Det er viktig å sørge for nødvendig henvisning til spesialisthelsetjenesten der pasientens behov tilsier det. Dersom den som følger opp pasient/ brukeren ikke har diagnostisk kompetanse og henvisningsrett, må det sørges for at fagperson med slik kompetanse (for eksempel fastlege eller psykolog i kommunen) vurderer og henviser personen.
Personer med langvarig og vedvarende selvmordsrisiko skal som oftest behandles i spesialisthelsetjenesten, slik det er beskrevet i de nasjonale retningslinjene for forebygging av selvmord i psykisk helsevern (5).
Forsvarlig henvisning
Forsvarlighetskravet er førende for enhver pasientkontakt. Ansvaret for forsvarlig tjenesteutøvelse ligger både på virksomhet, leder og det enkelte helsepersonell. Ansvar nedfelt i lov-, avtale- og planverk, sammenholdt med avklart oppgavefordeling i samarbeidsavtalen med spesialisthelsetjenesten, er med på å gi føringer for når henvisning skal skje.
Den formelle oppgave- og ansvarsdelingen mellom tjenestenivåene må ikke benyttes så standardisert at den enkelte pasient ikke undergis en konkret og individuell vurdering av hva som er forsvarlig behandling og oppfølging.
Det enkelte helsepersonell må aktivt bruke sin kompetanse og tilpasse samhandlingen til den aktuelle situasjonen på en forsvarlig måte. Det må søkes aktiv leder- og kollegastøtte.
Taushetsplikt
Avvei taushetsplikten mot informasjonsplikten idet personen kan være til fare for seg selv eller andre.
Behandler må vurdere hvilken informasjon som skal holdes mellom den enkelte hjelper og personen man skal hjelpe, og hva som skal deles med andre utfra de gjeldende prinsipper, som omhandler avverge og taushetsplikt. Se mer om informasjon til pårørende lengre frem.