"Rapporten formidler resultater fra en kvalitativ følgeevaluering av innføring av diagnosespesifikke anbefalinger for sykmelder. For å styrke implementeringen valgte oppdragsgiver å tilby en gruppe fastleger et kurs i sykmeldingsarbeid med oppfølging i smågrupper. Rapporten bygger på datainnsamling fra kursdeltagerne.
Beslutning om sykmelding, -lengde og -grad tas ut fra mange elementer, hvorav diagnose er ett av dem. Diagnosespesifikke anbefalinger fungerer best der diagnosen er enkel og avklart, og det ikke er spørsmål om langvarig sykmelding. Dette er situasjoner der det er minst behov for faglig støtte.
Derimot er det behov for faglig støtte i beslutninger om komplekse problemstillinger, men der gir anbefalingene lite faglig støtte. Deltagerne legger vekt på gradert framfor full sykmelding, noe som også er i tråd med anbefalingene. Anbefalingene kan bidra til å forenkle dialogen med pasienten ved å vise hva som er gjengs forventning om sykmeldingslengde, og som et oppslagsverk der sykmelder er usikker på behov for sykmelding ved mindre brukte diagnoser.
Deltagerne har i liten grad kontakt med arbeidsgiver ut over det som skrives i sykmeldingen. Taushetsplikt og lojalitet til pasienten er bestemmende for kontakten.
Statistikkportal for sykmelder er nyttig for å sammenligne seg med andre og diskutere sykmeldingspraksis med kolleger. Når det gjelder områder der anbefalingene kan være nyttige, trakk deltagerne fram tre forhold:
- som et oppslagsverk når sykmelder er usikker.
- i kommunikasjonen med pasienten for å oppnå enighet om hva som bør være lengde og grad på sykmeldingen.
- som støtte i dialog med kolleger og NAV."