I noen tilfeller må virksomheten begrense behandlingen av personopplysninger mens den vurderer om personopplysningene fortsatt kan behandles. Dette gjelder hvis:
- den registrerte mener at personopplysningene er uriktige
- den registrerte protesterer mot behandlingen
Retten til begrensning av behandling må ses i sammenheng med retten til retting og retten til å protestere. Retten til å protestere gjelder ikke ved behandling av helseopplysninger i behandlingsrettede helseregistre.
Det er strenge regler for hvordan retting skal skje i behandlingsrettede helseregistre. Disse reglene skal blant annet ivareta hensynet til forsvarlig helsehjelp, som er et viktig formål i helselovgivningen.
Det er foreløpig ikke helt klart hvordan retten til å kreve begrensning av behandling av personopplysninger skal ivaretas i behandlingsrettede helseregistre. Det er likevel klart at hensynet til forsvarlig helsehjelp vil kunne begrense den registrertes rett til å kreve begrensning av behandlingen.
Retten til begrensning av behandling kan være mer aktuell i forbindelse med personaladministrasjon. Hvis en ansatt mener at personopplysninger er uriktige, bør opplysninger begrenses for å unngå at virksomheten tar avgjørelser eller gjør vurderinger basert på uriktige opplysninger.
Eksempel Norm Normesen er ansatt som sykepleier ved Normland sykehus. En dag blir hun kalt inn til et møte der personalansvarlig forteller at de har mottatt en skriftlig klage på hennes oppførsel fra en pasient. Pasienten skriver at Norm Normesen var uforskammet og fremsto som ruset da hun tok blodprøver av pasienten i høstferien. Klagen oppbevares i Norm Normesens personalmappe i sykehusets HR-system.
Norm Normesen uttrykker at hun ikke kjenner seg igjen i hendelsen, og opplyser at hun dessuten hadde fri i høstferien. Hun spør personalansvarlig om det er mulig at hun har blitt forvekslet med tilkallingsvikaren Norm Normesson.
Personalansvarlig tar dette videre, og Normland sykehus følger ikke opp saken før det er avklart med pasienten hvem saken gjaldt. I mellomtiden sperres den skriftlige klagen i Norm Normesens personalmappe. |
Behandlingen av personopplysninger må også begrenses i noen tilfeller hvor opplysningene i utgangspunktet skal slettes, men hvor den registrerte ikke ønsker at de skal slettes. Dette gjelder når:
- Personopplysningene er behandlet ulovlig, men den registrerte motsetter seg sletting
- Virksomheten ikke lenger har et behov for personopplysningene, men den registrerte trenger dem i forbindelse med et rettskrav
Disse situasjonene har liten praktisk betydning for behandlingen av helse- og personopplysninger i behandlingsrettede helseregistre, der sletting sjeldent forekommer.
Bruk av retten til å kreve begrensning kan være mer aktuell hvis en ansatt tror at vedkommende fikk for lav lønn i en periode som ligger litt tilbake i tid.
Når det er behov for tilgang til timelistene for å regne på dette og vurdere om den ansatte skal kreve etterbetaling fra arbeidsgiver, kan den ansatte be arbeidsgiver om å bevare timelistene også etter at opplysningene vanligvis ville blitt slettet.
