Oppgradering av internasjonal klassifikasjon for diagnoser (ICD)
ICD-11 er resultatet av en omfattende revisjon på bakgrunn av et bredt internasjonalt samarbeid. Arbeidet med revisjonen startet allerede i 2007. WHO samlet inn mer enn 10 000 forslag til endringer fra medlemslandene, og disse ble behandlet av 30 ulike internasjonale komiteer og arbeidsgrupper. Tidligere Direktoratet for e-helse var representert i ICD-11-MMS Joint Task Force, en av WHO-arbeidsgruppene som har bidratt inn i arbeidet med ICD-11. Direktoratet for e-helse inviterte NAV, Legeforeningen, regionale helseforetak, Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet (FHI), Universitetet i Tromsø og Legemiddelverket til å gi tilbakemeldinger, som ble videreformidlet til WHO.
ICD-11 ble formelt godkjent i WHOs generalforsamling den 25. mai 2019, med mulighet for å tas i bruk fra 1. januar 2022. På grunn av behov for oversettelse og tilpasning av datasystemer vil det ta tid før landene kan gå over til ICD-11.
Nytt i ICD-11
ICD-11 er medisinskfaglig oppdatert, både når det gjelder innhold, ordvalg og klassifikasjonsoppbygning. Kodeverket er utvidet, og inneholder nye kapitler og koder som har vært etterspurt av fagmiljøer. Eksempler på nye kapitler i ICD-11 er Diseases of the immune system, Sleep-wake disorders og Conditions related to sexual health. Eksempler på tilstander som får egen kode i ICD-11 er Complex post-traumatic stress disorder, Gaming disorder og Prolonged grief disorder. Immunologi og allergi, søvn, seksuell helse og psykisk lidelser er eksempler på fagområder med særlig betydningsfulle endringer. Ettersom ICD-11 er et mer omfattende kodeverk, dekkes også flere sjeldne diagnoser i ICD-11 enn i ICD-10.
Et oppdatert kodeverk som i større grad gjenspeiler dagens medisinskfaglige forståelse, gir oss mulighet til å følge med på forekomsten av nye tilstander. Dette er viktig for å sikre relevant nasjonal og internasjonal statistikk. Oppdateringen vil bidra til økt kvalitet på våre helsedata, men har også betydning for pasienten selv, da ICD-11 i større grad vil gjenspeile pasientens diagnose.
På samme måte som i ICD-10, består en diagnose eller tilstand i ICD-11 av en tekst og en tilhørende tall- og bokstavkode. Alle kodeverdier i ICD-11 er endret fra ICD-10. Endringen i kodeverdier har vært nødvendig for å muliggjøre utvidelse av kodeverket uten at det er begrensninger i antall koder det er plass til. For eksempel kodes diagnosen astma J45 Astma i ICD-10, mens den vil kodes CA23 Astma i ICD-11.
ICD-11 har tilleggskoder som dekker helt nye områder. Tilleggskoder er koder som gir utfyllende eller presiserende informasjon om pasientens tilstand. Med ICD-11 kan man også kombinere koder på en ny måte, for eksempel for å gi mer presis informasjon om egenskaper ved kreftsykdom eller informasjon om en sykdoms årsak, alvorlighetsgrad eller spesifikke lokasjon.
ICD-11 leveres og forvaltes på en heldigital plattform, i motsetning til ICD-10 som er en liste over koder i bokformat. WHO har, i forbindelse med lansering av ICD-11, kommet med et sett med digitale verktøy. Et eksempel er WHOs Coding tool, som er et digitalt verktøy for søk og registrering av koder. Dette hjelper helsepersonell å finne frem til riktig ICD-11-kode. Andre verktøy skal bidra til å oversette ICD-11 til ulike språk samt å sikre en samordnet forvaltning.
ICD-11 kommer også med andre former for digital støtte, eksempelvis opplæringsmateriell tilgjengelig på WHO sin nettside.
Når kan vi ta i bruk ICD-11 i Norge?
En overgang til ICD-11 er et komplekst arbeid som involverer mange aktører, systemer og arbeidsprosesser som i dag bruker ICD-10. Det vil ta tid å gjennomføre denne overgangen. Helsedirektoratet arbeider nå med å finne ut hvordan ICD-11 best skal tas i bruk i Norge. Dette inkluderer å involvere relevante aktører i helse- og omsorgssektoren i arbeidet.
Arbeidet med overgang til ICD-11 består av:
- Utredning av hvordan ICD-11 skal brukes og forvaltes i Norge
- Oversettelse av ICD-11 til norsk
- Kommunikasjon med ulike aktører, helsepersonell samt pasient- og brukerorganisasjoner
- Samspill med andre kodeverk og terminologier
WHO ønsker at landene bruker ICD-11 til å rapportere dødsårsaker fra 2027, men det er mye som må på plass før dette er mulig. ICD-11 må oversettes til norsk og datasystemer som skal behandle kodene må tilpasses og støtte den nye kodestrukturen. Vi vurderer også å legge til rette for nye måter å bruke ICD-11 på i fremtiden. Arbeidet er tidkrevende, og det er ennå ikke bestemt når ICD-11 skal tas i bruk i Norge.
Hva skjer med ICD-11 i våre naboland?
Helsedirektoratet deltar i internasjonale fora knyttet til ICD-11 og følger fortløpende med på arbeidet til WHO. Norge samarbeider også tett med de andre nordiske landene gjennom arbeid i det nordiske klassifikasjonssenteret NordClass. Som Norge, har Sverige, Danmark, Island og Finland startet prosessen med overgang til ICD-11. De fem nordiske landene har sammen opprettet en arbeidsgruppe (NordClass ICD-11 Task Force) hvor kunnskap og erfaring deles. Kunnskapsdeling mellom de nordiske landene om overgang til ICD-11, vil være en fordel for å sikre videre effektivt klassifikasjonsarbeid i Norden.
ICD og ICD-10
ICD er forkortelse for Den internasjonale statistiske klassifikasjonen av sykdommer og beslektede helseproblemer og er et kodeverk bestående av medisinske koder. Kodeverket eies og forvaltes av Verdens helseorganisasjon (WHO) og brukes av WHOs medlemsland.
I Norge brukes den tiende revisjonen av ICD, ICD-10, som kodeverk for sykdommer og tilstander i spesialisthelsetjenesten og som kodeverk for registrering av dødsårsaker i både spesialist- og primærhelsetjenesten. I Norge forvaltes ICD av Helsedirektoratet. Helsedirektoratet er ansvarlig for oppdateringer, oversettelse og veiledninger for bruk av ICD.