8. Bakgrunn, metode og prosess

Bakgrunn

Nasjonal veileder for informasjon til pårørende i forbindelse med obduksjon og forskning ved dødsfall hos barn ble første gang publisert 10. mars 2016.

I 2022 besluttet Helsedirektoratet at det skulle gjøres en avgrenset revisjon av veilederen, se rådet i kapittel 6, publisert 2025. Bakgrunnen for denne beslutningen var at veilederen hadde uklare og motstridende føringer til om helsepersonell ved uventet, mulig barnedødsfall utenfor helseinstitusjon, burde vente til politiet hadde vært på stedet før barnet ble bragt til sykehus. Hensikten med revisjonen har vært å klargjøre dette. 

Veilederen viste til rundskrivet "Plutselig, uventet død i spedbarnsalder - krybbedød; rutiner og oppfølgning" (IK-22/92, Statens helsetilsyn) som oppheves ved denne revisjonen. Relevante momenter fra rundskrivet er innlemmet i kapittel 6. 

I forbindelse med revisjonen er veilederen tilpasset nytt elektronisk format. Tidligere forord, fotnoter og referanser er innarbeidet i løpende tekst.  

Hensikt med veilederen

Veilederen har til hensikt å bidra til å hindre uønsket variasjon og sikre god kvalitet i tjenesten. Veilederen skal hjelpe helsepersonell til å gi god og tilpasset informasjon om hvorfor det er nødvendig med obduksjon, de ulike trinnene i obduksjonsprosessen og hva som skjer med biologisk materiale som tas ut under obduksjonen. De må også informere om retten til å kunne reservere seg mot medisinsk obduksjon og mot at uttatt biologisk materiale brukes til forskning.

Innholdet er tilpasset informasjon til foreldre i de tilfeller der foster (ufødt barn frem til uke 22) eller barn (barn i alder 0 til 18 år) dør og det er aktuelt med medisinsk obduksjon eller rettsmedisinsk obduksjon. Informasjonen vil også være relevant for helsepersonell som skal gi informasjon til pårørende der avdøde er eldre enn 18 år. 

Virksomheten må sørge for at helsepersonell får opplæring og trening i slik kommunikasjon.

Målgruppe

Informasjonen i veilederen om rettsmedisinske obduksjoner, forskning og reservasjonsrett, er først og fremst rettet mot helsefaglig personell i sykehusenes barneavdelinger og personell tilknyttet arbeid med obduksjon av barn. 

Målgruppe for rådet i kapittel 6

Rådet er i hovedsak rettet mot helsepersonell. Det vil også kunne være aktuelt for annet personell og andre virksomheter.

Grad av normering

Slik brukes begrepene "skal", "bør" og "kan" til å angi grad av normering i teksten:

• "skal" brukes der innholdet er regulert i lov eller forskrift, eller når anbefalingen/rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å gjøre som anbefalt
• "bør" eller "anbefaler" er en sterk anbefaling/råd som vil gjelde de aller fleste
• "kan" eller "foreslår" er en svak anbefaling/råd der ulike valg kan være riktig

Rettslig betydning

Helsedirektoratet skal utvikle, formidle og vedlikeholde normerende produkter, det vil si nasjonale faglige retningslinjer, nasjonale veiledere, nasjonal faglige råd og pasientforløp, som understøtter målene som er satt for helse- og omsorgstjenesten. 

Nasjonale anbefalinger og råd skal baseres på kunnskap om god praksis og skal bidra til kontinuerlig forbedring av virksomhet og tjenester, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 7-3 (lovdata.no), helse- og omsorgstjenesteloven § 12-5 (lovdata.no) og folkehelseloven § 24 (lovdata.no). Det er et ledelsesansvar å sørge for at anbefalinger og råd i nasjonale faglige retningslinjer, faglige råd og veiledere implementeres i virksomheten, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (lovdata.no). 

Nasjonale faglige retningslinjer, råd og veiledere er med på å gi forsvarlighetskravet et innhold, uten at anbefalingene er direkte rettslig bindende. Anbefalinger/råd utgitt av Helsedirektoratet er faglig normerende for valg man anser fremmer kvalitet, god praksis og likhet i tjenesten på utgivelsestidspunktet. Dersom tjenestene velger en annen praksis enn anbefalt, bør dette være basert på en konkret og begrunnet vurdering som dokumenteres, jf. pasientjournalforskriften § 6, bokstav g (lovdata.no). 

Anbefalinger og råd i nasjonale faglige retningslinjer, faglige råd og veiledere må forstås i lys av grunnleggende helserettslige plikter og rettigheter. Sentrale plikter for helsepersonell er plikten til forsvarlig tjenesteyting, taushetsplikt, dokumentasjonsplikt og opplysningsplikt. I tillegg skal pasient- og brukerrettigheter ivaretas, blant annet rett til informasjon og medvirkning og reglene om samtykke til å motta helsetjenester. Kommunikasjon må være tilpasset mottakerens forutsetninger relatert til alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn m.m.

Helsedirektoratets roller, finansiering og høring

Helsedirektoratet er et fag- og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Utredningsinstruksjonen (lovdata.no) legger krav for utredninger i staten, inkludert utarbeidelse av normerende produkter. Veileder til utredningsinstruksen (dfo.no) gir en veiledning til og nærmere beskrivelse av statlige utredninger.

Helsedirektoratet er et statlig myndighetsorgan som er helfinansiert via statsbudsjettet. Når fagpersoner og klinikere inviteres til deltakelse i arbeidsgrupper og referansegrupper, er hovedregelen at det ikke gis godtgjørelse for deltakelse hvis personen er offentlig ansatt. Praksis om godtgjøring i Helsedirektoratet bygger på veiledende bestemmelser i Statens personalhåndbok, men med presiseringer og utfyllende bestemmelser tilpasset Helsedirektoratets behov for ekstern bistand.

Høring av rådet i kapittel 6

Utkastet til rådet har vært på høring i tre måneder, som er normal høringsfrist, jf. veileder til utredningsinstruksen (dfo.no). Høringen var åpen for alle via Helsedirektoratets nettside. Informasjon om høringen ble i tillegg sendt til antatte interessenter. Alle høringssvarene ble gjennomgått i Helsedirektoratet før publisering. Det endelige produktet er besluttet av helsedirektøren.

Helsedirektoratet står ansvarlig for innholdet i den nasjonale faglige veilederen.

Kunnskapsbasert tilnærming 

Nasjonale anbefalinger og råd har en kunnskapsbasert tilnærming (Helsedirektoratet, 2012). Det innebærer at forskningslitteratur, klinisk erfaring og brukererfaring på en systematisk måte vurderes opp mot ønskede og uønskede konsekvenser av et tiltak, jf. veileder for utvikling av kunnskapsbaserte retningslinjer. På områder der det er funnet mindre forskningsbasert kunnskap og/eller overføringsverdien fra internasjonal til norsk helsetjeneste er lav, blir klinisk kunnskap og brukerkunnskap tillagt større vekt. 

Forskningsgrunnlaget for rådet i kapittel 6

I forbindelse med utarbeidelse av rådet utførte bibliotek for helseforvaltningen et systematisk litteratursøk med søkestrategi og dokumentasjonsark, se rådets begrunnelse.

Arbeidsformen ved utarbeidelse av rådet i kapittel 6

Arbeidet har vært ledet av Helsedirektoratet. En bredt sammensatt arbeidsgruppe har i løpet av prosessen bidratt med innspill.

I tillegg har avdeling beredskap bistått prosjektgruppen underveis i arbeidet.

Habilitet

Arbeidsgruppemedlemmer har fylt ut Helsedirektoratets habilitetsskjema. Intellektuelle eller finansielle interesser som potensielt kan påvirke arbeidet er lagt frem for de andre deltakerne i arbeidsgruppen. Ingen interesser med konsekvenser for deltakelse i arbeidet er identifisert. 

Det er sjelden deltakere ekskluderes fra Helsedirektoratets retningslinjeutvikling på grunn av inhabilitet. Helsedirektoratet ønsker bidragsytere med ulike ståsted inn i arbeidet for diskusjoner som kan bidra til fagutvikling. Det etterstrebes faglig enighet, men det foretas ingen avstemninger i arbeidsgruppene. Eventuell dissens omtales her i metode- og prosesskapitlet. Det endelige produktet er besluttet av helsedirektøren.