Bakgrunn
Video, lyd og bilde brukes i stadig økende grad i helse- og omsorgssektoren.
Det kan være aktuelt i en rekke sammenhenger, blant annet i forbindelse med pasientbehandling, dokumentasjon, opplæring, undervisning, veiledning, kvalitetssikring og forskning.
Bruken av video, lyd og bilde bidrar til forbedret diagnostikk, effektiv samhandling mellom involvert personell og at beste praksis, både med tanke på kliniske prosedyrer og i opplæringssammenheng, blir dokumentert. Resultatet blir økt pasientsikkerhet og bedre kvalitet på tjenestene.
Personopplysningsloven sier at alle opplysninger som (direkte eller indirekte) identifiserer en person er personopplysninger. Det innebærer at ved bruk av video, lyd og bilde hvor den enkelte kan gjenkjennes, skal disse mediene håndteres i samsvar med reglene for behandling av personopplysninger.
Dette inkluderer blant annet bilder, lydopptak, videoopptak, stillbilder fra video, timebestillingen tilknyttet videoen, nettadressen dersom denne er til et privat videorom og adressen inneholder personopplysninger, logger, osv.
Helseregisterloven, helsepersonelloven og pasient- og brukerrettighetsloven har særlige regler for behandling av helseopplysninger. Når det gjelder bruk av helseopplysninger i forskningssammenheng, finnes det egne regler i helseforskningsloven.
Bruk av video, lyd og bilde vil kunne frembringe mer informasjon om den enkelte enn hva som er mulig ved muntlig eller skriftlig kommunikasjon, da det gir et rikere bilde. Avhengig av type situasjon og hvilken informasjon som deles kan slik informasjon også kunne oppleves mer belastende.
Det vil også kunne være mer arbeidskrevende for virksomheten å benytte video, lyd og bilde, ettersom det krever særskilte systemer, rutiner og kompetanse. Dette vil være tema for store deler av veilederen.
Personvernet skal ivaretas for alle grupper i helse- og omsorgssektoren, blant annet pasienten selv, ansatte og pårørende. Det er derfor viktig å være bevisst på utfordringer knyttet til personvern og informasjonssikkerhet ved bruk av video, lyd og bilde.
Om veilederen
Veilederen skal bidra til at bruk av video, lyd og bilde skjer i samsvar med gjeldende krav til personvern og informasjonssikkerhet. Veilederen skal også være et praktisk hjelpemiddel når virksomhetene benytter video, lyd og bilde.
Veilederen omtaler grunnregler og hovedprinsipper for bruk av video, lyd og bilde. Disse retter seg mot alle virksomheter i helse- og omsorgssektoren som skal ta dem i bruk. Helselovgivningens alminnelige regler for behandling av helse- og personopplysninger gjelder også ved bruk av video, lyd og bilde. I tillegg kommer særlige personvernutfordringer knyttet til bruk av video, lyd og bilde.
Veilederen har søkelys på bruk av video, lyd og bilde i forbindelse med
- ytelse av helsehjelp
- veiledning og opplæring
- kvalitetssikring
Kapittel 2 inneholder sentrale krav i Normen for bruk av video, lyd og bilde. Disse gjelder for alle de tre ovennevnte temaene og vil være relevante for alle disse fagområdene. Det samme gjelder kapittel 3 om risiko. Kapittel 4, 5 og 6 tar for seg den særlige risikoen for den enkelte kategori.
Bruk av video vil fremheves gjennom veilederen, da det er det som representerer høyest risiko for de registrerte. Imidlertid gjelder de generelle vurderingene i veilederen, samt kravene til personvern og sikkerhet, også for bruk av både lyd og bilde. Kapittel 3.1 behandler risiko ved bruk av lyd og bilde spesielt.
Avgrensninger
Veilederen gir praktiske råd om konkrete problemstillinger innenfor de ulike feltene, men ikke svar på alle spørsmål som kan dukke opp i praksis.
Når anbefalingene i veilederen tas i bruk i virksomheten, må de tilpasses med utgangspunkt i virksomhetens konkrete behov og oppgaver, så lenge personvern- og informasjonssikkerhetsreglene etterleves.
Veilederen omhandler personvern og informasjonssikkerhet ved bruk av video, lyd og bilde av pasienter, brukere og andre som direkte eller indirekte kan identifiseres. Hvis et individ ikke kan identifiseres gjennom bruken av video, lyd og/eller bilde, er de uten personopplysninger. Bruken i seg selv vil dermed ikke omfattes av personvernreglene. Filen vil imidlertid være omfattet av regelverket dersom det lagres sammen med personopplysninger om den enkelte, f.eks. i behandlingsrettede helseregistre.
Veilederen er avgrenset til å gi anbefalinger om informasjonssikkerhet og personvern ved bruk av video, lyd og bilde. Generelle krav til informasjonssikkerhet, for eksempel i tilknytning til intern organisering og etablering av styringssystem for informasjonssikkerhet, er ikke behandlet her. For krav og veiledning om dette, se Normen og annet veiledningsmateriell.
Videre vil det ikke beskrives i denne veilederen hvorvidt ulike typer bruk av video, lyd og bilde er hensiktsmessig for spesifikke grupper av pasienter/brukere eller i en spesifikk behandlingssituasjon. Dette anses å falle innunder hva som utgjør forsvarlig helsehjelp, og må vurderes av helsepersonell i hvert enkelt tilfelle.
Portaler og andre løsninger der man kan kommunisere ved bruk av tekstmeldinger og lignende behandles ikke i denne veilederen. Dette er omtalt i veileder i digital pasientkommunikasjon for helse- og omsorgssektoren.
Veilederen omhandler ikke bruksområder som allmenn videoovervåkning, bruk av sikkerhetskameraer eller bruk av varslings- og lokaliseringshjelpemidler.
Tema for veilederen er bruk av video, lyd og bilde som er initiert av helse- og omsorgstjenesten, og ikke pasienter/brukeres opptak som gjøres i møte med helsetjenesten. Se åpenhetsutvalgets NOU Åpenhet i grenseland – Bilder, film og lydopptak i helse- og omsorgstjenesten, barneverket, skolen og barnehagen (regjeringen.no) for mer om disse problemstillingene.
Veilederen er ikke knyttet opp mot spesifikke leverandører eller produkter.
Forskning
Bruk av video, lyd og bilde er blitt etablerte metoder i forskning der samtaler og samspill mellom mennesker studeres. Dette er også tilfelle der samtalene dreier seg om sensitive personopplysninger, som f. eks opplysninger om helse. Den forrige versjonen av denne veilederen hadde et eget kapittel om forskning og bruk av video. Normen publiserte en veileder om forskning i 2021 og spesifikke problemstillinger knyttet til forskning blir behandlet der.
Det vil imidlertid være aktuelt å benytte de generelle delene av denne veilederen i forskningsprosjekter, da mange av de samme grunnreglene for bruk av video, lyd og bilde vil være gjeldende også innen forskning. Dette gjelder særlig elementer som skal inngå i en risikovurdering, samt organisatoriske og tekniske krav til informasjonssikkerhet.
Det er sentralt å ha klart for seg hva som er behandlingsgrunnlaget for helse- og personopplysningene. Hovedregelen ved medisinsk og helsefaglig forskning er at dette skal baseres på samtykke. Dette stiller høye krav til informasjonen til de registrerte, slik at de forstår hva de samtykker til og hvordan de kan få oppfylt sine personvernrettigheter.
Når formålet er oppfylt, og eventuelle opptak ikke lengre er nødvendige for den videre forskningen, skal disse slettes eller anonymiseres slik at de ikke lengre inneholder identifiserende opplysninger.
Om Normen
Denne veilederen er et støttedokument under Norm for informasjonssikkerhet og personvern i helse- og omsorgssektoren (Normen) som forvaltes av Styringsgruppen for Normen. Veilederen forvaltes etter Normens forvaltningsmodell
Normen skal bidra til tilfredsstillende informasjonssikkerhet og personvern i den enkelte virksomhet og i sektoren generelt. I tillegg skal Normen bidra til å etablere mekanismer og regler som sikrer at kommuner og samarbeidende virksomheter i helse- og omsorgssektoren kan ha gjensidig tillit til at behandling av helse- og personopplysninger gjennomføres på et forsvarlig sikkerhetsnivå.
For en komplett oversikt over Normens krav og andre nyttige dokumenter, se mer oversikt over Normens krav og mapping mellom ISO og Normen
Dersom du har spørsmål knytte til veilederen, kan du sende spørsmål og kommentarer til: normen@helsedir.no
Bakgrunn
Video, lyd og bilde brukes i stadig økende grad i helse- og omsorgssektoren.
Det kan være aktuelt i en rekke sammenhenger, blant annet i forbindelse med pasientbehandling, dokumentasjon, opplæring, undervisning, veiledning, kvalitetssikring og forskning.
Bruken av video, lyd og bilde bidrar til forbedret diagnostikk, effektiv samhandling mellom involvert personell og at beste praksis, både med tanke på kliniske prosedyrer og i opplæringssammenheng, blir dokumentert. Resultatet blir økt pasientsikkerhet og bedre kvalitet på tjenestene.
Personopplysningsloven sier at alle opplysninger som (direkte eller indirekte) identifiserer en person er personopplysninger. Det innebærer at ved bruk av video, lyd og bilde hvor den enkelte kan gjenkjennes, skal disse mediene håndteres i samsvar med reglene for behandling av personopplysninger.
Dette inkluderer blant annet bilder, lydopptak, videoopptak, stillbilder fra video, timebestillingen tilknyttet videoen, nettadressen dersom denne er til et privat videorom og adressen inneholder personopplysninger, logger, osv. Helseregisterloven, helsepersonelloven og pasient- og brukerrettighetsloven har særlige regler for behandling av helseopplysninger. Når det gjelder bruk av helseopplysninger i forskningssammenheng, finnes det egne regler i helseforskningsloven.
Bruk av video, lyd og bilde vil kunne frembringe mer informasjon om den enkelte enn hva som er mulig ved muntlig eller skriftlig kommunikasjon, da det gir et rikere bilde. Avhengig av type situasjon og hvilken informasjon som deles kan slik informasjon også kunne oppleves mer belastende.
Det vil også kunne være mer arbeidskrevende for virksomheten å benytte video, lyd og bilde, ettersom det krever særskilte systemer, rutiner og kompetanse. Dette vil være tema for store deler av veilederen.
Personvernet skal ivaretas for alle grupper i helse- og omsorgssektoren, blant annet pasienten selv, ansatte og pårørende. Det er derfor viktig å være bevisst på utfordringer knyttet til personvern og informasjonssikkerhet ved bruk av video, lyd og bilde.
