Dette er rapport for året 2022, på utviklingstrekk og status på personell og kompetanse i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten.
Personell- og kompetansesituasjonen i de kommunale helse- og omsorgstjenestene er utfordrende over hele landet. Helsepersonell er et knapphetsgode i både små og store kommuner, uavhengig av sentralitet. Det er utfordrende å rekruttere, beholde og utvikle personell og fagkompetanse. Det gjelder spesielt helsefagarbeidere, sykepleiere inkludert spesialsykepleiere som helsesykepleiere og jordmødre, vernepleiere, fastleger og psykologer. Utfordringen med å rekruttere og beholde personell med relevant fagkompetanse er mest fremtredende i omsorgstjenesten, men gjelder også kommunehelsetjenesten. I tillegg er det en tydelig nedgang i søkertall til helse- og sosialfaglige utdanninger.
Det kjente utfordringsbildet i de kommunale helse- og omsorgstjenestene blir også i 2022 bekreftet av statsforvalterne og i statistikken. Det er fortsatt en høy andel ansatte i deltidsstillinger, høy andel personell uten helse- og sosialfaglig utdanning, høyt sykefravær og høy turnover.
Den fylkeskommunale tannhelsetjenesten har i mindre grad utfordringer med personell- og kompetansesituasjonen, sammenlignet med kommunal helse- og omsorgstjeneste. Det er likevel fylkesvise utfordringer, særlig med rekruttering av tannleger og tannpleiere, noe som også bekreftes i årsrapporter fra statsforvalter. Sykefraværet blant tannhelsepersonell på om lag 10 prosent er derimot på samme nivå som for den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og er tilnærmet uforandret fra 2020.
Rapporter fra statsforvalter melder om nedgang i søknader fra ansatte til videreutdanninger. En utfordring det pekes på er mangel på kvalifiserte vikarer. Det er bekymringsfullt dersom denne utviklingen fortsetter. Helsedirektoratet vurderer at både kortvarige kurs og gradsgivende utdanningsløp trengs for å dekke fremtidige behov for generalist- og spesialistkompetanse i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Nye teknologiske løsninger vil kunne gi nye arbeidsmåter og endrede oppgave- og ansvarsforhold. For å møte behovet for omstilling, blir det viktig å utdanne kandidater med endrings- og omstillingskompetanse, samtidig med oppdatert fagkompetanse.
Lederkompetanse er et sentralt virkemiddel for å lykkes med å rekruttere, beholde og videreutvikle fagkompetanse. For nødvendig omstilling av helse- og omsorgstjenesten må ledelse og organisering samlet sett skape en kultur som gir rom for nytenkning, nye arbeidsmåter, oppgavedeling og tverrfaglighet. Helsedirektoratet mener videre at livslang læring for personell må prioriteres. Det bør også satses på formell utdanning og kompetanseheving for ledere, og gjøres en innsats for å redusere lederspenn.
Det vil kreve en samlet innsats med kraftfulle og målrettede tiltak, for at kommunene også i årene fremover skal kunne tilby helse- og omsorgstjenester av god kvalitet. I likhet med Helsepersonellkommisjonen mener Helsedirektoratet at det er mulig å få denne utviklingen på en mer bærekraftig kurs.