Målet med veiledning og opplæring er at helsepersonell skal utvikle sine kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Veiledning er en sentral del av spesialistutdanningen. Spesialister i ulike fagfelt i helse- og omsorgssektoren besitter viktig kompetanse og har et stort ansvar for sårbare grupper i befolkningen. Derfor er det viktig at en i utdanningen av disse kan benytte metoder som best mulig fremmer og sikrer nødvendig kompetanseutvikling.
En veileder skal med sin erfaring og ekspertise bidra til utvikling og tilfredsstillende kompetanseutvikling.
Bruk av video som et verktøy i veiledning og kompetanseutvikling:
|
Veiledningsarbeid kan foregå ved at helsepersonell kommer til veileder og muntlig presenterer utfordrende saker og situasjoner som vedkommende sliter med å håndtere. En slik metode avhenger av den enkeltes hukommelse og den muntlige presentasjonen denne gir av utfordringen. Videre må veileder tolke en problemstilling på et usikkert grunnlag.
Direkte innblikk i situasjoner fra veileder vil være nyttig, men fysisk tilstedeværelse er ikke alltid mulig. Da kan bruk av video være et sentralt verktøy i veiledningen.
Video-, lyd- og bildeopptak bør som hovedregel brukes i anonym form i veiledning. Helsepersonell kan da uten hinder av taushetsplikten utlevere video-, lyd- og bildeopptak til opplæringsformål. For å sikre anonymisering av video-, lyd- og bildeopptak som identifiserer pasienten/brukeren, kan ansikter sladdes og stemmer fordreies. Dette er imidlertid ikke alltid mulig, enten av tekniske, ressursmessige eller faglige årsaker.
Tidligere var denne typen behandling konsesjonspliktig, men med det nye personvernregelverket bortfaller denne plikten. I praksis betyr dette at den behandlingsansvarlige selv må vurdere om en behandling av personopplysninger er tillatt.
Det innebærer blant annet å vurdere om det finnes behandlingsgrunnlag, om man oppfyller alle pliktene knyttet til behandlingen og så videre. For mer om disse endringene, se Datatilsynets nettsider (datatilsynet.no).
Helsepersonelloven gir unntak fra taushetsplikten ved helsepersonells bruk av opplysninger til læringsarbeid og kvalitetssikring knyttet til helsehjelpen helsepersonellet selv har ytt. Således kan helsepersonell bruke video, lyd og bilde til egen læring.
Pasienten kan imidlertid motsette seg denne bruken. Til andre typer opplæringsformål er det ingen annen lovbestemmelse som gjør unntak fra helsepersonellets taushetsplikt for å kunne videreformidle personidentifiserbare opplysninger.
Bruk av video, lyd og bilde i personidentifiserbar form vil derfor da kreve samtykke fra den som opplysningene gjelder, dersom dette skal utleveres til opplæringsformål. I disse tilfeller er det snakk om behandling av helseopplysninger som ikke har direkte sammenheng med helsehjelpen til den enkelte, og den aktuelle behandling vil være omfattet av helseregisterlovens bestemmelser. I tillegg kreves hjemmel for den videre behandling og lagring av opplysningene etter at de er utlevert til opplæringsformål.
I hovedsak bør det derfor innhentes skriftlig samtykke for at video, lyd og bildeopptak skal kunne utleveres til bruk i veiledning og opplæring. Dette samtykket kan innhentes både i forkant av opptaket og etterpå.
I begge tilfeller må det være helsepersonell som allerede har tilgang til opplysningene i medhold av helsepersonelloven, som tar kontakt med pasientene/brukerne for å innhente eventuelt samtykke til at aktuell video, lyd og bilde kan utleveres til bruk i opplæring. Det må da informeres om formålet og den videre behandling. Alle som omfattes av opptaket må samtykke for at dette skal kunne brukes til opplæring.
Tabellen nedenfor viser noen av Normens krav og mulig løsning for hvordan kravene kan ivaretas ved bruk av video i veiledning. Disse gjelder i tillegg til de generelle kravene som er beskrevet i kapittel 2.
Virksomheten er ansvarlig for (krav fra Normen) | Utdypning av krav og mulige løsninger |
Sikre lovlig behandling
Se mer i Normen kap 4.1 | Bruk av video-, lyd- og bildeopptak i personidentifiserbar form krever samtykke fra den som opplysningene gjelder dersom dette skal utleveres til opplæringsformål. I tillegg kreves hjemmel for den videre behandling og lagring av opplysningene etter at de er utlevert til opplæringsformål. |
Ivareta taushetsplikten Se mer i Normen kap 4.2.1 | De aktuelle opplysninger er i utgangspunktet innhentet til et annet formål enn veiledning og opplæring, og er underlagt helsepersonells taushetsplikt. For at helsepersonell skal kunne formidle disse opplysningene må det derfor foreligge et unntak fra taushetsplikten. |
Informasjon til pasient om bruk av video til veiledning/ opplæring Se mer i Normen kap 4.2.2 | Grad av informasjon som kreves i dette tilfellet vil variere, avhengig av hvilke type medier som brukes, samt av hvor inngripende selve opptaket anses for å være. For at et samtykke skal anses som informert, stilles det høye krav til informasjonen som gis. Det må stilles strengere krav til informasjon dersom det er snakk om å benytte et videoopptak fra en terapisituasjon, enn dersom det er snakk om opptak som viser armbevegelser i forbindelse med opptrening hos fysioterapeut. |
Et eksempel
For å illustrere hvordan en virksomhet som skal benytte video, lyd og bilde i veiledning bør tenke med hensyn til risiko, benytter denne veilederen eksempelet om den fiktive Normveien Psykologpraksis.
Normveien Psykologpraksis består av erfarne psykologer, som regelmessig er veiledere for psykologer i spesialisering. Denne høsten skal psykologer hos Normveien være veileder både for en ny psykolog i spesialisering som er nyansatt hos Normveien, og for en psykolog som er ansatt i Psykologene Normbakken i en annen del av landet.
De ønsker å bruke video som et verktøy i denne veiledningen, både en-til-en mellom veileder og den som veiledes, og ved opptak. Både fordi det gjør det lettere å veilede en psykolog som er langt unna rent geografisk, men også fordi det gir bedre mulighet for veilederen til å forstå hvordan psykologen skal kunne utvikle seg faglig i ulike terapisituasjoner. Merk at krav til behandling av videoopptak som er beskrevet i kapittel to også vil være gjeldende her.
For Normveien Psykologpraksis er det mange ulike elementer som bør være gjenstand for risikovurdering:
Psykologpraksisen bør bruke egnet utstyr og programvare for opptak med helse- og personopplysninger som oppfyller Normens krav, til blant annet autentisering og kryptering.
Dersom en spiller av et videoopptak på en ekstern enhet vil opptaket «mellomlagres» på denne enheten. Da må samme sikkerhetstiltak gjennomføres for å blant annet slette opptaket etter bruk.
Innholdet av videopptaket skal kun være tilgjengelig personell med tjenstlig behov, og skal tilgangsstyres i henhold til Normens krav.
Best kvalitet på veiledningsmaterialet får man kanskje når man ser både pasient og terapeut. Har virksomheten utstyr til å sladde videoer eller fordreie stemmer bør dette vurderes brukt for å begrense mulighet for identifisering. Dersom dette ikke er mulig eller er kvalitetsmessig hensiktsmessig, bør virksomheten vurdere hvorvidt det finnes andre måter å begrense personopplysningene til det som er nødvendig.
Virksomheten som har samlet inn personopplysningene er dataansvarlig etter personopplysningsloven, og plikter å sørge for at video, lyd og bilde som inneholder personopplysninger behandles deretter. Dersom personopplysninger deles med en databehandler, skal dette ansvaret følge av inngått databehandleravtale.
Det må særlig etableres rutiner for håndtering av veiledningsmaterialet etter at veiledningen er gjennomført hos alle virksomheter som har behandlet personopplysningene. Dette inkluderer dokumentasjon av veiledningen og hvem som har hatt tilgang, samt lagringstid og sletterutiner som omfatter alle enheter som har vært i bruk.
