Eldre personer med psykiske lidelser blir for det meste fulgt opp av sin fastlege og øvrige kommunale helsetjenester, uten at spesialisthelsetjenesten blir involvert. Likevel er det ofte slik at kommunal helsetjeneste vil måtte samarbeide med spesialisthelsetjenesten om behandling av noen av pasientene.
Følgende arbeidsfordeling mellom helsetjenestenivåene kan være hensiktsmessig:
- Primærhelsetjenestens oppgaver: Primærhelsetjenesten skal som hovedregel utrede og behandle eldre med psykiske lidelser. Alderspsykiatrien har ansvar for å bistå primærhelsetjenesten i denne oppgave. Psykisk helsearbeid i kommunen bør tilby utredning og behandling av eldre med psykisk sykdom på lik linje med yngre voksne.
- Psykisk helseverns oppgaver: Psykisk helsevern skal utrede og behandle eldre på lik linje med yngre voksne. Pasienter med en kronisk alvorlig sinnslidelse som blir eldre, bør fortsatt følges opp ved det DPS som har hatt oppfølgingen over tid. Dersom en slik pasient utvikler en ny psykisk lidelse i eldre år, kan alderspsykiatrien enten bistå psykisk helsevern i utredning eller overta behandlingsansvaret.
- Alderspsykiatriens oppgaver: Følgende pasientgrupper hører inn under alderspsykiatriens arbeidsoppgaver:
- Pasienter med alvorlig psykisk lidelse som debuterer etter fylte 65 år.
- Pasienter med demens og betydelige atferdsproblemer og/eller betydelige psykiske symptomer. Alder er av mindre betydning.
- Pasienter med en uavklart demenssykdom eller demens med atferdsmessige og psykologiske symptomer.
- Pasienter over 65 år med en alvorlig psykisk lidelse fra tidligere, men ingen etablert kontakt i psykisk helsevern, eller når samtidige sykdommer og/eller høy alder gjør alderspsykiatrien hensiktsmessig. (Norsk psykiatrisk forening, 2010).
I følge Prioriteringsveileder for psykisk helsevern for voksne, vil henvisninger til spesialisthelsetjenesten bli prioritert der en forventer at helsetjenesten vil være nyttig og kostnadseffektiv (Nygaard & Kårikstad, 2008).
Prioriteringsveilederen nevner spesifikt at alder kan være en faktor som kan påvirke forventningen om nytte: «Behandling og tiltak som kan bedre livskvalitet, symptom- og funksjonsnivå til de eldste, skal ikke begrenses på grunn av høy alder per se». Det er variasjon blant DPS i hvor stor grad eldre tilbys utredning og behandling. Som hovedregel, er eldre underrepresentert i DPS og behandlingsvarigheten er kortere enn for yngre voksne, og forskjellene øker jo eldre pasienten er. I den siste oversikten fra Samdata der DPS-enes kontakt med befolkningen er kartlagt for perioden 2013-2017 viser tallene at eldre gjennomgående er underrepresentert i kontakt med psykisk helsevern. (Helsedirektoratet, 2018; Helsedirektoratet & Pedersen, 2017).
Referanser
Helsedirektoratet. (2014). Sammen om mestring : veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne: et verktøy for kommuner og spesialisthelsetjenesten. In Veileder / Helsedirektoratet.
Helsedirektoratet. (2018). SAMDATA spesialisthelsetjenesten: Bruk av tjenester i det psykiske helsevernet for voksne 2013-2017. Retrieved from https://helsedirektoratet.no/Documents/Statistikk%20og%20analyse/Samdata/2018-06%20Pasienter%20og%20behandlingsaktivitet%20VOP%202013-2017.pdf
Helsedirektoratet, & Pedersen, P. B. (2017, 30.10.2017). [Personlig kommunikasjon: Andelsvis behandling av voksne i ulike aldersgrupper i DPS poliklinikk og døgn 2016].
Norsk psykiatrisk forening. (2010). Plandokument for norsk alderspsykiatri 2011-2020 (2, ed.). Oslo: Norsk psykiatrisk forening.
Nygaard, E., & Kårikstad, V. (2008). Psykisk helsevern for voksne : prioriteringsveileder. In Veileder / Helsedirektoratet.