Forsøksordninger og prosjekter

Opptrappingsplanen er en helhetlig plan for å bedre den psykiske helsa i Norge og utvikle det samlede tjenestetilbudet de neste årene.

Helsedirektoratet er kontaktpunkt for European Union Drugs Agency (EUDA) som driver med overvåkning og analyse av situasjonen rundt illegale rusmidler i Europa.

I Norge har vi lenge brukt diagnosekodeverket ICD-10 til å registrere sykdommer og dødsårsaker. Nå er det på tide med en oppgradering. Verdens helseorganisasjon (WHO) har etter en omfattende revisjon av ICD, lansert en ny og forbedret versjon; ICD-11.

Gjennom et stort samarbeidsprosjekt samles europeiske myndigheter i arbeidet med å redusere byrden av kreft og ikke-smittsomme sykdommer som diabetes type 2, KOLS og hjerte- og karsykdommer i den europeiske befolkningen. Helsedirektoratet og FHI koordinerer og leder arbeidet.

Kommunen har ansvar for fastlegeordningen, legevakt og andre allmennlegetjenester. Denne siden gir informasjon om rammene for ledelse, statistikk og rapporter om utviklingen i tjenesten og Helsedirektoratets arbeid med å utvikle tjenestene. Som innbygger finner du informasjon om fastlegeordningen på helsenorge.no.

MyHealth@EU er digital infrastruktur og tjenester som skal bidra til å sikre gode helsetjenester for europeiske borgere som reiser innenfor EU/EØS- området. Helsedirektoratet og Norsk Helsenett SF samarbeider på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet om å gjøre dette mulig i Norge.

Hjernehelse er et uttrykk for helsetilstanden knyttet til funksjon, sykdommer, skader og tilstander i hjernen og øvrige deler av nervesystemet. Hjernehelse omfatter alt fra tiltak for å bevare og utvikle en frisk hjerne, til hjernesykdom og -skader.

Informasjon om folkehelseprogrammene under EØS-midlene: søknadsprosessen, pågående og avsluttede prosjekter.

Alvorlig sykt barn er en av de syv prioriterte livshendelsene i digitaliseringsstrategien for offentlig sektor 2019–2025. Det er en tverrsektoriell satsning hvor sju virksomheter deltar. Ambisjonen er at offentlige tjenester skal oppleves sammenhengende og helhetlige av brukerne, uavhengig av hvilke offentlige virksomheter som tilbyr dem.

Helsedirektoratet samarbeider med representanter fra bruker- og pårørendeorganisasjoner, erfaringskonsulenter og tjenestene om å utvikle nasjonale faglige råd for bruker- og pårørendemedvirkning i rus- og psykisk helsefeltet.

I dag mangler helsepersonell verktøy til å samhandle godt om pasienter i et helhetlig behandlingsforløp. Med digital behandlings- og egenbehandlingsplan legges det til rette for at informasjon om pasienten kan deles digitalt, både mellom ulike behandlere i helse- og omsorgstjenesten og med pasienten selv. 

DigiUng-programmet jobber for at unge skal finne informasjon og tjenester samlet på ett sted. Alle programmets tjenester samles på ung.no, statens primære tverrsektorielle kanal for digital informasjon, dialog og digitale tjenester til barn og unge på tvers av tjenestenivåer.

Helsedirektoratet koordinerer norsk deltakelse i EUs fjerde helseprogram, EU4Health. Vi bistår med informasjon om utlysninger og prosesser i programmet.

Pasientforløpene innen psykisk helse og rus ble revidert høsten 2024.

Prosjektet skal legge til rette for god og forutsigbar kvalitet på innrapporterte data til NPR og KPR. Minstekrav innføres og systemer skal lages for å følge dette opp. Resultatet blir et mer effektivt produksjonsløp med bedre datakvalitet i publiseringer og andre leveranser.

Helsedirektoratet har gjennomført et forsøk med ny organisering og finansiering i fastlegekontor. Primærhelseteam i fastlegekontor bestod av fastleger, sykepleiere og helsesekretærer, og teamet ble ledet av en av fastlegene på kontoret. Hovedformålet med organiseringen var å tilby bedre fastlegetjenester til pasienter som trenger det mest. Prosjektet omfattet også utprøving av to nye finansieringsmodeller: honorarmodell og driftstilskuddsmodell.

Personer med behov for tjenester fra flere ulike aktører trenger at tjenestene samarbeider godt. Strukturert tverrfaglig oppfølgingsteam er en arbeidsform som med utgangspunkt i brukers behov skal bidra til målrettet og koordinert innsats slik at nytten av helse- og velferdstjenester bedres.