Målet med planen er at flere skal oppleve god psykisk helse og livskvalitet, og at de som har behov for psykisk helsehjelp skal få god og lett tilgjengelig hjelp. Planen har tre prioriterte innsatsområder:
- Helsefremmende og forebyggende psykisk helsearbeid
- Gode og tilgjengelige tjenester der folk bor
- Tilbudet til personer med langvarige og sammensatte behov
Innsatsområder og tiltak – bakgrunn og begrunnelse
Helsefremmende og forebyggende psykisk helsearbeid
God psykisk helse innebærer opplevelse av god livskvalitet, å finne mening med tilværelsen, glede i arbeid og aktivitet samt deltakelse og bidrag i samfunnet. God psykisk helse gir også mulighet til å mestre hverdagens utfordringer. God psykisk helse er viktig både for befolkningen og for samfunnet og innsatsen med å fremme psykisk helse og å forebygge psykiske plager og lidelser skal derfor styrkes.
Bakgrunnen for innsatsområdet er bl.a. at det har vært en betydelig økning i selvrapporterte psykiske plager blant barn og unge. Det er særlig et mål å redusere psykiske plager hos barn og unge og å redusere andelen av unge som blir uføre med bakgrunn i psykiske plager og lidelser.
Grunnlaget for god psykisk helse og livskvalitet legges gjennom hele livet og på mange arenaer knyttet til bl.a. oppvekst, utdanning, arbeid, familie og fritid. Innsatsen må derfor rettes mot disse arenaene og innrettes slik at sosiale ulikheter i psykisk helse kan reduseres. Det helsefremmende og forebyggende arbeidet kan rette seg mot hele befolkningen, mot grupper og mot individer.
Gode tjenester der folk bor
Alle kan utvikle psykiske plager og lidelser over korte eller lengre perioder av livet. De med psykiske helseutfordringer skal ha lett og likeverdig tilgang på hjelp. Undersøkelser viser at det i dag er stor variasjon i tilbudet rundt om i landet. Gjennom opptrappingsplanen skal både kvaliteten på og tilgjengeligheten til tjenester styrkes.
Kommunene skal støttes slik at de kan sikre gode tjenester til personer med psykiske helseutfordringer i tråd med lokale behov og innbyggernes utfordringer. Lavterskeltilbud kan bidra til å forebygge at ulike livsmestringsutfordringer, livskriser, og milde og moderate plager og lidelser utvikler seg og blir mer alvorlige tilstander. Det er satt som mål at innbyggere i alle kommuner har tilgang til kunnskapsbaserte lavterskeltilbud innen psykisk helse og rus.
De regionale helseforetakene vurderer at det er behov for å styrke kapasiteten i psykisk helsevern, både polikliniske tilbud og døgnbehandling. Det er satt som mål at ventetidene skal reduseres både for barn og voksne. I tillegg skal barn og unge som henvises til psykisk helsevern, få tilbud om en vurderingssamtale for å avklare behov for videre behandling. Det skal utvikles modeller for samarbeid mellom kommune og spesialisthelsetjenesten.
Tilbudet til personer med langvarige og sammensatte behov
De med alvorlige psykiske lidelser må få mer helhetlig behandling og oppfølging. Hele behandlingskjeden for de med langvarige og sammensatte behov skal styrkes. Det er flere utfordringer ved tilbudet til personer med alvorlige psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer. Samhandlingen innad i helse- og omsorgstjenestene og mellom ulike tjenester og sektorer er en særlig utfordring.
Psykisk helse, rusmiddelbruk og somatisk helse må ses i sammenheng. Antall personer med somatisk sykdom, som i tillegg har psykososiale belastninger, er økende. Mange pasienter på somatiske avdelinger har rusrelaterte helseproblemer, og en del pasienter som er henvist til tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), har stor grad av samsykelighet.
Barn med sammensatte utfordringer opplever mangelfullt tverrsektorielt samarbeid som hindrer helhetlig oppfølging. Det er fremdeles store utfordringer med helsehjelp til barn i barnevernet. Det samme er tilfellet for barn og ungdom under straffegjennomføring.
Personer med alvorlige psykiske lidelser og rusmiddelproblemer lever som gruppe betydelig kortere enn den generelle befolkningen. Studier viser at for tidlig død i stor grad kan tilskrives somatiske sykdommer. Det er satt som mål å heve levealderen og øke livskvaliteten hos mennesker med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer.
Resultatmål
Tiltakene i opptrappingsplanen skal bidra til bedre psykisk helse og livskvalitet i befolkningen, og at det finnes god og lett tilgjengelig hjelp for personer med psykiske helseutfordringer. For å kunne følge utviklingen og måloppnåelsen gjennom planperioden, har regjeringen formulert resultatmål som dekker de tre innsatsområdene:
- Barn og unges selvrapporterte psykiske helseplager er redusert med 25 prosent.
- Andelen av unge som blir uføre med bakgrunn i psykiske plager og lidelser er redusert.
- Innbyggere i alle kommuner har tilgang til kunnskapsbaserte lavterskeltilbud innen psykisk helse og rus.
- Barn og unge som henvises til psykisk helsevern (PHBU) får tilbud om en vurderingssamtale for avklaring av videre oppfølging i spesialisthelsetjenesten eller den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
- Gjennomsnittlig ventetid til psykisk helsevern skal reduseres og på sikt være lavere enn 40 dager for psykisk helsevern voksne (PHV), 35 dager for psykisk helsevern barn og unge (PHBU) og 30 dager for tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser (TSB).
- Hindre nedbygging av sengeplasser og sikre at døgnkapasitet i psykisk helsevern er på et nivå som møter behovet for å ivareta barn, unge og voksne med alvorlig psykisk lidelse som har behov for døgnbehandling.
- Mennesker med alvorlige psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblem har økt levealder, og forskjellen i levealder mellom denne pasientgruppen og den øvrige befolkningen er redusert.
- Helsepersonell har mer tid til pasienter, brukere og fagutvikling.
Planperiode og oppfølging
Opptrappingsplanen er tiårig, og innsatsen innen psykisk helse-feltet skal trappes opp gjennom planperioden. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget i de årlige budsjettene med oppdaterte vurderinger, prioriteringer og forslag til konkrete tiltak. Det betyr at planen er dynamisk.
Helse- og omsorgsdepartementet har det overordnede ansvaret for oppfølging av opptrappingsplanen og koordinerer oppfølgingen mot andre departement. Helsedirektoratet har gjennomførings- og koordineringsansvar på direktoratsnivå og for samarbeid med andre aktører.
Tiltakene i planen vil gjennomføres av ulike aktører, som Folkehelseinstituttet (FHI), regionale helseforetak (RHF), Helsedirektoratet og andre direktorat.
Helsedirektoratet har også ansvar for andre oppgaver, som å utarbeide kriterier for vurdering av måloppnåelse av resultatmålene, at planen og arbeidet med den evalueres og for å rapportere på status, fremdrift og måloppnåelse.
Se også:
- Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2024), Meld. St. 23 (regjeringen.no)
- Psykisk helse (regjeringen.no)
- Psykisk helse, rus og vold (regjeringen.no)
- Helsedirektoratets temaside om psykisk helse
