Helsepersonell bør ta hensyn til både somatisk og psykisk helse, kognitiv fungering, sosial situasjon og bruk av legemidler når diagnostikk og utredning av psykisk lidelse hos eldre iverksettes. Ved mistanke om en psykisk lidelse hos en eldre person, skal tilstanden følges opp aktivt, og ikke bare oppfattes som en del av aldringen i seg selv.
1. Psykiske lidelser hos eldre er vanlig
Generell og kvalitetssikret informasjon om psykisk helse hos eldre og demens finnes på Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse (aldringoghelse.no) og helsebiblioteket.no
Forekomst av psykiske lidelser øker med alderen og er ulik i ulike grupper av eldre (Rosenvinge and Rosenvinge, 2003, Skoog, 2011). Forekomsten av depresjon, demens og psykose er høyere hos beboere på sykehjem enn hos hjemmeboende (Selbæk et al., 2013). Forekomst av depresjon øker mest hos de over 75 år, særlig personer med somatiske sykdommer eller blant innlagte i institusjon (Dening and Thomas, 2013). 100.000 eldre i Norge har en klinisk depresjon, hvorav 30-40 000 har en alvorlig depresjon. Anslagsvis 78 000 personer i Norge har demens (Alzheimer Europe, 2013). Mange med demens har atferdsmessige symptomer og opplever psykologiske symptomer som depresjon, apati og angst. Psykotiske symptomer og agitasjon er også vanlige (Steinberg et al., 2008).
Noen psykiske lidelser kan være spesielt vanlige og karakteristiske for denne aldersgruppen, som følger av ulike demenssykdommer og psykiske lidelser som oppstår sekundært til underliggende årsaker.
Flere forhold gjør at det er andre krav til utredning og behandling hos eldre med psykisk lidelser enn hos yngre:
- samspill mellom psykiske symptomer og somatiske sykdommer
- bruk av flere legemidler samtidig, samt mer sårbarhet for bivirkninger og skadelig samspill mellom legemidlene
- eksistensielle problemer knyttet til funksjonstap, tap av sosialt nettverk og ensomhet
- kognitiv svikt og skader i sentralnervesystemet
Psykisk lidelse hos eldre kan være vanskelig å fange opp, enten fordi symptomene presenterer seg på uvanlige måter eller fordi pasienten, pårørende eller helsepersonell kan oppfatte den psykiske lidelsen som del av aldringsprosessen i seg selv.
Referanser
ALZHEIMER EUROPE 2013. Dementia in Europe Yearbook 2013. [s.l.]: Alzheimer Europe.
DENING, T. & THOMAS, A. 2013. Oxford Textbook of Old Age Psychiatry, Oxford, Oxford University Press.
ROSENVINGE, B. H. & ROSENVINGE, J. H. 2003. Forekomst av depresjon hos eldre--systematisk oversikt over 55 prevalensstudier fra 1990-2001. Tidsskr Nor Legeforen, 123, 928-929.
SELBÆK, G., ENGEDAL, K. & BERGH, S. 2013. The prevalence and course of neuropsychiatric symptoms in nursing home patients with dementia: a systematic review. J Am Med Dir Assoc, 14, 161-9.
SKOOG, I. 2011. Psychiatric disorders in the elderly. Can J Psychiatry, 56, 387-97.
STEINBERG, M., SHAO, H., ZANDI, P., LYKETSOS, C. G., WELSH-BOHMER, K. A., NORTON, M. C., BREITNER, J. C., STEFFENS, D. C. & TSCHANZ, J. T. 2008. Point and 5-year period prevalence of neuropsychiatric symptoms in dementia: the Cache County Study. Int J Geriatr Psychiatry, 23, 170-177.
Siste faglige endring: 02. mai 2019