Kartlegging skal gjøres av personer som har fått tilstrekkelig opplæring i det å avdekke og kartlegge selvmordsrisiko. Kartlegging av selvmordsrisiko innebærer å spørre konkret om selvmordstanker, planer og tidligere selvmordsforsøk. Kartleggingen skal baseres på aktuell psykisk tilstand og kunnskap om kjente risikofaktorer for selvskading og selvmord (57).
En kartlegging bygger ikke bare på samtalen med personen, men også på observasjoner av personens atferd. Kartleggingen har til hensikt å avdekke faktorer som bidrar til å øke selvmordsrisiko, slik som for eksempel opplevd tap, rusmiddelbruk eller psykisk lidelse.
Hva har skjedd?
Dersom det i samtalen med personen avdekkes selvskading, selvmordstanker eller selvmordsforsøk, må personens livssituasjon kartlegges. Hovedregelen er at kartleggingen må baseres på pasientens frivillige samtykke.
Man bør samtale med personen om hendelser eller omstendigheter som kan ha utløst et ønske om å skade seg eller å dø. Dette kan for eksempel være relatert til tapsopplevelse, traumeerfaring, psykiske plager, personlige nederlag eller annet. I samtalen er følgende punkter sentrale:
- Selvmordstankene og/eller selvmordsatferden gir mening for personen selv.
- Selvmordstankene og/eller selvmordsatferden fremstår for personen som en løsning.
- Personen har det vondt. Atferden fremstår som et forsøk på å minske den psykiske smerten.
Det kan innledes til samtale rundt situasjonen ved å stille enkle spørsmål som:
- Hva har skjedd som gjør at du tenker på å dø nå?
- Vet du selv hvorfor disse tankene har kommet nå?
Det er viktig å lytte, og gi personen mulighet til å fortelle, før du går over til å diskutere løsninger på de aktuelle problemene.
Hvordan er personens tilstand?
I tillegg til kartlegging av livssituasjonen, må også personens tilstand kartlegges.
Klarer personen å føre en samtale? Er personen for eksempel:
- urolig
- apatisk
- synlig nedstemt
- mentalt fraværende
- engstelig
- forvirret
- påvirket av rusmidler
- voldelig
Disse observasjonene brukes i kartleggingen av selvmordsrisiko.
Spør direkte om selvmordstanker, planer og tidligere forsøk
Aktuelle spørsmål kan for eksempel være:
- Har du tanker om å ta livet ditt?
- Har du hatt slike tanker ofte den siste tiden?
- Er tankene der hele tiden?
- Har du stemmer i hodet som ikke er din egen? Hva sier stemmene konkret?
- Har du tenkt på hvilken måte du kan ta livet ditt?
- Har du tilgang til (metoden) nå?
Målet med kartleggingen er å vurdere om selvmordsrisiko kan være tilstede i en slik grad at personen bør vurderes av helsepersonell med tilstrekkelig kompetanse i vurdering. Dette kan være psykolog i kommunen, fastlege eller ved å henvise til vurdering i spesialisthelsetjenesten.
Videre oppfølging etter kartleggingen
Hvis kartleggingen avdekker at personen er i selvmordsrisiko, bør dette følges opp gjennom en konkret avtale uten unødvendig opphold med helsepersonell i kommunens helse- og omsorgstjeneste eller spesialisthelsetjenesten som er kvalifisert for en grundig vurdering av selvmordsrisiko. Pasienten bør motiveres til å samtykke til dette.
En slik vurdering av selvmordsrisiko innebærer å vurdere aktuell psykisk helsesituasjon hos personen sett i sammenheng med risikofaktorer for selvmord, og bør også føre til en beslutning om iverksettelse av eventuelle behandlingstiltak.
Selvskading
Hvis personen har skadet seg selv, bør omfanget av egenskaden kartlegges for å kunne avgjøre om personen bør henvises videre. Det bør kartlegges hvor etablert atferdsmønsteret med selvskading er. Demonstrasjonsfilm om kartlegging av selvskading (uio.no).
Det bør også innhentes informasjon om alvorlighetsgrad (vil ofte naturlig måtte avdekkes ved første møte), for eksempel:
- Hvor dypt har personen kuttet seg?
- Hvor mange tabletter har vedkommende inntatt?
- Behovet for snarlig tilsyn av lege eller innleggelse i sykehus
Hvis situasjonen ikke vurderes å være akutt, bør den videre kartleggingen få tak i hvordan personen skader seg, hvor lenge det har pågått, hvor ofte det skjer, selvskadingens funksjon og selvskadingens intensjon (ønske om å dø eller ikke).
Aktuelle spørsmål kan være:
- Hvordan skader du deg selv?
- Hvor dypt kutter du deg?
- Kutter du noen ganger mer eller dypere enn du hadde tenkt på forhånd? (eventuelt inntar flere tabletter, slår deg selv mer og hardere)
- Har du skadet deg selv eller gjort selvmordsforsøk tidligere?
- Når skadet du deg første gang?
- Hvor ofte skader du deg?
- Var det noe spesielt som hadde skjedd som gjorde at du skadet deg første gang?
- Hva tror du kan ha utløst at du skadet deg?
- Hva ville du oppnå med å skade deg?
- Hvilke tanker, følelser og kroppsensasjoner trigger trangen til å skade seg?
- Hvordan føler du deg før du skader deg?
- Hvordan føler du deg rett etterpå?
- Hindrer det å skade seg vonde følelser?
- Ønsker du å dø av skaden? Hvorfor?