Status pr. september 2019
Faglig veileder for sykmelder består i dag av:
- Diagnosespesifikke anbefalinger til sykmelder (beslutningsstøtte)
- Generelle råd om sykmeldingsarbeid
- Ny og forbedret statistikk løsning
Diagnosespesifikke anbefalinger til sykmelder (beslutningsstøtte) ble publisert 12. april 2016. Oppdatert innhold i generell veileder for sykmelder fra 2011 ble publisert 6. september 2016. Veilederen er tekstlig/faglig sist oppdatert pr september 2018.
Statistikkløsning fra NAV som gir sykmeldere tilbakemelding om egen sykmeldingspraksis ble publisert i 2011, oppdatert versjon ble publisert i juni 2016.
Diagnosespesifikke anbefalinger til sykmelder (beslutningsstøtte) gir kunnskapsbaserte anbefalinger om avlastning, tilpasset belastning og opptrapping av belastning for de mest brukte diagnosene. Målet er mer kvalitet i sykmeldingsarbeidet ved å skape større forutsigbarhet, mer likebehandling i prosessen og vi har nå tilført at et mål også er å øke bevisstgjøringen om arbeidets betydning for helsen.
I den generelle delen om sykmeldingsarbeid gis veiledende råd til sykmelder gjennom konkrete tekster med anbefalinger som møter sykmelders utfordringer i hverdagen.
I dag fremstår faglig veileder for sykmelder som ett produkt bestående av en diagnosespesifikk beslutningsstøtte, samt 15 andre kapitler med mer generell veiledning i sykmeldingsarbeid (revidert utgave av veilederen fra 2011).
Det er utarbeidet beslutningsstøtte for over 250 forskjellige diagnoser. Arbeidet har foregått ved at fagpersonell som har vært fastleger, LIS -leger, Leger fra spesialisthelsetjenesten, rådgivende overleger i NAV, kiropraktorer og manuellterapeuter har jobbet utfra diagnosegrupper. Følgende diagnosegrupper har vært involvert i arbeidet; ortopedi, nevrologi og gynekologi, muskel/skjelett, psykiske lidelser, indremedisin (inkludert hjerte-kar og lungesykdommer), infeksjoner, generell kirurgi, øyesykdommer, hudlidelser og øre/nese/halssykdommer. Alle gruppene har jobbet etter en felles mal som inkluderer sentral informasjon om diagnosene, forventet behandlingstid, anbefalinger om forventet sykmeldingslengde samt råd om tidspunkt for ny vurdering ved langvarig sykmelding.
Den diagnosespesifikke beslutningstøtten skal integreres i EPJ-systemene (elektroniske pasientjournalsystemer) som blir brukt i primærhelsetjenesten. På grunn av forsinkelser hos flere EPJ leverandører, er det dessverre kun noen av dem som har integrert løsningen.
Vi har hatt regelmessige møter i forvaltningsgruppen i fra 2016 til 2019. Fra dem som representer brukergruppen (fastlegen) i forvaltningsgruppen og andre med bakgrunn fra fastlegepraksis, har det kommet innspill om blant annet kvaliteten og bruken av verktøyet.
I kontakt med sykmeldere på ulike arenaer registrerer vi at interessen for verktøyene er merkbart økende, spesielt fra yngre sykmeldere.
Det er gitt løpende statusrapporteringer i prosjektet og aktiviteten har holdt seg innenfor de økonomiske rammene i prosjektperioden.
Vurdering
Faglig veileder for sykmelder oppleves som relevante både når det gjelder tematikk og de konkrete tekstene som møter sykmelders utfordringer i hverdagen. Informasjon man ikke finner på nav.no eller andre steder (for eksempel hva gjør man når pasienten ikke vil avslutte en gradert sykmelding) finner man i veilederens generelle del.
NAVs statistikkløsning for sykmelder videreutvikles i takt med erfaringer og evalueringer av beslutningsstøtten/kunnskapsstøtten. Det har kommet gode tilbakemeldinger på den nyutviklede statistikkløsning, og den blir i større grad brukt. Mulighetsrommet er imidlertid større ved i enda større grad å ta data fra statistikken i bruk i arbeidet i Legeforeningens smågrupper for forbedring av sykmeldingsarbeidet og utjevning av forskjeller. Det vises i denne forbindelse til pågående oppdrag til SKIL (Senter for kvalitet i legekontorene) der det skal utarbeides opplæringsmoduler for sykmeldingsarbeid. Arbeidet skal bygge på de eksisterende faglige verktøyene for sykmelder.
Som også evalueringen slår fast, oppleves Faglig veileder for sykmelder nyttig både for studenter som leser seg opp og for praktikere og publikum. Vi bør derfor videreføre vårt samarbeid med NTNU og andre universiteter om opplæring av studenter. Dette bør sees i sammenheng med nye læringsmål for legeutdannelsen som er under revisjon.
Arbeids- og velferdsdirektoratet deltar i undervisningen av medisinerstudenter ved Universitetet i Oslo i trygdemedisin (inklusive sykmeldingsarbeid) og i den obligatoriske undervisningen i trygdefaglige emner (inklusive sykmeldingsarbeid) for kiropraktorer og manuellterapeuter i trygdefaglige emner (inklusive sykmeldingsarbeid) som ønsker å få bli sykmelder. I all denne undervisningen benytter vi faglig veileder for sykmelder med den diagnosebaserte beslutningsstøtten og Statistikk for sykmelder.
Rådgivende leger fra NAV er også involvert i den trygdemedisinske undervisningen (inkludert sykmeldingsarbeid) for medisinerstudentene ved universitetene i Bergen, Tromsø og ved NTNU. Undervisningen for medisinerstudenter bør videreføres i samsvar med nye læringsmål.
Fylkeslegenes opplæring av LIS kandidater er en viktig arena og bør aktiveres mer.
Vi har diskutert hvordan vi i større grad kan nå sykehuslegene, da det kan oppleves som om deres praksis avviker noe fra fastlegenes. NAV har sporadisk tatt temaet sykefraværsarbeid opp med sykehuslegene, men her bør det kunne gjøres mer. Fagråd for arbeid og helse har tatt opp saken og etterlyser mer dokumentasjon på sykehuslegenes sykmeldingspraksis
Fra praksisfeltet er det en bekymring at ikke alt helsepersonell har samme forståelse av hvordan man benytter sykmelding som virkemiddel/verktøy i sykefraværsarbeidet/behandling. Det blir derfor viktig å gjennomføre noen grep for å sikre felles opplæring/utdanning når det gjelder sykmeldingsarbeid spesielt, men også arbeidets betydning for helsen mer generelt.
Det er viktig at dette verktøyet sees i sammenheng med andre støtteverktøy og opplæring. Her kan nevnes: E-læringskurset i sykmeldingsarbeid for leger, som er en obligatorisk del av spesialiseringen i allmennmedisin, spesialiseringskurs for andre spesialiteter, kurs for kiropraktorer og manuelle terapeuter.
Vi mener også at faglig veileder med beslutningsstøtten bør være integrert i opplæring av sykmelder både i helsetjenestens og NAVs regi. Samtidig bør det være kjent stoff for alle helsearbeidere generelt, for å skape felles forståelse. Verktøyene bør også være kjent for ansatte i NAV som arbeider med sykefravær/oppfølging av sykmeldte brukere.
Det er en økende interesse og fokus i Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet på fagfeltet arbeid og helse generelt. Dette fagfeltet er i rask utvikling. Veilederen med beslutningsstøtte er i derfor et viktig virkemiddel i utvikling av fagfeltet arbeid og helse.
Vi vurderer verktøyene som et viktig bidrag i helhetlig sykefraværsoppfølging og i arbeidet med å se arbeidsdeltagelse som en betydningsfull faktor for god helse.
Vår vurdering er at de overordnede målene for utviklingsarbeidet, gjengitt nedenfor, er oppfylt, tatt de utfordrende rammebetingelsene i betraktning:
- Å bidra til bedre kvalitet på sykmelderes arbeid med sykmeldinger og oppfølging av sykefravær
- Å bidra til større forutsigbarhet og mer likebehandling i sykmeldingsprosessen ved gjøre tilgjengelig kunnskapsbaserte medisinske råd om avlastning og belastning ved enkelte diagnoser med drøfting av konsekvenser for sykmeldingslengde
- Å bidra til reduksjon av ubegrunnet variasjon i sykmeldingslengde
Faglig veileder med diagnosespesifikk beslutningsstøtte har, sammen med andre tiltak, bidratt til økt fokus på sykmeldingsarbeid og dermed bidratt til å høyne kvaliteten på sykmeldes arbeid med sykmeldinger og oppfølging av sykefravær.
Det er for tidlig å kunne slå fast om verktøyet bidrar til å skape større forutsigbarhet og mer likbehandling. Å bidra til en ubegrunnet variasjon i sykmeldingslengde er det også for tidlig å si noe om. Likevel vil vi anbefale at verktøyene videreutvikles som et viktig bidrag i å høyne kvaliteten i sykmeldingsarbeidet.
Forvaltning (fra 2020)
Verktøyene består i dag av en diagnosespesifikk beslutningsstøtte, samt 15 andre kapitler med mer generell veiledning i sykmeldingsarbeid (revidert utgave av veilederen fra 2011) i tillegg til Statistikk for sykmelder og nettbasert obligatorisk kurs for leger i sykmeldingsarbeid.
Oppfølgingen av verktøyene er delvis gått over i driftsfasen og det er etablert en forvaltningsplan for videreutvikling og drift. Den nye og mer brukervennlige statistikkløsningen fra NAV er i bruk og det er etablert en forvaltningsgruppe som følger bruken og utviklingen av statistikken.
En forutsetning for bruken av beslutningsstøtten er at alle EPJ leverandørene har integrert beslutningsstøtten i sitt system, derfor må vi i 2020 fortsatt jobbe intensivt, sammen med e-helsedirektoratet, med mål om full integrering i fastlegenes EPJ system.
Det nettbaserte obligatoriske kurset for sykmelder må forvaltes og oppdateres fortløpende. Dette må sees i sammenheng med oppdraget gitt til SKIL. Mulighetsrommet videre bestemmes av tekniske forhold, økonomiske ressurser og faglig ressurstilgang.
Anbefaling
Det anbefales et tett tverrsektorielt samarbeid der samspillet mellom regelverks forståelse/forvaltningen og kompetanse hos helsepersonell er viktig.
Kunnskap om trygdemedisin bør integreres i utdanning og videre spesialisering av helsepersonell, med fokus på forståelsen av viktigheten av å være i arbeid. Et felles mål er god tjenestesamhandling. Dette forutsetter samtidighet i tjenesteutøvelsen som er avhengig av tett samhandling på direktorats -og departements nivå. Disse forhold må legges til grunn for plasseringen av ansvaret for den videre forvaltningen av systemet/virkemidlet.
Det anbefales at verktøyet brukes aktivt i all undervisning om kvalitet i sykmeldingsarbeid.
Vi anbefaler at kulepunktene nedenfor følges opp:
- I etterkant av implementeringsintervensjonen og evalueringen gjøres en vurdering av resultatet samt kvaliteten på beslutningsstøtten, før en eventuelle ytterligere innsats for økt bruk
- Endringer i veileder/beslutningsstøtte gjøres i tråd med regelverksendringer på sykefraværsområdet, utviklingen av nye rammer for digitale verktøy og på bakgrunn av brukers behov. Prosessen må også gjennomføres i tråd med Helsedirektoratets og Arbeids- og velferdsdirektoratets prioriteringer
- Nettbasert kurs for kiropraktorene og manuell terapeutene vurderes iverksatt
- Eventuelle tiltak rettet mot sykehuslegene bør iverksettes
- Følge med på utviklingen av fagfeltet arbeid og helse med relevans for beslutningsstøtte og kvalitetsheving av sykmelder arbeidet. I denne sammenheng er Nasjonalt fagråd for arbeid og helse en viktig arena for innspill og faglig diskusjon
- Det må lages en forvaltningsavtale mellom direktoratene. Den tekniske forvaltningen av veilederen med beslutningsstøtte bør ligge i Hdir. Den tekniske forvaltningen av statistikkløsningen samt e-læringskurset bør ligge i Avdir. Den faglige oppfølgingen gjøres i fellesskap i samsvar med god tverretatlig praksis.
- Ny IA-avtale fra 1.1.2019 må følges opp og det vises til oppdrag om å utarbeide en ny kursmodul om sykmeldingsarbeid i SKIL (Senter for kvalitet i legekontor). Prosjektet, ved de to direktoratene har derfor etablert en dialog med SKIL for å sikre et samarbeid i den videre prosessen.
Styringsgruppen konkluderte med at veien videre fremkommer i delrapportene med detaljert beskrivelse av utviklingsarbeidet.
Forvaltning og utvikling av verktøyet må drøftes nærmere når statsbudsjettet for 2020 foreligger og vi vet mer om hvilke rammer og føringer som fremkommer der.
Kommende Nasjonal helse -og sykehusplan kan også gi rammer for dette arbeidet.
I arbeidet med gjennomføringen av dette prosjektet har vi erfart at begrensningene i EPJ-løftet har vært en gjennomgående hindring for implementering av verktøyet.