Helsepersonells plikt til å yte forsvarlig helsehjelp når det er den minste sjanse for å redde barnets liv, tilsier at helsepersonell både iverksetter livreddende behandling på stedet og bringer barnet til sykehus så raskt som mulig uten å vente på politiet.
Dersom lege ikke kan stadfeste dødsfall på stedet, er det lege på sykehuset som stadfester dødsfallet og så snart som mulig melder fra til politiet, se helsepersonelloven § 36 tredje ledd (lovdata.no), forskrift om leges melding til politiet om unaturlig dødsfall o.l. (lovdata.no) og Helsedirektoratets kommentarer til helsepersonelloven § 36 om meldeplikt.
Dødsfall anses som unaturlig dersom barnet av ukjent årsak dør plutselig og uventet, se nærmere forklaring av begrepet "unaturlig dødsfall" i forskrift om leges melding til politiet om unaturlig dødsfall (lovdata.no). Se nærmere i Prop. 105 L (2010–2011) - regjeringen.no. Det fremgår der at "Når spedbarn eller små barn dør plutselig og uventet, vil dette regelmessig være å anse som unaturlig og politiet vil således motta melding om dødsfallet fra lege". Leges meldeplikt til politiet går i disse situasjonene foran taushetsplikten, se Helsedirektoratets kommentarer til helsepersonelloven § 36 om meldeplikt.
Politiet har plikt til å etterforske alle tilfeller der en person under 18 år dør plutselig og uventet, selv om det ikke er mistanke om noe straffbart, jf. straffeprosessloven § 224 fjerde ledd (lovdata.no).
Når barn dør plutselig og uventet, undersøkes barnet på sykehus av barnelege og deretter av lege med rettsmedisinsk kompetanse. Ved at barnet bringes til sykehuset vil innhenting av bakgrunnsopplysninger, undersøkelse av barnet og samhandling mellom ulike profesjoner, herunder politiet, kunne bidra til å belyse dødsårsaken i et helhetlig perspektiv (Quinton 2014).
Klinisk erfaring og brukernes preferanser viser at bruk av slik samhandling i oppfølging av pårørende kan bidra til å gi dem den støtten og omsorgen som er nødvendig for psykososial oppfølging, og tilsvarende for gjenlevende barn (Garstang et al 2017, Garstang et al 2018). Pårørende vil i slike tilfeller være i en sårbar og vanskelig situasjon. De kan ha behov for informasjon og støtte, både på stedet og i den videre oppfølgingen.
Ved uventet død hos barn under 4 år skal sykehuset gi foreldrene tilbud om dødsstedsundersøkelse. Formålet med tilbudet er å få sikrere informasjon om hvorfor barnet døde. Det forutsetter at det blant annet ikke er mistanke om straffbar handling, se kapittel om informasjonsplikten.
Helsepersonells rett og plikt til å varsle politiet
Helsepersonell har som hovedregel taushetsplikt om opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell, se .
Det er flere unntak fra denne hovedregelen:
- Helsepersonell på stedet har plikt til, og skal på eget initiativ, varsle politi og brannvesen dersom det er nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom, se helsepersonelloven § 31 (lovdata.no). Se nærmere veiledning i Helsepersonelloven med kommentarer.
- Helsepersonells taushetsplikt er ikke til hinder for at opplysninger gis videre når den som har rett til taushet samtykker, se helsepersonelloven § 22 (lovdata.no).
- Taushetsplikten er heller ikke til hinder for at opplysninger gis videre når tungtveiende private eller offentlige interesser gjør det rettmessig å gi opplysningene videre, se helsepersonelloven § 23 nr. 4 (lovdata.no).
Aktuelle eksempler på avveininger helsepersonellet må gjøre ved vurdering av om det foreligger unntak fra taushetsplikten:
- Er skaden allerede inntruffet – vil omfanget forverres uten varsling?
- Hvor akutt er situasjonen/hvor mye haster det? Hvor viktig er det for å avverge/avgrense skaden/skadeomfanget at varsling skjer raskt?
- Er det tid til å undersøke nærmere hvor påregnelig handlingen/skaden er, eller er det nødvendig at politiet varsles umiddelbart? Helsepersonelloven stiller ikke krav til at det sikkert skal foreligge en situasjon hvor taushetsplikten kan settes til side. Samtidig stilles det større krav til vurdering og visshet før politiet varsles dersom det ikke foreligger en akuttsituasjon som krever umiddelbar inngripen.
- Er de taushetsbelagte opplysningene nødvendige for at politiet skal kunne avverge skaden eller begrense skadeomfanget?
Helsepersonells rett og plikt til å utlevere pasientopplysninger til politiet er utdypet i felles rundskriv mellom Politidirektoratet og Helsedirektoratet, se rundskriv om helsepersonellets taushetsplikt – Rett og plikt til å utlevere pasientopplysninger til politiet (IS-9/2015). Her omtales også helsepersonells rett og plikt til å varsle politiet i nødsituasjoner.
Ved pågående livstruende vold har helsepersonell plikt til å varsle og gi politiet de opplysninger de trenger for å avverge ytterligere skade, se Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved pågående livstruende vold. Ved vold i nære relasjoner skal politiet varsles dersom helsetjenesten får melding og det er uavklart om gjerningspersonen fortsatt utøver vold.
Det kan være situasjoner der helsepersonell kan ha behov for bistand fra politiet for å ta seg inn i hus eller lokaler for at syke skal få hjelp, se nærmere veiledning i Nasjonal veileder om legevakt og legevaktsentral kap. 12 om Samarbeid og samhandlingsparter. Se også omtale av politiloven § 12 nedenfor om Politiets etterforskningsplikt.
Helsepersonell har ikke rett eller plikt til å utlevere opplysninger til politiet utelukkende for etterforskning/oppklaring av forbrytelser. Helsepersonell kan for eksempel ikke ta bilder av stedet for etterforskningsformål. Helsepersonellet vurderer ikke selv om det kan ha skjedd noe straffbart eller ikke – dette er en oppgave for politi og påtalemyndighet.
Politiets etterforskningsplikt
Politiet har etter straffeprosessloven § 224 fjerde ledd (lovdata.no) etterforskningsplikt i alle tilfeller der en person under 18 år dør plutselig og uventet, selv om det ikke er mistanke om noe straffbart, jf. leges meldeplikt til politiet etter helsepersonelloven § 36 tredje ledd (lovdata.no). Unntak gjelder kun dersom det er åpenbart at dødsfallet ikke skyldes en straffbar handling, se forskrift om ordningen av påtalemyndigheten (Påtaleinstruksen), § 7-4 (lovdata.no).
Legens melding om dødsfallet starter saken hos politiet, og den informasjonen legen kommer med vil danne grunnlaget for politiets begjæring om sakkyndig likundersøkelse etter straffeprosesslovens bestemmelser. Etterforskningens videre opplegg vil variere fra sak til sak.
Foreligger det innledningsvis opplysninger som trekker i retning av at det kan ha blitt begått en straffbar handling i tilknytning til dødsfallet, kan etterforskning settes i verk etter straffeprosessloven § 224 første ledd. Omfang og opplegg av etterforskningen, herunder om det er aktuelt med åstedsundersøkelse, ransaking, beslag og pågripelser vurderes av politiet ut fra opplysningene i den enkelte sak.
Det følger av politiloven § 12 tredje ledd at politiet kan bane seg adgang til hus, rom eller annet lokale for å ettersøke bortkomne eller hjelpe syke, tilskadekomne eller andre som er – eller antas å være, ute av stand til å ta vare på seg selv, når omstendighetene gir grunn til å frykte at vedkommendes liv eller helse kan være truet. Av fjerde ledd fremgår at tiltak som nevnt i tredje ledd også kan settes i verk når en person er eller må antas å være død.
Av Prop. 105 L (2010–2011) om Endringar i straffeprosesslova mv. (etterforskingsplikt mv.) (regjeringen.no) pkt. 3.3 Særlig om undersøkelser på steder hvor personer finnes omkommet fremgår:
Det følger av politiloven § 12 tredje ledd at politiet har adgang til å ta seg inn på steder for å ettersøke bortkomne eller hjelpe syke, tilskadekomne eller andre som er eller antas å være ute av stand til å ta vare på seg selv når omstendighetene gir grunn til å frykte at vedkommendes liv eller helse kan være truet. Det samme gjelder hvis det er behov for å undersøke om en person er død, for eksempel fordi ingen har oppnådd kontakt med vedkommende over lang tid.
For at politiet skal ha adgang til å ransake boligen hvor en person er funnet død (uansett alder), kreves at lovens vilkår for bruk av et slikt tvangsmiddel (blant annet skjellig grunn til mistanke om et straffbart forhold) er oppfylt, og den nødvendige prosedyre er fulgt, jf. straffeprosessloven § 192 flg.
Når politiet rykker ut til hus fordi de blir varslet om at noen har dødd, vil de som regel slippes inn frivillig av dem som bor i huset. Selv om de pårørende slipper inn politiet frivillig, har politiet ikke adgang til å ransake huset uten at lovens vilkår for bruk av slikt tvangsmiddel (blant annet skjellig grunn til mistanke om straffbart forhold) er oppfylt, og den nødvendige prosedyre er fulgt. Sakkyndig gransking av hus eller annet privat område kan skje når vilkårene for ransaking eller annen undersøkelse etter reglene i straffeprosessloven kapittel 15 er oppfylt, jf. straffeprosessloven § 156 […].
Disse bestemmelsene ble ikke endret i forbindelse med innføringen av politiets etterforskningsplikt ved uventet barnedød. Politiets adgang til undersøkelser på steder hvor personer finnes omkommet, og hvor det ikke foreligger mistanke om straffbare forhold, avhenger derfor av at politiet blir sluppet inn frivillig eller at det døde barnet fremdeles er på åstedet.
Se nærmere omtale av politietterforskning i veileder om informasjon til pårørende i forbindelse med obduksjon og forskning ved dødsfall hos barn, kapittel 7. Se også rapport fra politiet om Alvorlig vold mot små barn (nhri.no).
Forskningsgrunnlag
- Søkestrategi
- Dokumentasjonsark