Kapittel 3.2Befolkningens behov for helsehjelp

Ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB) var det færre pasienter i 2019 som fikk døgnbehandling der de måtte overnatte på sykehuset, mens flere gjennomførte polikliniske konsultasjoner[1]. De innlagte pasientene lå like lenge på sykehus i 2019 som i 2015. I stor grad skyldes skifte fra behandling som krever innleggelse ved en tradisjonell sengepost til poliklinisk konsultasjon og dagbehandling, teknologisk utvikling og endring i behandlingsformer. Det er forventet en økning av behandling i hjemmet (hjemmesykehus) i fremtiden.

I lengre tid har det vært påpekt at endringsbehov hos tjenestene vil påvirke personell og kompetansebehov i helse- og omsorgstjenesten. I 2014 gjorde Helsedirektoratet en utredning som beskrev utfordringsbildet vedrørende personell og kompetansebehov i helse- og omsorgstjenesten (Helsedirektoratet, 2014b). Her beskrives det at (s.39): "Spesialisthelsetjenesten vil i framtiden få mer spesialiserte funksjoner og oppgaver. Gjensidig veiledningskompetanse i koordinering og kommunikasjon blir gjeldende for begge tjenestenivåer. Fremtidige strukturorienterte reformer, slik som den fremtidige nasjonale helse- og sykehusplanen, vil også gi endringer i både personell- og kompetansebehov."

Helt fra Nasjonal helse- og sykehusplan 2011 – 2015 (NHSP 2011-2015) har det vært vektlagt at spesialisthelsetjenesten må utvikle sine tilbud i dialog med kommunene, og få til gjensidig samarbeid. Innholdet i spesialisthelsetjenesten vil også utvikles i en enda tydeligere spesialisert retning. Dette bildet er bekreftet i Nasjonal helse- og sykehusplan 2020 – 2023. Kompetansereformen – Lære hele livet (Meld. St 14 (2019-2020) beskriver at prioritering av kompetanseutvikling er et viktig tiltak for å sikre at arbeidslivet har tilgang på rett kompetanse. Sykepleiere er en av flere yrkesgrupper det vil være knapphet på i fremtiden og hvor kompetanseutvikling er et av tiltakene som kan bidra til å mobilisere denne arbeidskraften for å møte samfunnets behov.

Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser til at økt andel eldre i befolkningen, vil gi en betydelig økt etterspørsel etter helse- og omsorgstjenester (HO-tjenester) i fremtiden (Leknes, Hjemås, Holmøy, Stølen, 2019). Dette vil sannsynlig også medføre en økt etterspørsel etter flere årsverk blant annet i spesialisthelsetjenesten. De sentrale områdene som Oslo, Trondheim, Bergen og Stavanger har høyest prosentvis vekst i de eldre og yngre aldersgruppene. Tall fra 2018 viser at i distriktene er andelen personer 67 år og eldre en god del høyere i forhold til personer i yrkesaktiv alder (20-66 år) (Leknes et al., 2019). Dette betyr at distriktene kan få utfordringer med å ha nok yrkesaktive i sin befolkning til å dekke kostnads- og ressursbehovet knyttet til HO-tjenesten.  Over flere tiår har antallet personer under 67 år som mottar HO-tjenester generelt økt mer enn befolkningsveksten[2]. Samlet sett vil både sentrale strøk og distriktene måtte finne gode løsninger på hvordan HO-tjenestene utvikles kostnadseffektivt og sikre rett kompetanse i tjenesten til å møte befolkningens behov. 

I 2017 ble 63 prosent av ressursene i somatisk spesialisthelsetjenester brukt på 10 prosent av pasientene. Disse pasientene blir omtalt som "stormottakere". Denne pasientgruppen er alvorlig syke og de største diagnosegruppene gjelder kreftdiagnoser og sykdommer i sirkulasjonssystemet. Blant stormottakerne er 50 prosent i alderen 67 år og eldre. Eldre stormottakere er en pasientgruppe som i stor grad er avhengig av samarbeid mellom tjenestenivåene[3].

Rapporten Videreutdanning for sykepleiere – Hvordan sikre at behovet for avansert breddekompetanse blir ivaretatt i fremtiden? (2017) fra Helsedirektoratet peker på tre utviklingstrekk som særlig bidrar til at helse- og omsorgstjenestene er i kontinuerlig endring:

• Demografisk utvikling

Den demografiske utviklingen i Norge gir et økende antall eldre med behov for tjenester og befolkningens sykdomsutvikling gir økning i andel pasienter med sammensatte lidelser og komplekse behov.

• Medisinske og teknologiske utvikling til å møte befolkningens sykdomsutvikling

Nye behandlingsmetoder og medikamenter gir andre og flere behandlingsforløp. Ny teknologi gjør at pasienter kan få mer oppfølging i hjemmet og vil bruke spesialisthelsetjenesten på en annen måte. Noen pasienter har særlig behov for mye tjenester fra spesialisthelsetjenesten.

• Organisatoriske endringer i helse- og omsorgstjenesten

Sykepleiere som arbeider på sengepost, i poliklinikk, ved dagbehandling, ambulante tjenester og i hjemmesykehus, møter pasienter i alle faser av oppfølgingen i spesialisthelsetjenesten. Disse sykepleieren en viktig yrkesgruppe å utruste med rett kompetanse for å legge til rette for omstilling og utvikling av fremtidens spesialisthelsetjeneste.

Disse utviklingstrekkene anses som beskrivende for endringsbehov i hele helsetjenesten.