Personvernlovgivingen gir den registrerte en rett til å få begrenset behandlingen av personopplysninger i enkelte tilfeller. Begrensning av behandlingen innebærer at virksomheten skal oppbevare personopplysningene uten å bruke dem til noe.
Rettigheten gjelder som et midlertidig alternativ til sletting i bestemte situasjoner.
Dette kapittelet gir en oversikt over når virksomheten kan ha plikt til å begrense behandlingen av personopplysninger.
En rett til å kreve begrensning fantes ikke i verken norsk rett eller EØS-retten før personvernforordningen trådte i kraft. Det finnes foreløpig få praktiske eksempler på hvordan retten til begrensning av behandling skal praktiseres. Det forventes derfor at det kan komme avklaringer knyttet til rettighetens innhold og anvendelsesområde gjennom praksis fremover.
Retten til å kreve begrensning av behandling fremstår som lite aktuell ved behandling av helseopplysninger i forbindelse med helsehjelp. Dette kommer av at retten til å få begrenset behandlingen kun gjelder i utvalgte situasjoner, og at disse situasjonene sjeldent vil oppstå i forbindelse med behandling av personopplysninger for helsehjelp.
Rettigheten vil også få begrenset betydning for behandlingen av personopplysninger i forskriftsregulerte helseregistre og helserelaterte forskningsprosjekter. I slike tilfeller finnes det aktuelle unntak for behandling som skjer for arkivformål, forskningsformål og statistikkformål.
Rettigheten kan være mer aktuell ved annen behandling av personopplysninger, som for eksempel personaladministrasjon.
Retten til å kreve begrensning av behandling av personopplysninger har noen likhetstrekk med helselovgivingens rett til å motsette seg behandling av helseopplysninger i behandlingsrettede helseregistre.
Den sistnevnte rettigheten gir blant annet pasienter en mulighet til å begrense utlevering og tilgjengeliggjøring av helseopplysninger i pasientjournaler.
Rettighetene har til felles at det overordnede formålet er å gi den registrerte bedre kontroll over hvordan personopplysningene behandles.
Rettighetenes innhold og virkninger har likevel forskjeller, og de må derfor ikke blandes sammen.
