Utarbeid behandlingsplan sammen med pasienten og/eller foreldrene. Informer pasienten og/eller foreldre om ulike behandlingsformer ved enheten og hva behandlingsforløpet vil innebære. Tilby kunnskapsbasert behandling, og tilpass og avklar behandlingsform- og rammer etter pasientens og/eller foreldres ønsker og behov. Vurder en egen versjon av behandlingsplan for barn, for eksempel ved bruk av tegninger. Opprett eller fortsett samarbeid med relevante instanser og start planlegging av tiden etter avslutning så tidlig som mulig (se også Evaluering av behandling).
Se Tiltakshåndboka (R-BUP) og ungsinn.no for informasjon om kunnskapsgrunnlag for ulike behandlingsformer og virksomme tiltak.
Se anbefaling fra nasjonal faglig retningslinje om Poliklinisk behandling og indikasjon for innleggelse ved behov for behandling av spiseforstyrrelser, samt Nasjonal faglig retningslinje for psykose ved behov for behandling av psykoselidelser.
Ved behandling og oppfølging av personer med store og sammensatte behov, se Veileder for oppfølging av personer med store og sammensatte behov.
Involver eventuelt andre pårørende eller barneverntjeneste dersom foreldre ikke er aktuelle samarbeidspartnere. Gjør løpende vurderinger og iverksett forebyggende tiltak der det fremkommer økt risiko for vold, voldsutsatthet, selvmord eller overdose. Sørg for at mindreårige søsken blir ivaretatt (se støttetilbud for barn som pårørende i Pårørendeveilederen).
Sørg for at behandlingsplanen inneholder følgende:
- pasientens forventninger og mål for behandlingen
- behandlingsmål og delmål
- behandlingstilnærminger og tiltak
- rammer for behandlingen (hyppighet, varighet, behov for ambulante tjenester)
- pasientens og/eller foreldres ansvar for å følge opp behandlingen
- plan for evaluering av behandlingsplan og tiltak (se evalueringspunkter)
- eventuelle aktuelle risikosituasjoner for avbrudd av behandling
- behov for kriseplan
- eventuelle tiltak i barnehage, skole, utdanning eller arbeid og eventuell plan for å fortsette eller for tilbakevending til barnehage, skole, utdanning eller arbeid
- eventuelle tiltak utenfor psykisk helsevern, som bolig, økonomi og meningsfull aktivitet og hvem som er ansvarlig for de ulike tiltakene (oppgi navn på koordinator dersom pasienten har individuell plan)
- behov for å involvere aktuelle tjenester og ha samarbeidsmøter (se Koordinering mellom kommune og psykisk helsevern for barn og unge og Barnevern – kartlegging og utredning av psykisk, somatisk og seksuell helse, tannhelse og rus)
- kriterier for avslutning
Send melding, etter samtykke fra pasienten, om klinisk beslutning og behandlingsplan til fastlegen og henviseren. Gjør dette også om det er større endringer i pasientens tilstand eller behandling.
Individuell plan og barnekoordinator/koordinator
- Vurder om pasienten har rett til barnekoordinator eller koordinator og individuell plan og informer pasienten og/eller foreldre (se Rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator, Koordinering mellom kommune og psykisk helsevern for barn og unge og Samarbeid om tjenester til barn, unge og deres familier).
- Meld fra til kommunen eller koordinerende enhet så snart som mulig, dersom pasienten har behov for individuell plan eller koordinator og ønsker oppfølging underveis i forløpet. Innled samarbeid med kommunen om tiltak.
- Inkluder relevante opplysninger fra behandlingsplan og kriseplan i den individuelle planen (IP) i samråd med pasienten.
Somatisk helse
- Avklar behov for somatiske undersøkelser (se Nasjonalt pasientforløp om ivaretakelse av somatisk helse og levevaner ved psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer).
- Samarbeid med fastlegen, kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjeneste dersom det er relevant.
Legemiddelbehandling
- Følg de faglige rådene om bruk av psykofarmaka hos barn og unge (Psykofarmaka – bruk hos barn og unge).
- Se Nasjonale faglige råd om Legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang og koble.info, som gir evidensbasert informasjon om dosering og bruk av legemidler til barn.
- Se anbefalinger fra nasjonale faglige retningslinjer ved behov for Legemiddelbehandling for pasienter med spiseforstyrrelser, eller legemiddelbehandling for personer med psykose.
For mer informasjon angående legemiddelbehandling, se Nasjonalt kompetansenettverk for psykofarmaka til barn og unge sin nettside Legemidler til barn og Nasjonal veileder for utprøvende behandling - nasjonale prinsipper.
Samarbeid med ambulante tjenester og døgntjenester
- Vurder om det er behov for behandling og oppfølging i ambulant team, FACT, FACT ung eller andre oppsøkende behandlingsteam dersom pasienten har en alvorlig tilstand og sammensatte behov.
- Vurder behov for døgninnleggelse i psykisk helsevern i samarbeid med behandlingsansvarlig i poliklinikk, pasienten og/eller foreldre.
- Avklar og journalfør hvordan pasienten skal følges opp i påvente av innleggelse, dersom det ikke er kapasitet i døgnenhet.
- Etabler et integrert samarbeid med pasienten og eventuelt pårørende, samt kommune, fylkeskommune, NAV og individuell jobbstøtte rettet mot unge (IPS ung), for pasienter som ønsker bistand til å starte på skole, utdanning eller jobb.
Planlegg overgang til psykisk helsevern for voksne eller TSB:
- Start forberedelsene for overgang til psykisk helsevern for voksne (PHV) eller til tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) tidlig i forløpet og når pasienten passerer 17 år.
- Vurder om behandlingsforløpet i psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) kan fortsette inntil fylte 23 år. Vurder ut fra faglige og relasjonelle hensyn, hvor pasienten er i forløpet og eventuelle andre forhold.
- Utarbeid en individuell overgangsplan i spesialisthelsetjenesten, i samarbeid med pasienten og familien. Involver kommunehelsetjenesten der det er aktuelt.
- Vurder behov for samarbeidsmøter i god tid før overføring. Tilrettelegg for en god prosess og overføring. La pasienten få møte den nye behandleren i god tid før overføring.
- Utpek kontaktpersoner som er ansvarlige for overgangsplanen i både PHBU og PHV eller TSB, som har god kunnskap om unges utvikling og særlige behov.
- Utarbeid en oppdatert oppsummering til pasienten selv, mottakende avdeling og/eller primærhelsetjeneste.
- Avklar hvem i pasientens nettverk som kan være en støtte i overgangsfasen.
- Sørg for at pasienten kjenner det nye stedet og gjennomfør eventuelt felles møter med behandlere fra BUP og PHV eller TSB.
Ved avbrudd i behandling:
- Tilrettelegg for at pasienten kan komme raskt tilbake til behandling dersom det vurderes nødvendig, og vurder tjenestetilbud som er bedre tilpasset pasientens ønsker og behov.
- Kontakt pasienten og eventuelt foreldre ved alvorlige tilstander og avklar årsaken til uteblivelsen.
- Vurder andre mulige tjenestetilbud, avslutning og mulighet for rehenvisning ved flere og langvarige utsettelser.
- Varsle fastlegen, henviseren, koordinator eller barnekoordinator og eventuelt foreldre dersom pasienten avbryter behandlingen og behandlingen avsluttes.
- Vurder om det er grunnlag for bekymringsmelding til barneverntjenesten (se Helsepersonelloven § 33 og Rundskriv til helsepersonelloven).
- Vurder samarbeidsmøte mellom pasienten og/eller foreldre, psykisk helsevern og kommunale tjenester som psykisk helsetjeneste, pedagogisk psykologisk tjeneste, helsestasjon- og skolehelsetjeneste, barnevern og fastlegen ved behov.
