Hele helse- og omsorgstjenesten er i endring som følge av demografisk utvikling, medisinsk og teknologisk utvikling, og strategiske organisatoriske endringer. Dette påvirker arbeidet med kvalitet, pasientsikkerhet og faglig utvikling i sykehusene.
Hovedårsakene til uønsket variasjon er ulikheter om hva som anses som beste praksis, kapasitet og hvor raskt ny kunnskap påvirker praksis.
Sykepleiere starter ofte sin karriere i spesialisthelsetjenesten. Høy turnover av sykepleiere, gjør at noen avdelinger i sykehus bruker mye ressurser på å lære opp nye og har utfordringer med å bygge sterke fagmiljøer for sykepleierne.
Det er få kliniske karriereveier for sykepleiere i sykehus, særlig ved sengeposter, poliklinikk og dagenheter.
Kompetanseutvikling er viktig som strategisk tiltak for å beholde og sikre tilgang på sykepleiere i sykehusene.
Sykepleiere i sykehus behøver endring eller utvikling av kompetanse til å følge opp pasientgrupper med sammensatte behov og økt sårbarhet. Sykepleiere trenger kompetanse til å omstille og oppdatere praksis ut fra teknologisk og medisinsk utvikling, samt kompetanse til samhandling på tvers av tjenestenivåer og mellom behandlingstilbud.
Kliniske enheter som har høy kompetanse, mislykkes sjeldnere med rekruttering av arbeidskraft og de har lettere for å skaffe personell med tilsvarende kompetanse ved korttidssykefravær.
Master i avansert klinisk sykepleie tilbys i dag uten særskilte støtteordninger, slik som for ABIOK.