Kapittel 4.3Innsatsområder framover

4.3.1 Verktøy for måling av klimagassutslipp i helsetjenesten

Helsedirektoratets innsiktsrapport for klimaregnskap i spesialisthelsetjenesten peker på flere muligheter for å videreutvikle regnskapet. Dette inkluderte bl.a. betydningen av å utvikle og implementere gode styringsverktøy, inkludering av scope 3, nasjonale omregningsfaktorer, og standarder for rapportering og kategorisering av utslipp. [37] Nedenfor omtales disse og andre utviklingsområder knyttet til måling av klimagassutslipp.

Klimagassregnskap

En god oversikt over klimagassutslipp er en forutsetning for målrettet arbeid med utslippsreduksjon. Verktøy som gjør det mulig å følge utviklingen over tid, vil gi en indikasjon om samsvar eller avvik fra et klimabudsjett sett opp mot spesialisthelsetjenestens langsiktige mål. Ved høy grad av måloppnåelse kan man identifisere god praksis som kan deles, og ved avvik kan man iverksette nødvendige tiltak. Et regnskap med en mer detaljert inndeling av utslippskategorier, kan synliggjøre mulige innsatsområder bedre og gjøre det lettere å vurdere hvilke tiltak som er aktuelle.

Et klimagassregnskap av god kvalitet vil være et viktig styringsverktøy. Spesialisthelsetjenesten utgir klimagassregnskap i sine årlige rapporter om samfunnsansvar, og vil fortsette å utvikle dette.

Interaktivt dashboard

Et nytt verktøy i form av et interaktivt dashboard som viser status for utslipp og måloppnåelse for klima- og miljømål vil bli tilgjengelig våren 2023. En tidlig versjon ble utviklet sommeren 2022 i et samarbeid mellom Helsedirektoratet, Spesialisthelsetjenesten og Deloitte (se figur). Det ble da laget en brukervennlig løsning for å se utslippsdata for spesialisthelsetjenesten fordelt på helseforetakene. Målet er god standardisering og enkel rapportering, slik at man kan følge utviklingen over tid, vurdere effekten av tiltak, og sammenlikne sykehus og enheter på ulike nivåer. Helse Sør-Øst har videreutviklet verktøyet, og endelig versjon ble lansert 9. mars i år.

Utslipp fra Scope 3

Sykehusinnkjøp HF har fått i oppdrag å bidra til at helseforetakene oppnår en mest mulig karbonnøytral verdikjede innen 2045. For å nå målet om utslippsreduksjon, skal Sykehusinnkjøp HF beregne indirekte klimagassutslipp (scope 3) for spesialisthelsetjenesten, og legge frem en plan for utslippsreduserende tiltak. Det er foreløpig ikke avklart om Sykehusinnkjøps sine Scope 3 beregninger vil inkludere helseforetakenes innkjøp utenfor sentrale innkjøpsordninger, men målet er å kunne gjøre beregninger basert på alle fakturaer til helseforetaket.

Nasjonale omregningsfaktorer

Det er behov for å ha nasjonale omregningsfaktorer som helse- og omsorgssektoren kan benytte i utarbeiding av klimagassregnskap. I Storbritannia har Department for Business, Energy & Industrial Strategy laget et sett med slike omregningsfaktorer som kan benyttes nasjonalt og av internasjonale organisasjoner.[39] Tilgang på slike omregningsfaktorer vil både styrke standardiseringen og gjøre det mindre arbeidskrevende å utarbeide klimagassregnskap, og vil gi mindre behov for å benytte kostnadsdrivende konsulenter i arbeidet. En utfordring er at omregningsfaktorer må oppdateres jevnlig grunnet endringer i valutakurs, endringer i utslippsintensitet i produksjonsland og andre forhold. Miljødirektoratet har et oppdrag i årets tildelingsbrev om å utarbeide forslag til informasjonsmateriell om metode og utslippsfaktorer for klimagassregnskap som kan være relevant for selskapers bærekraftsrapportering. Dette arbeidet vil også kunne være relevant for helse- og omsorgssektoren.

Automatisert innhenting av data

I fremtiden vil automatisert henting og innmating av data bli viktig for effektivisering av utarbeidelsen av klimagassregnskap. Spesielt for scope 3 klimagassregnskap vil måling av effekten av klimahensyn i innkjøp avhenge av at reelle verdier for klimagassutslipp fra varer og tjenester, for eksempel gitt i miljødeklarasjoner eller klimamerking, legges inn i regnskapet.  Ettersom flere varer med klimamerking inngår i anskaffelsene vil klimagassberegningene kunne bli svært arbeidskrevende, hvis ikke datahenting og innmating blir automatisert.

Føringer for statlig eierskap

Meld. St. 6 (2022-2023) Et grønnere og mer aktivt statlig eierskap (Eierskapsmeldingen) sier at det forventes at statlige selskaper rapporterer på direkte og indirekte klimagassutslipp, og er ledende i arbeidet med åpenhet og rapportering. Dette innebærer at selskapet benytter anerkjente rapporteringsstandarder for å rapportere om risiko, muligheter, mål, klimagassutslipp og måloppnåelse.[40]

4.3.2 Innsatsområder for å redusere klimagassutslipp i spesialisthelsetjenesten

Da spesialisthelsetjenesten vedtok overordnede mål om å redusere klimagassutslipp med 40 % innen 2030, og om å bli klimanøytrale innen 2045, ble det også vedtatt spesifikke mål på innsatsområder som ble vurdert som mest aktuelle å starte med i arbeidet for å redusere klima- og miljøbelastningen fra spesialisthelsetjenesten. Målene er koblet til et utvalg av FNs bærekraftsmål.

Under gis en konkretisering av innsatsområdene som spesialisthelsetjenesten har vedtatt, supplert med noe mer informasjon. Omtalen er ikke utfyllende. Det er naturlig å se dette arbeidet i sammenheng med Veikartet mot en bærekraftig, lav utslipps helse- og omsorgssektor.

Redusere forekomsten av helsetjenesteassosiert infeksjon

Reduksjon av helsetjenesteassosierte infeksjoner forventes å redusere unødvendig sykehusopphold og dermed redusere forbruk og dets klimagassutslipp, i tillegg til å forbedre pasientsikkerhet – og kvalitet.

Miljøvennlige produkter og legemidler

Spesialisthelsetjenesten skal være en pådriver for klima- og miljøvennlig praksis i drift av sykehus.  Det er særlig viktig at spesialisthelsetjenesten tar et ansvar for å bidra til en miljøvennlig utvikling for sykehusspesifikke aspekter som ikke drives fram av andre sektorer, jf. at utslipp fra scope 3 (bl.a. fra legemidler og medisinske forbruksvarer) utgjør en stor andel av utslippene i spesialisthelsetjenesten.

Anestesigasser: Spesialisthelsetjenestens klimaregnskap viser at bruken av anestesigassene sevofluran, desfluran og isofluran varierer mellom helseforetakene.[41] Desfluran har en betydelig høyere klimapåvirkning enn sevofluran og isofluran. Det anbefales å iverksette tiltak for oppsamling (og gjenbruk) av anestesigasser og redusere bruk av desfluran der det er mulig og ikke går utover pasientsikkerheten.

I England har nylig NHS England, med støtte fra Royal College of Anaesthetists and the Association of Anaesthetists, annonsert at de vil stoppe bruken av desfluran innen tidlig 2024.[42] EU-kommisjonen foreslår at desfluran som inhalasjonsanestetikum skal forbys fra 1.1.2026 unntatt når slik bruk er strengt nødvendig og det er medisinske grunner til at ingen andre anestetika kan brukes.[43]

Fokuset og innsatsen knyttet til desfluran og anestesifeltet, kan også være til inspirasjon for andre kliniske fagområder.[44] Helsedirektoratet har hatt dialog med fagmiljøene og bidratt til bevisstgjøring om klimaavtrykket forbundet med anestesigasser siden 2019.[45]

Inhalasjonslegemidler: Mange inhalasjonslegemidler inneholder stoffer med høyt klimaavtrykk, som i stor grad kan byttes ut med alternativer som har et mindre klimaavtrykk. Det bør utarbeides kvalitetssikrede byttelister for å redusere utslipp fra inhalasjonslegemidler.

Primærhelsetjenesten følger normalt praksis i spesialisthelsetjenesten og på dette området vil effekten være størst i primærhelsetjenesten. Helsedirektoratets retningslinje om KOLS, sier at pulverinhalatorer eller mekanisk drevet inhalator som har mindre skadelig effekt på miljøet enn inhalatorer som inneholder drivhusgasser skal benyttes om det ikke antas å gi et dårligere behandlingstilbud.[46] I Storbritannia arbeider NHS England nå i partnerskap med Asthma + Lung UK for å støtte pasienter i å gjøre endringer som gjør at de kan leve bedre med sin lungetilstand og samtidig hjelpe miljøet.[47]

Medisinske forbruksvarer: Forbruk av engangsutstyr i spesialisthelsetjenesten bidrar til store volum avfall og spesialavfall. Det bør utredes om det er mulig å redusere bruk av engangsutstyr og se på materialgjenvinning av engangsutstyr ved sykehusdrift. Det vil være særlig aktuelt å se på engangsutstyr og løsninger som benyttes ved operasjon, som for eksempel engangssakser og kniver.

Redusert energiforbruk og økt digital samhandling

Spare energi - Siden energiforbruket utgjør den største delen av de direkte utslippene i helseforetakene vil arbeid med energisparing på 20 % innen 2030 være et svært viktig tiltak, og vil i tillegg forbedre økonomisk effektivitet. Omlegging til gjenvinningskraft og andre kilder til lavutslippsenergi, for eksempel solenergianlegg, vil bidra til redusert klimagassutslipp.

Utfase bruk av fossilenergi - Helseforetakene har langt på vei faset ut bruk av fossil energi til oppvarming og nedkjøling, men det er fortsatt mye som kan gjøres med fossilenergi i transportarbeidet. Overgang til elektrisk og nullutslippskjøretøy, redusert bruk av flyreiser og utvikling a digitale helsetjenester og møtevirksomhet er de viktigste bidragene til videre utfasing av fossilenergi.

Helse Vest har gjennom flere prosjekter satt søkelys på møteplanlegging. Målet er å få en bedre samordning av aktiviteter og ressurser, gjennom blant annet å legge til rette for bruk av digitale løsninger.

Kunnskapsbehov - Det er ingen tvil om at mer bruk av digitale konsultasjoner og samhandling kan redusere ressursbruk, reisevirksomhet og fremstå som både klimavennlig og effektivt. Det er likevel behov for mer kunnskap om energibruk som trengs til lagring av digitalt materiell.

Videre er det viktig å være klar over ulikhet i digital helsekompetanse i befolkningen og sikre at alle får et tilnærmet likt tjenestetilbud – også ved økt digitalisering av helsetjenestene.

Redusere matavfall

En gjennomgang i Vestre-Viken HF viser at matsvinnet kan deles inn i følgende kategorier; lagringssvinn, produksjonssvinn, bestillingssvinn og tallerkensvinn hvor sistnevnte står for om lag halvparten av matsvinnet. Gjennom målrettede tiltak har Vestre Viken HF redusert matavfallet med hele 74 000 kg (40 %) på to år. Flere sykehus er i ferd med å foreta lignende grep.

Ikke bare matavfall, men også innkjøp av matvarer kan påvirke klimafotavtrykket. Her er det imidlertid viktig å veie slike tiltak opp mot hensynet til sammensetning av kost og det å sikre god og balansert ernæring for pasienter og pasientgrupper som kan ha ulike behov som skal ivaretas.

Fossilfri virksomhet

Transport:

Spesialisthelsetjenesten har satt som mål å redusere reisevirksomhet for medarbeidere. Pasientreiser har satt egne mål for arbeidet med å redusere miljøpåvirkning innen pasientreiseområdet.[48]

Anbefalinger i Statens Handlingsplan for økt andel klima- og miljøvennlige offentlige anskaffelser og grønn innovasjon[49] bør legges til grunn for reduksjon av klimagassutslipp fra transport, bl.a.:

• Redusere personreiser gjennom digitalisering av møter
• Som hovedregel velge nullutslippskjøretøy når kjøretøy skal byttes ut
• Økt deling/sambruk av transportmidler
• Etterspørre lav- og nullutslippsløsninger ved anskaffelse av transport og tjenester
• I lokalisering av sykehusbygg, ta hensyn til konsekvenser for transportetterspørsel
• Etablere virksomhetspolicy som utfordrer behovet for fysiske reiser, og prioriterer bruk av tog over flyreiser

Bygg: Eldre bygg ansees ofte som miljøverstinger på grunn av at de er utette og dårlig isolert. Dette kan brukes som argumentasjon for at nye, mer energieffektive bygg er et godt klimatiltak. I denne sammenheng er det viktig å huske på at den mest miljøvennlige kvadratmeteren er den som ikke bygges. Materialbruken i nye, energieffektive bygg er så stor at det vil ta mange å før lavere utslipp veier opp for klimagassutslipp i forbindelse med utbyggingen. Beregninger på dette feltet påvirkes av en rekke forutsetninger (slik som energimix). Avhengig av forutsetningene kan det utslippsmessig være mer gunstig å bygge nytt fordi gamle bygg (selv etter rehabilitering) vil være mindre energieffektive (og arealeffektive). Ifølge beregninger gjort av Sykehusbygg kan fordelen av gjenbruk spises opp av økte energibehov over levetiden (60 år). Sykehusbygg oppgir å ha drøftet denne observasjonen med Statsbygg, og at de har lignende erfaringer.

Spesialisthelsetjenesten i Norge har i dag til sammen ca. 5 mill. m2 bygningsmasse. Det totale tekniske vedlikeholdsetterslepet for spesialisthelsetjenesten ble i 2021 anslått av Rådgivende ingeniørers forening til å være i størrelsesorden 40–55 mrd. kroner.[50] Dette medfører høyt energiforbruk på grunn av gamle og uhensiktsmessige tekniske anlegg, utette bygg, dårlige vinduer etc. Det er åpenbart at et større fokus på vedlikehold av eksisterende bygningsmasse vil gi positiv effekt på sektorens klimagassutslipp. De fleste foretakene har etablert planer for prioriterte vedlikeholdstiltak som vil bidra til å bedre tilstand på byggene og derigjennom også redusere klimagassutslippene. Finansieringsløsninger gjennom Enova for ENØK-tiltak, samt øremerkede midler til vedlikehold kan være eksempler på tiltak som vil bidra til å redusere klimagassutslippene innen eiendomsvirksomheten.

Miljøbevisste medarbeidere

En del av ISO 14001 miljøledelse i spesialisthelsetjenesten går ut på å identifisere vesentlige miljøaspekter, herunder aktiviteter og tjenester som forårsaker klimagassutslipp. Felles klima- og miljømål for spesialisthelsetjenesten og gode rapporteringsverktøy, legger til rette for at klima kan inngå som tema i lederdialogen og dermed sikre god forankring i den ordinære styringen.

Miljø- og klimaperspektivet bør være en integrert del av den ordinære virksomhetsstyringen og bli omtalt i allerede eksisterende planverk for spesialisthelsetjenesten – jf. eierskapsmeldingen.[51] I tillegg er det viktig å ha noen dedikerte nøkkelpersoner som kan bidra i arbeidet med å øke klimabevisstheten i hele organisasjonen, og sikre medbestemmelse og eierskap i omstillingsprosesser som skyldes klimatiltak.

God kommunikasjon og kunnskapsdeling vil være gode tiltak for økt bevissthet rundt klima og miljø, herunder omforent begrepsforståelse og bruk.

Klima og miljøperspektivet bør styrkes i helsefagutdanningene. Eksemplene under viser hvordan klima og miljø er tatt inn i medisinstudiet i Norge: