Helse- og omsorgstjenester av god kvalitet er virkningsfulle, trygge og sikre, involverer brukerne og gir dem innflytelse, er samordnet og preget av kontinuitet, utnytter ressursene på en god måte og er tilgjengelige og rettferdig fordelt. Dette fordrer at virksomheter i sektoren foretar internkontroll og kvalitetssikring av tjenesten.
For å kunne gjøre dette vil det være nødvendig å få tilgang til opplysninger, herunder video-, lyd- og bildeopptak, som er innhentet i forbindelse med ytelse av helsehjelp i virksomheten.
For mer om kvalitetssikring, se Veileder til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.
Bruk av video, lyd og bilder som verktøy i kvalitetssikring:
|
De aktuelle opplysninger er i utgangspunktet innhentet til et annet formål enn kvalitetssikring, og er underlagt helsepersonells taushetsplikt. For at helsepersonell skal kunne utlevere disse opplysningene må det derfor foreligge et unntak fra taushetsplikten. I tillegg kreves hjemmel for den videre behandling og lagring av opplysningene etter at de er utlevert til kvalitetssikringsformål.
Helsepersonelloven gir unntak fra taushetsplikten for internkontroll og kvalitetssikring av tjenesten. Video-, lyd- og bildeopptak som inngår i behandlingsrettede helseregistre vil også kunne utleveres i medhold av denne bestemmelsen hvis det er nødvendig for formålet.
Opplysningene skal så langt som mulig gis uten individualiserende kjennetegn. Normalt vil det ikke være nødvendig å gi opplysninger om en pasients identitet i forbindelse med kvalitetssikring. Dersom formålet tilsier at det er nødvendig å få utlevert personidentifiserbare opplysninger, må det vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle hvilke opplysninger som er nødvendige for formålet.
Dersom formålet med kvalitetssikringen gjør det nødvendig å benytte opptak av video, lyd og bilde i personidentifiserbar form, kan pasient/bruker motsette seg utlevering. Dersom helsepersonellet mener det er grunn til å tro at pasienten/brukeren ville motsette seg slik behandling, skal denne kontaktes.
Det kan for eksempel være fordi at vedkommende har benyttet sin rett til å sperre opplysningene opplysninger i journalen. Det vil ikke være et krav om formelt samtykke, men pasienten/brukeren må i slike situasjoner gis en reell rett til å si nei. Mer om dette i helsepersonelloven med kommentarer
Når det gjelder utlevering av video, lyd og bilde av sensitiv karakter bør man være spesielt oppmerksom på retten til å motsette seg, og man bør være ekstra nøye med å spørre. Jo mer sensitivt, desto større grunn til å spørre.
Tabellen nedenfor viser noen av Normens krav og mulig løsning for hvordan kravene kan ivaretas ved bruk av video i kvalitetssikring. Disse gjelder i tillegg til de generelle kravene som er beskrevet i kapittel 2.
Virksomheten er ansvarlig for (krav fra Normen) | Utdypning av krav og mulige løsninger |
Sikre lovlig behandling
Se mer i Normen kap 4.1 | Helsepersonelloven § 26 er et unntak fra taushetsplikten som gir helsepersonell adgang til å gi opplysninger til virksomhetens ledelse når dette er nødvendig for å kunne gi helsehjelp, eller for internkontroll og kvalitetssikring av tjenesten. Video-, lyd- og bildeopptak som er innhentet til bruk i kvalitetssikring i medhold av helsepersonelloven § 26, kan ikke gis videre til andre eller brukes til andre formål, uten samtykke fra den enkelte pasient/bruker. |
Lagring og deling |
|
Ivareta taushetsplikten
Se mer i Normen kap. 4.2.1 |
|
Informasjon til pasient om bruk av video til veiledning/ opplæring Se mer i Normen kap. 4.2.2 | Grad av informasjon som kreves i dette tilfellet vil variere, avhengig av hvilke type medier som brukes, samt av hvor inngripende selve opptaket anses for å være. For at et samtykke skal anses som informert, stilles det høye krav til informasjonen som gis. Det må stilles strengere krav til informasjon dersom det er snakk om å benytte et videoopptak fra en terapisituasjon, enn dersom det er snakk om opptak som viser armbevegelser i forbindelse med opptrening hos fysioterapeut. |
