsstatens viktigste oppgaver til innbyggere i alle aldersgrupper. Kommunene har samlet sett siden 2015 hatt gode økonomiske resultater, men det er samtidig behov for effektivisering og innovasjon i kommunal og fylkeskommunal tjenesteproduksjon for å kunne motvirke det økte presset mot offentlige finanser[9]. Kommunene ønsker støtte og oppfølging fra regionalt støtteapparat blant annet via statsforvalter, Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) og helsefellesskap[10].

Den fylkeskommunale tannhelsetjenesten omfatter tannhelsetjeneste til gruppene som opplistet i Lov om tannhelsetjenesten[11]. Samlet utgjorde det om lag 1,5 millioner personer eller 28 prosent av befolkningen i 2022. Den fylkeskommunale tannhelsetjenesten har fylkesvise rekrutteringsutfordringer med tannleger og tannpleiere. Kompetanseutfordringene er små, fordi tannhelsesekretær, tannpleier og tannlege må ha autorisasjon for ansettelse[12]. Antall tannlegespesialister har økt fra 2021 til 2022 (jf. tabell 2). Den fylkeskommunale tannhelsetjenesten har fått ansvar for flere pasientgrupper de siste årene. Videre foreslår pågående høringsforslag ytterligere to nye grupper[13]. Dette, og ansvar for et økende antall flyktninger, vil kunne medføre økt behov for å tilsette flere tannleger og tannpleiere fremover.

Tallene som presenteres i denne årsrapporten publiseres også på Ressursportal.no. Der tilgjengeliggjøres også tall på fylkes- og kommunenivå[14].